– Jeg måtte gå til gullsmeden med arvegullet for å ha råd til strømregningen.

Det sier en kvinnelig långiver i Perx, som to ganger måtte ta turen for å smelte om ringer hun aldri trodde hun skulle måtte gi fra seg. Etter tap på nærmere en halv million kroner i folkefinansieringsselskapet, fikk hun 13.000 kroner for gullet. Hos gullsmeden kom spørsmålet om hva pengene skulle brukes til.

– Betale regninger, var svaret.

Etter å ha arvet en anselig sum penger lever den kvinnelige Perx-långiveren i dag fra hånd til munn. Hun bor alene og bærer på en enda tyngre erkjennelse enn sitt eget tap:

– Det verste er at jeg, etter å ha fått god avkastning på pengene i en periode, også overtalte min far til å investere i dette. Han er 94.

Slik endte det for én av långiverne i det skandalombruste folkefinansieringsselskapet, som ble slått konkurs rett før jul.

Kvinnen er langt fra alene. De er mange som direkte, og indirekte, er svindlet av samme mann.

— Jeg forstår veldig godt at mange føler seg lurt og sviktet, sier Oslo-mannen i dag.
Les hele svaret hans lenger ned i saken. 

Forfalsket regnskaper

Blant de cirka 3.500 investorene/långiverne i Perx finnes alt fra småsparere og pensjonister til profesjonelle aktører som har satset millioner. Felles for dem er at de kan ha blitt ført bak lyset i et system som fremsto trygt, profesjonelt og kontrollert.

Det Kapital nå kan fortelle kvinnen og alle de andre som har tapt store summer etter Perx-konkursen, er at kollapsen er langt mer enn historien om en mislykket folkefinansieringsplattform. Bak fasaden ligger et systematisk bedrageri – med flere tusen rammede, direkte og indirekte, mulige straffesaker og potensielt rettslige oppgjør i mange år fremover.

Sentralt i bedrageriet står den tilsynelatende vellykkede eiendomsinvestoren, som i realiteten har levd et ekstravagant liv på kreditorenes – og Perx-långivernes – regning. 

Kapital kan nå avsløre at han har forfalsket regnskaper for et hundretalls millioner kroner, og at flere av selskapene med falske regnskaper er selskaper som Perx-kundene lånte ut penger til. 

For mange har det endt med økonomisk ruin.

Solgte trygghet til folket

Perx omtalte seg selv som «den nye måten å låne og tjene penger på». Selskapet lovet en arena der långivere og låntagere kunne møtes «helt uten fordyrende mellomledd», og understreket at lånene var sikret i fast eiendom.

Ledelsen viste til at Perx var registrert hos Finanstilsynet, at revisor var BDO Norge, og at ledelsen hadde lang erfaring fra bank, finans og IT. For investorer som søkte avkastning i det som skulle være trygge eiendomslån, var signalene vanskelige å misforstå: dette var crowdfunding på sitt beste.

Småsparere med penger til utlån skulle få cirka 15 til 18 prosents rente, avhengig av prosjekt. Perx fikk fem prosent i provisjon, mens låntagerne fikk enkel tilgang til risikokapital, uten å måtte stå med luen i hånden hos landets banker.

– Perx har formidlet lån for cirka 1,1 milliarder kroner og betalt ut 130 millioner i renter, uavkortet til långivere, opplyser selskapets styreleder siden august 2024, den kjente konkursadvokaten Nils Holger Koefoed, som til daglig jobber som advokat i advokatfirmaet Ro Sommernes. 

Ingen visste hvem de lånte til

Til å begynne med var også låntagerne fornøyde. Pengene strømmet til deres eiendomsprosjekter i alt fra Oslo til Rena, Moss, Rjukan, Trondheim og Lofoten.

Systemet fungerte slik at långiverne inngikk investoravtale med aksjeselskapet Perx folkefinansiering, som på sin hjemmeside oppgir å være «registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister».

