Med over 136 milliarder som forvaltes på vegne av norske sparere i fond må søkelyset rettes mot forvaltning, mener Bernt Bangstad, styreleder i interesseorganisasjonen Aksjonærforeningen.– Det forvaltes i dag midler for over en million småsparere i Norge, og næringen er blitt en lukrativ bransje, forteller Bangstad.Styrelederen mener mye tyder på at det har blitt for lett å tjene penger på forvaltning av folks sparepenger i aksjemarkedet.– At enkelte «aktive forvaltere» kan belaste sine kunder med honorarer som er fem til seks ganger så høye som indeksforvalternes, uten å prestere en bedre avkastning over tid, er et sterkt tegn på dette, sier Bangstad.Det er likevel vanskelig å bebreide næringen for å utnytte publikums betalingsvilje fullt ut, ifølge Bangstad. Problemet ligger i hvordan kostnadsaspektet ved fondssparing effektivt blir underkommunisert til den jevne fondssparer.– Jeg tror at aksjefond, riktig priset, kan være et glimrende spareprodukt. Vi er ikke ensidig negative til aktivt forvaltede fond selv om et enstemmig akademia er nettopp det, fortsetter Bangstad.Problemene oppstår når de «aktive fondene» i realiteten forvaltes som et indeksfond, såkalte skapindeksfond. Denne problemstillingen har skapt kraftig debatt i Sverige.– Skapindeksfond som prises som aktiv forvaltede fond er ren og skjær svindel. Verken mer eller mindre. I Sverige ble det nylig avdekket at sparere har betalt Swedbank flere milliarder over 10 år for «aktiv» forvaltning som viser seg å være så passiv at sjansen for aktiv meravkastning er tilnærmet lik null, forteller Bangstad.Nå vurderer et stort antall svenske småsparere erstatningssøksmål. Om skapindeksfond er et problem i Norge er imidlertid vanskelig å avsløre for den jevne sparer.Det er i dag langt på vei full konkurranse mellom aksjefondene når det gjelder å tiltrekke seg nye kunder. Dette er blant annet uttrykt ved at de færreste fond krever gebyrer ved kjøp av andeler. Sparernes milliarder forvaltes derimot uten nevneverdig konkurranse.– Forbrukerne hindres av skattereglene, forteller Bangstad, og utdyper:– Siden skattelovens fritaksmetode ikke kan benyttes av personlige sparere oppstår det for disse en innlåsingseffekt som slår bena under pris som konkurransefaktor.Forklaringen ligger i at den som ønsker å selge andeler i et fond til fordel for et annet fond som oppfattes som bedre eller billigere, hindres av skattereglene. Finansdepartementet har til vurdering et forslag initiert av Aksjonærforeningen som vil fjerne innlåsingseffekten, og dermed skape sunnere konkurranse fondene i mellom.Forvaltningshonorarene til de enkelte aksjefond blir ikke belastet den enkelte andelseier, men betales av fondet selv. Honoraret reduserer imidlertid fondets verdi og det er til syvende og sist andelseierne som betaler, naturlig nok.– Problemet ligger i hva andelseierne faktisk betaler. Selv om det er lite som er mer relevant for en andelseier fremkommer ikke dette noen steder, hverken gjennom faktura, kvittering eller årsoppgaven til fondet, forteller Bangstad.Styrelederen i Aksjonærforeningen spør seg om hvorfor dyktige forvaltere skal tåkelegge det faktum at de tar seg godt betalt når de leverer gode resultater.– Tåkelegging av kostnadsbildet er en åpenbar konkurransehemmer, men ikke forbudt. Gjeldende forskrift bør endres slik at andelseierne får løpende informasjon også rundt forvaltningshonoraret.Også her har Aksjonærforeningen en henstilling til vurdering. Det har imidlertid blitt snakket om en endring rundt dette hos Finanstilsynet i en årrekke uten at det har blitt noe av.Den langsiktige meravkastningen, mer enn forvalteres dyktighet, har gitt mange sparere en hyggelig uttelling, og er mye av grunnen til få krav og kritiske spørsmål fra andelseierne skal man tro Bangstad.– Det burde de gjøre, for det gjør de ressurssterke investorene. De benytter fritaksmetoden, får nøye spesifisert hva de betaler for og lures aldri eller sjelden inn i skapindeksfond. I tillegg nyter de stordriftsfordeler, som for eksempel betydelig lavere honorarer. Fakta: Rådyr sparing Mandag skrev Finansavisen om de fire aktiv forvaltede fondene DNB Norge, DNB Norden (IV), Nordea Avkastning og Odin Finland, med tilsammen 12 milliarder kroner til forvaltning, som har levert mindreavkastning de siste fem årene... 1,4 millioner privatpersoner har plassert 140 milliarder kroner i ulike verdipapirfond hos 20 forvaltere, viser tall fra Verdipapirfondenes Forening. Av disse er 87 milliarder plassert i aksjefond... I en tid med børsoppgang har kundene fått mer enn bankrenten på sin sparing i fondene, men meravkastningen har uteblitt i flere avfondene. .. Gjennomsnittlig forvaltningshonorar for alle fondene ligger på over 1,5 prosent, noe som betyr at forvalterne totalt drar inn over en milliard hvert år uten nødvendigvis å ha resultater å skryte av. Fakta: Dette er AksjonærforeningenRepresenterer og bistår private aksjonærer, og ivaretar småaksjonærers interesser... Avholder konferanser, kurs og foredrag, og utgir tidsskriftet «Aksjonæren».