Skøyen på Oslos vestkant har lenge vært et sentrum for næringsvirksomhet men har ikke hatt så altfor mange spisesteder som egnet seg for å ta med lunsjgjester. Det var derfor mange her som gledet seg da Torstein Tvenge åpnet en ny mathall med den tilhørende restauranten Maschmanns Matmarked.Stedet ble testet like etter at det åpnet i 2012 og fikk en sekser på terningen. Lunsjguiden er nå ute for å se om restauranten fortsatt kan forsvare toppkarakteren.De to anmelderne trasker gjennom den store delikatessebutikken som bugner av kjente og mindre kjente råvarer, før de kommer inn i restauranten. Der blir de møtt av en blid og imøtekommende servitør som står og skjærer skiver av en rådyr utenlandsk spekeskinke.– Hej, smiler han.– Har dere bestilt bord?– Eh, nei. Trenger vi det? spør Long.– Mhm … Da må jeg først se hva jeg kan gjøre, sier han og forsvinner med en bekymret fold i pannen.Like etter er han tilbake, nå med et smil.– Nå var dere heldige, sier han og viser dem til et tomannsbord.Det står mange ledige bord rundt dem, men det skal snart endre seg. Det er ennå litt før lunsj, men etter noen minutter begynner det å renne på med folk. Snart er hvert bord opptatt, og en forventningsfull summing fyller luften i det trivelige restaurantlokalet.Etter antrekket å dømme, jobber flertallet av gjestene på ett eller annet kontor like i nærheten.De får menyene i hende nesten med en gang. Short blir sittende og lese gjennom listen, mens Long tar en kort kikk og legger så fra seg menyen.– Du kan jo gjette hva jeg skal ha, sier hun.– La meg se. Jeg tipper noe som inneholder kalvekjøtt, tunfisk og kapers …? sier Short.– Riktig. Jeg må selvsagt teste vitello tonnato. Men vi kan godt ta den som en forrett på deling, hvis du vil.Longs nyutnevnte livrett kommer på bordet bare et par minutter, sammen med en skål hjemmebakt brød.Long tar en bit og himler med øynene.– Mmm…! Denne var da ekstremt god også, mener hun.Vitello tonnato er tynne skiver av stekt kalvekjøtt i kombinasjon med en majones-basert saus med tunfisk, en overraskende god kombinasjon om du ikke har smakt det før. Maschmanns versjon av den italienske klassikeren er overdynget med parmesanost, ruccola-salat og en tykk saus med synlige biter av tunfisk.– Men pleier ikke kjøttet å være litt rødere? innvender Short.– Neida. Denne var helt perfekt, fastslår Long– Hvis dette var den eneste retten vi skulle spise, så hadde jeg gladelig gitt en femmer eller sekser, sier hun henrykt mens hun sikrer seg den siste skiven av kalvekjøtt.Men dessverre for Maschmanns slutter ikke måltidet her. De har også bestilt hamburger med kjøtt av urfe, og dagens fisk som kelneren sa var pannestekt kveite med smørdampet spisskål, pinjekjerner, granateple og soyanøttesmør.Begge kommer på bordet bare noen sekunder etter at forretten er ryddet bort.– Det var da usedvanlig raskt levert, sier Long overrasket.– Det skyldes vel at vi somlet sånn med forretten. Jeg tipper den allerede sto ferdig og ventet på oss under varmelampene der borte, sier Short, mens han tester temperaturen på salaten.Den er god og varm.De blir sittende i stillhet en liten stund mens de smaker på sine respektive retter. Ingen kommer med noen store utbrudd.Etter en stund bytter de tallerken for å prøve motpartens rett.– Du kan jo se hva du synes, sier Short.Så blir det stille en stund til.– Fisken var visst overstekt den også, sier Short.– Jepp. Og burgeren din er jo stekt så den er grå tvers igjennom. Da hjelper det ikke hvor godt kjøttet var i utgangspunktet, sier Long.– Hva er forresten urfe, egentlig? spør hun.– Det har jeg sjekket en gang før. Det viste seg at det ikke er noen bestemt kvegrase, slik man kanskje skulle tro. «Urfe» er bare et merkevarenavn som tilhører noen gårder i Trøndelag som driver kjøttproduksjon basert på noen av de gamle norske kurasene, forklarer Short.– Ur eller ikke ur. Denne burgeren smaker marginalt forskjellig fra en overstekt kjøttdeig. Tamt, uansett hvor mye bacon, ost eller kroppsvarm coleslaw man dynger på, konkluderer Long nådeløst.– Jeg vil definitivt si at din fisk er bedre enn min burger, selv om den tenderer mot tørrstekt den også, sier Short.– Det er ikke mye det er snakk om, men nok til at den har mistet noe av den gyllengule saftigheten til perfekt stekt fisk.– Jeg synes nesten alltid at kveite er tørr når jeg bestiller ute, innvender Long.– Det er nok ett av de vanskeligste fiskeslagene å tilberede ordentlig. Men når de først har valgt å sette det på menyen, så får de værsågod å lære seg å steke den også, mener Short.– Jeg vet ikke helt om jeg liker dette soyanøttesmøret deres heller. Det ga en veldig kraftig smak av smørstekt fisk som gjennomsyrer både fisken, grønnsakene og spisskålen.De bestiller en dessert på deling, men blir skuffet da de får et tykt og tørt kakestykke av sukkerbrød med noen tørrstekte bær inni. Halve kaken blir liggende tilbake når de er ferdige.– Det ble visst tørrstekt både her og der for Maschmanns denne gangen, sier Short.Long & ShortMaschmanns MatmarkedEn av flere restauranter som holder til i matmarkedet på Skøyen, og som etter åpningen i 2012 fikk mye hederlig omtale. Stedet ser fortsatt ut til å være populært hos dem som arbeider i strøket, og stemningen rundt lunsjtider er upåklagelig. Men når smakene er ubalanserte og tre av tre mulige retter er overstekte, er det vanskelig å dele ut noen høy karakter.Sted: Karenslyst allé 51Pris lunsjretter: 159 – 269 kronerTid før maten kom: 3 minutterBesøkt: 13.8.2014Terningkast: 3Ameldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 23. august 2014.