De cirka 3.500 långiverne valgte selv hvilke eiendomsprosjekter de ville investere i, ut fra en generell beskrivelse av lånebeløp og låntager som typisk kunne lyde: «Mann 54», «eiendomutvikler» eller «profesjonell eiendomsutvikler». Omtrent samtidig ble det inngått anonymiserte avtaler direkte mellom långivere og låntakere.

Pengene fra långiverne skulle sendes trygt til låntagerne via betalingsformidleren Espos Norge, som sto for både utbetaling og tilbakebetaling av lån. Dette mens sikkerhetsagenten for Perx-kundene bidro med dokumentasjon til både långivere og låntakere.

Långiverne kunne investere i en rekke ulike lån med ulike låntakere, ulik rente, ulik prioritet og ulik løpetid. Dette mens låntagerne kunne få flere lån gjennom ulike selskaper og via stråmenn, med ulik prioritet og løpetid. Og lånene kunne refinansieres. Dette gjorde at det, etter det Kapital erfarer, totalt var bare cirka 150 låntagere og lån samlet i strukturen, hvorav mange av lånene tilfalt samme låntager.

Låntagers elleville luksus

En av disse låntagerne med flere store lån i Perx-systemet er i dag «mann 55 fra Oslo», Ragnar Andreas Wormdahl. Han har det siste tiåret slått seg stort opp i eiendomsmarkedet, ikke bare i Oslo, men også andre steder i landet. Utad oser han av suksess, med patrisiervilla i femtimillionersklassen på Vinderen, hyttepalass i Hemsedal, luksusleilighet med seks soverom, havutsikt og enorm takterasse i første rekke på stranden i Cannes – og et selskapskonglomerat så stort at han har tatt i bruk det fonetiske alfabetet, og litt til, for å kunne navngi alle eiendomsselskapene sine.

Charlie Boligeiendom, Delta Boligeiendom, Foxtrot Eiendom og Zulu Eiendom er bare noen av de mange titalls aksjeselskapene han har involvert seg i de siste årene. Bare på A har han aksjeselskapene Alfa Boligeiendom, Alfa 2, Alfa Prior Eiendom og Alfa Eiendom Øst.

Dropper revisor

De fleste av Wormdahls selskaper har adresse i samme bygg på Oslo Vest: Ullern allé 20, hvor det som fremstår å være hovedselskapet, RTA Eiendom, holder til.

Men Wormdahls selskaper har også mye annet til felles – forhold Perx-långiverne ikke har hatt mulighet til å vite om. Fellesnevneren for Wormdahls selskaper er få eller ingen ansatte, driftsinntekter som aldri overstiger syv millioner kroner og en balansesum som aldri er høyere enn 27 millioner. 

Typisk årsak? Selskapene kan da velge bort revisor.

Kapitals gjennomgang viser dessuten at selskapene er påfallende tett besatt av betalingsanmerkninger.

Et av eiendomsselskapene, Kongens gate AS, har inkassosaker mot seg fra Riverty Norway, Fjellinjen, Plantasjen, Kredinor, Fortum Strøm, Malorama, Bærum Bilutleie, Asker Maskin og Liftutleie og Berg-Hansen Reisebureau – for å nevne noen. Totalt er det snakk om 155 saker, og pengekravene bare i dette selskapet beløper seg til nesten 1,3 millioner kroner.

Hamstrer hylleselskaper

Kongens gate AS ble kjøpt av Wormdahl tidlig i januar 2025, og han tok straks styreledervervet der selv – før han sendte inn årsregnskap for selskapet i 2024. Den gang oppga Wormdahl at selskapet hadde en omsetning på drøyt én million kroner, et driftsresultat på litt over 900.000 og en egenkapital på 9,55 millioner kroner.

Da Wormdahl året etter overlot styreledervervet til en kvinne som fremstår som stråperson i en rekke av hans selskaper, hadde Kongens gate altså rukket å pådra seg inkassosaker for 1,3 millioner kroner – på ett år, i ett eneste selskap.

Kapital har solid dokumentasjon på at det samme mønsteret går igjen i titalls andre selskaper Wormdahl har vært involvert i.

Samme modus operandi finner vi eksempelvis i aksjeselskapet Nordstrandveien.

Dette selskapet ble etablert 1. august 2024 og senere kjøpt av Wormdahl som et tomt aksjeselskap fra en profesjonell tilbyder av såkalte hylleselskaper – en bransje med et titalls aktører her i landet, alle med autorisasjon fra Finanstilsynet. Et hylleselskap er et ferdig stiftet og registrert aksjeselskap som kan kjøpes av kunder som ønsker å spare tid og bryderi ved å slippe opprettelse og registrering selv, fullt lovlig.

Norgesrekord i inkassosaker?

Skraib er et av selskapene som selger slike nye, tomme aksjeselskaper. Når selskapene opprettes, får de gjerne navn som SKRB018 AS – som er navnet aksjeselskapet Nordstrandveien opprinnelig ble registrert under i 2024. 

Deretter gjentar mønsteret seg: Wormdahl kjøper selskapet, overtar som styreleder, gir det nytt navn – og påfører det en liste med inkassosaker lang som køen til skifteretten.

Sist Kapital gjorde opp status for Nordstrandveien, hadde selskapet 82 inkassosaker på til sammen 914.320 kroner. Samtlige var pådratt i løpet av et drøyt år, før Wormdahl igjen hadde trukket seg ut og overlatt driften til den samme kvinnen.

Kapital har oppsummert betalingsanmerkningene i selskapene Wormdahl direkte kontrollerer. Der finner vi 640 betalingsanmerkninger på til sammen nærmere syv millioner kroner. Tar vi også med selskapene han har kjøpt og/eller etablert selv, men senere overlatt ledelsen av til andre – i hvert fall på papiret – stiger tallet med ytterligere 1.420 betalingsanmerkninger og inkassosaker på til sammen over tolv millioner kroner.

Totalt har Wormdahls selskaper, eller selskaper knyttet til ham og adressen Ullern allé 20, over 2.000 betalingsanmerkninger og krav mot seg på nærmere 20 millioner kroner. Etter det Kapital erfarer, er en slik betalingshistorikk over så kort tid enestående i norsk sammenheng.

Dikter opp omsetning og egenkapital

Likevel er det andre forhold ved Wormdahls forretningsvirksomhet som fremstår som enda mer oppsiktsvekkende. Påfallende mange av selskapene hans er nystartede og oppført med eksakt lik omsetning, eksakt likt resultat og eksakt lik egenkapital – flere år på rad.

Og dessuten: De står oppført med omsetning, resultat og egenkapital i det året de autoriserte tilbyderne av hylleselskapene etablerte dem – i Wormdahls tilfeller året før han selv kjøpte dem.

Wormdahl har med andre ord sendt inn regnskap til Brønnøysund-registrene for etableringsårene – med omsetning, resultat og egenkapital – for selskaper som aldri har hatt aktivitet i disse årene. 

Et av poengene med slike ferdigstiftede og -registrerte aksjeselskaper, som kan kjøpes av kunder som ønsker å spare tid og bryderi, er at det ikke har vært noen som helst aktivitet i dem. Derfor markedsføres de også som nyregistrerte og uten heftelser.

Sender inn falske regnskaper

Kapital tok derfor kontakt med Magnus Grape Løvdal i Skraib, en av de største profesjonelle tilbyderne av selskapsetableringstjenester med autorisasjon fra Finanstilsynet. Selskapets kjernevirksomhet er salg av nye, tomme aksjeselskaper til kunder som ønsker rask tilgang til et ferdig etablert selskap.

Løvdal bekrefter overfor Kapital at selskapene som Wormdahl har kjøpt av Skraib, ikke har hatt noe virksomhet i etableringsåret – det vil si, det året Wormdahl har meldt fra til Brønnøysund-registrene at de har hatt omsetning, resultat og egenkapital.

– Er du helt sikker på dette?

– Ja, bekrefter Løvdal. – Helt sikker. Kjøperne overtar alltid selskapene uten at det har vært noe aktivitet i dem.

Ifølge Løvdal ble selskapene Wormdahl kjøpte, solgt som rene hylleselskaper.

– Hele poenget med å tilby hylleselskaper, er jo at når de leveres fra oss, da har de vært ubrukt, sier han.

Med andre ord, Wormdahl har levert falske regnskaper for alle selskapene han har kjøpt fra Skraib. Også i en rekke andre selskaper han har kjøpt derfra – men også fra andre tilbydere av hylleselskaper, er det senere levert inn falske regnskaper.

Stor låntager

Så hva har Perx med alt dette å gjøre?

Kapital kan dokumentere at flere av Wormdahls selskaper med falske regnskaper, har vært låntager i folkefinansieringsselskapet. I tillegg til Nordstrandveien Eiendom, har også Kongens gate og Golf Boligeiendom levert falske regnskaper – og alle disse har fått lån av Perx.

Et stort tema blant långiverne i folkefinansieringsselskapet har vært at de ikke har fått innsyn i hva og til hvem de faktisk har lånt ut penger. Derfor har det også vært nærmest umulig for långiverne å sjekke hvilken sikkerhet de har fått for pengene sine.

Men, Kapital har funnet ut at advokat Per Harald Gjerstad, som har jobbet som sikkerhetsagent for kundene til Perx og sørget for sikkerhetsdokumenter mellom låntagerne og långiverne, har tatt pant i en rekke av eiendommene kontrollert av Wormdahl. Dette gjelder blant annet eiendommene Enebakkveien 32 i Oslo, Værlegata 11 i Moss, Peder Faldsveens vei 9-11 på Rena, Storgata 26 i Moss (også omtalt som Haffnergården), Trudvangkroken 25 på Stabekk, samt Kongens gate og Gimleveien i Moss.

Pant til over pipa?

Til sammen beløper Perx/Gjerstads pant i disse Wormdahl-kontrollerte eiendommene seg til nærmere 60 millioner kroner, men Kapital kjenner til at også andre investorer i Perx-sfæren har pant i Wormdahls eiendommer utover dette. Til sammen er Wormdahls eiendommer pantsatt med over 145 millioner kroner, etter det Kapital kan se.

Samtidig viser en oversikt over egenkapitalen i alle Wormdahls selskaper, i den grad man kan stole på noe som helst der, at de er tappet med nesten hundre millioner kroner bare fra 2023 til 2024. Ved inngangen til 2025 var det på papiret kun igjen 101 millioner kroner i alle selskapene, men dette er bokførte verdier som altså er høyst usikre.

Etter det Kapital erfarer, har Wormedahl også et lån på cirka 50 millioner kroner i Bank Norwegian. Legger vi til et berg av inkassosaker på omtrent 20 millioner kroner, er det tvilsomt om det vil bli noe som helst igjen til Perx’ långivere.

– Ufint med fotografering

Med en voksende haug av betalingsanmerkninger, falske regnskaper, selskaper som fremstår som tappet for verdier, svakt sikrede Perx-lån og nye selskaper etablert i utlandet, oppsøker Kapital Ragnar Andreas Wormdahl på kontoret til hovedselskapet hans, RTA Eiendom i Ullern allé, hvor også alle de andre selskapene hans holder til, for å få hans versjon.

Da vi først ankommer kontoret, får vi beskjed om at Wormdahl er ute på befaring i Enebakkveien sammen med en arkitekt. En knapp halvtime senere er han tilbake. Han møter oss i døren.

Kapital konfronterer ham med det som kan være norsk rekord i antall betalingsanmerkninger, og med hvor mye han har lånt gjennom Perx-systemet.

– Det har jeg ikke noen kommentar til.

– Hvorfor ikke?

– Det er mellom oss og partene. Men hvorfor tar dere bilder av meg når jeg ikke vil det?

Kapital svarer at dette er en sak av offentlig interesse, og at den handler om falske regnskaper og mange mennesker som kan ha tapt store penger.

– Jeg synes det er ufint når jeg ikke vil bli tatt bilde av.

Da Kapital konfronterer Wormdahl med at investorene som har tapt sparepengene sine, neppe oppfatter saken som mindre ufin, setter Wormdahl punktum for møtet.

– Jeg tror vi avslutter samtalen nå. Send meg spørsmålene på e-post.

Finanstilsynet er kritisk

Et stort problem med virksomheten til Perx, er at det ikke bare er Wormdahl som nekter innsyn i de folkefinansierte lånene.  Heller ikke styreleder Nils Holger Koefoed ønsker å opplyse noe som helst om hvem de har lånt ut penger til, hva de konkret har lånt ut penger til og hva slags sikkerhet de har.

Långiverne blir dermed satt i limbo, uten å vite noe som helst om hva som skjer videre med lånene/investeringene deres.

Hvordan kan egentlig Finanstilsynet godkjenne en slik modell i Norge?

– Perx er ikke registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister, opplyser seksjonsleder Jo Gjedrem i Finanstilsynet i en epost til Kapital – stikk i strid med hva Perx selv skriver på sin hjemmeside.

– Perx var tidligere registrert som låneformidler. Da ny lov om låneformidling trådte i kraft i 2023, måtte foretak som var registrert under den tidligere ordningen søke om ny registrering. Perx kunne fortsette driften i overgangsperioden og senere mens Finanstilsynet behandlet søknaden. Etter at Finanstilsynet avslo søknaden fra foretaket 27. november 2025 har Perx ikke hatt tillatelse til å drive slik virksomhet. Foretaket har, som kjent, etter dette gått konkurs, skriver Gjedrem.

– Etter at den nye låneformidlingsforskriften trådte i kraft 1. juli 2024, var det da lov å drive låneformidling uten at långiverne visste hvem låntager var?

– Etter Finanstilsynets vurdering følger det av finansavtaleloven at låneavtalene skal inneholde opplysninger om långivers og låntakers identitet, bekrefter Gjedrem i Finanstilsynet.

– Tar Finanstilsynet kritikk på at det tok veldig lang tid å stoppe virksomheten til Perx, slik at mange långivere fortsatte å låne ut via folkefinansieringsplattformen – og dermed har blitt påført store tap?

– Finanstilsynet er avhengig av å motta tilstrekkelig opplysninger til å avgjøre om foretaket kan registreres. Finanstilsynet mener Perx på en rekke spørsmål har oppgitt uklar, mangelfull og til dels villedende informasjon. Dette førte til en uvanlig lang saksbehandlingstid, svarer Gjedrem.

– Har ikke spilt med åpne kort

I Moss har Moss Avis tidligere satt et kritisk søkelys på Wormdahls eiendomsvirksomhet i byen, blant annet knyttet til Kongens gate 30 og kommunale reaksjoner mot ulovlig utleie der, samt ubeboelige forhold i Gimleveien 15, hvor tre beboere ble anbefalt av sin fastlege å flytte fra. Fire beboere fikk ny bolig etter funn av mugg og sopp.

 Og nettavisen E24 har tidligere avslørt at en Perx-investor gikk inn i et lån basert på opplysninger om at låntageren var en «familiefar på 55 år, med erfaring fra eiendomsutvikling», og at lånet var sikret i en bolig verdsatt til 21,8 millioner kroner. Perx-investoren forklarte at det var den tilsynelatende lave belåningsgraden og inntrykket av en erfaren eiendomsutvikler som fikk ham til å investere. Da lånet senere gikk i mislighold, og boligen måtte selges, kom realitetene for dagen: Eiendommen ble solgt for 7,5 millioner kroner mindre enn Perx tidligere hadde opplyst, og mannen som låntager trodde var en eiendomsutvikler, viste seg også å jobbe som taxisjåfør. 

– Jeg føler meg lurt. Perx har ikke spilt med åpne kort, sa investoren.

Tilsvarende har E24 avslørt at Perx oppga en bolig i Høyanger til å være verdt 2,6 millioner kroner da en mann fra Sandefjord lånte én million kroner fra småsparere gjennom plattformen. Da lånet senere ble misligholdt og boligen ble tvangssolgt, viste det seg at huset gikk for 290.000 kroner – 2,3 millioner kroner under verdien investorene var blitt forespeilet. Boligen var dessuten kjøpt på tvangssalg for 650.000 kroner bare et halvt år før låneopptaket, og en lokal megler beskrev huset som et rent oppussingsobjekt. Eiendomsmegler Randi Vigdal sa til E24 at verdivurderingen fremsto som «ren svindel». Perx avviste det, men forklarte overfor avisen at den oppblåste verdsettelsen skyldtes en «menneskelig feil».

Lån pakkes om 

Kvinnen Kapital har snakket med, kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av at samme lån pakkes inn på forskjellige måter. 

– Jeg gikk inn i et lån til «mann 44 år». I neste lån var den samme mannen blitt til «eiendomsutvikler». Og neste gang der igjen, hadde han mange lån som var splittet opp, så da var samme mann blitt til «en erfaren eiendomsutvikler». I realiteten fremsto dette som refinansiering av samme lån. Det som er virkelig ille, er at vi ikke får innsyn i noen ting. Vi får ikke engang se pantet. Det som i realiteten fremstår som flere ulike låntagere, kan i praksis være samme person.

Nettopp det er frykten hva gjelder Wormdahl. Det er mye som tyder på at han har levd over evne, på kreditorenes regning, og etterlater seg lite av verdier hjemme i Norge. 50-millionersvillaen i Slemdalsveien er, etter å ha blitt gjenstand for usedvanlig mange utleggsforretninger, besluttet tvangssolgt. 

Hytta i Hemsedal, også den med en lang rekke heftelser, ligger ute til salgs på Finn.no for 25 millioner kroner. Og leiligheten på stranden i Cannes er til salgs for 3,5 millioner euro, eller nærmere 40 millioner. Det fremstår som om det meste av det Wormdahl har hatt av eiendeler, offisielt kan være i ferd med å forvitre. 

De siste årene har imidlertid Wormdahl bygget opp forretningsvirksomhet i utlandet. Blant annet har han registrert selskapene Growth Estate Ltd., Bravo Eiendomsdrift Ltd. og Ekko Eiendomsdrift Ltd. i Companies House i London.

En annen person Kapital har snakket med, som har inngående kjennskap til saken, frykter at Wormdahl har gått igjen som låntaker i svært mange av Perx-lånene – antagelig for mer enn 100 millioner kroner, eller drøyt en tidel av hele utlånsporteføljen til Perx.

– Mangler sidestykke i norsk sammenheng

– Det som er så spesielt i denne saken, er at vi småsparere har investert alt fra 50.000 til flere hundre tusen kroner. Og så er det seriøse, store aktører som har investert millioner – og tilsynelatende tapt det meste, sier kvinnen som uttaler seg i innledningen til denne saken.

En annen investor, som risikerer å tape opp mot et par millioner kroner på det som nærmest har blitt en folkeruineringsplattform, utdyper det slik:

– Dette har alle kjennetegnene på en gedigen refinansieringspyramide, forteller han. 

– Med 3.500 skadelidende långivere mangler denne saken sidestykke i norsk sammenheng. Nye investorer har finansiert tilbakebetaling av lån og renter til tidligere investorer og uten å vite det dekket opp tap fra svært mange insolvente låntakere som aldri skulle fått lån. Falske regnskaper, oppblåste verdivurderinger, pant som ikke er verdt papiret det er skrevet på. Mer enn en milliard kroner synes å ha rent gjennom systemet uten reell hvitvaskingskontroll – og ingen førte tilsyn. Ingen slo alarm. 

Var det i det hele tatt noen voksne hjemme?