– Det er en tanke jeg har jobbet litt med og diskutert med Cecilie og Kathrine. Flere av selskapene er veldig store, og både det øverste ansvaret for ledelsen og eierstyringen krever kontinuerlig oppfølgning og innsats. Døtrene mine skal ikke måtte leve med den arbeidssituasjonen jeg har hatt, sier Fredriksen i et åpenhjertig intervju med Finansavisen og shippingavisen TradeWinds.

VLCC-kjøp planlegges

Tidligere har redergründeren sagt at han ikke vil ha noe imot å bli en mindre eier i enda større selskaper og dermed åpnet opp for ytterligere konsolidering i flere av bransjene der Fredriksen-gruppen er representert.

Tradingselskapet Trafigura i Amsterdam er nå på vei inn på eiersiden i Frontline med en aksjepost på vel åtte prosent i forbindelse med at Frontline overtar ti av selskapets suezmax-tankere.

Nå ønsker Fredriksen å vokse med flere stortankere; VLCC-ere. Også en slik transaksjon kan gjennomføres med deloppgjør i form av utstedelse av nye aksjer, noe som i tilfelle vil redusere Fredriksens eierandel.

– Det er flere modeller her. En er å bygge enda større selskaper og fortsette konsolideringen og se i øynene at en slik utvikling også vil kunne bety at en annen industriell aktør eller gruppering kan ende opp som hovedaksjonær i et av selskapene som i dag inngår i gruppen.

Ledere som eiere

En annen er å se på ledelses- og eierstrukturen på helt fritt grunnlag, uten at det nødvendigvis skjer som en del av en konsolideringsprosess.

– For selskapene kan det være greit å få inn flere dyktige folk som også har ressurser og vilje til å ta et ansvar på eiersiden, sier Fredriksen.

Han erkjenner at det er snakk om summer i en størrelsesorden som gjør at dette er et lengre lerret å bleke, og at han uansett antagelig vil bli sittende med vesentlige aksjeposter i bedriftene selv.

IKKE I SPILL: John Fredriksen ønsker at andre kan komme inn på eiersiden og ta mer av ansvaret for den videre utviklingen av selskapene i gruppen. Samtidig gjør han det klart at gruppen ikke er i spill: - Nei, gjør jeg noe her, vil det skje kontrollert og ordnet og fordi det er til det beste for de selskapene dette måtte bli aktuelt for. Foto: Iván Kverme

– Men det kunne vært fint etter hvert å overlate mer ansvar og mer av eierskapet og oppfølgningen av det til andre. Jeg ser etter mennesker som kan overta. Det må være folk som er flinkere enn meg og som tenker langsiktig og kan ta dette videre.

Tilbake til røttene

– Hva vil du selv gjøre hvis det lykkes å finne noen som både har tilstrekkelige økonomiske og administrative ressurser?

– Da vil jeg drive med shipping privat; eie og drive noen skip utenom alle børsselskapene.

– For meg blir det litt som å gå tilbake til røttene. Det vil jeg trives godt med, og det passer kanskje bedre med en litt mer tilbaketrukket rolle etter hvert som jeg blir eldre, sier redergründeren, som fylte 75 år i mai, og som fortsatt jobber lengre dager enn de fleste yrkesaktive.

Han sier helsen er god og unner seg et par glass hvitvin under intervjuet, som finner sted på Tjuvholmen Sjømagasin i Oslo.

– Jeg har nettopp vært til sjekk og fått vite at alle prøvesvar er greie, sier Fredriksen, som har svært gode gener på farssiden. Faren, Gunnar Fredriksen, ble nesten 100 år før han gikk ut av tiden i fjor.

«Flinkere enn meg»

– Er du i stand til å gi slipp på livsverket?

– Så lenge jeg kan gjøre det til folk som er flinkere enn meg bør det gå greit. Men når sant skal sies er det dårlig rekruttering i shipping, ikke minst i Norge, hvor vi har stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.

– Det gjør det enda mer utfordrende å finne de riktige menneskene til vårt system. For unge mennesker har ikke shipping vært noe foretrukket karrierevalg. Det er et tankekors; for et par-tre tiår siden var shipping ennå en bransje som tiltrakk seg mange talenter.

– Hva sier døtrene til dine tanker om dette?

– Jeg tror de synes det er OK.

– Men det er neppe realistisk at du skal gå helt ut av selskapene eiermessig?

– Nei, antagelig ikke. Men andre kan komme inn på eiersiden og ta mer av ansvaret for den videre utviklingen. Det er det jeg ønsker, sier Fredriksen, som avviser at dette betyr at Fredriksen-gruppen er i spill.

– Gjør jeg noe her, vil det skje kontrollert og ordnet og fordi det er til det beste for de selskapene dette måtte bli aktuelt for.

Lang ryddejobb

Han sier at mye av tiden de siste årene har gått med til opprydding i enkelte av selskapene. Både riggselskapet Seadrill og oljeserviceselskapet Archer har vært gjennom tøffe runder, førstnevnte gjennomgikk også en såkalt Chapter 11-prosess i det amerikanske rettsapparatet. Og investeringen i offshore serviceskipsrederiet Solstad Offshore var dårlig timet og har medført tap.

OPPRYDDINGSJOBB: John Fredriksen sier at han har brukt mye av tiden de siste årene til opprydding i blant andre riggselskapet Seadrill og oljeserviceselskapet Archer. Han er bekymret for den sene gjenopphentingen i offshoresektoren. På bildet den halvt nedsenkbare dypvannsriggen "West Eminence". Foto: Seadrill

– Jeg pleier å si at jeg har holdt på med opprydding hele tiden etter finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å bygge opp virksomheter, ikke bare sittet og slitt med gamle problemer. 

Om 2019 sier Fredriksen at dette året blir et av de dårligste Fredriksen-gruppen har hatt.

– Aksjekurser og verdier vendte ned i fjerde kvartal i fjor, og denne utviklingen fortsatte i begynnelsen av 2019. Dollarkursen gjør riktignok at verdiene på gruppebasis målt i norske kroner ser ganske bra ut. Sånn sett tjener jeg på dollarstyrkelsen, men vi er jo en dollarbusiness og da er det ikke størrelsen på nettoverdiene målt i norske kroner som er avgjørende.

– Vi har ikke gjort så mye nytt og ikke hentet mer penger i egenkapitalmarkedet i år. Den siste store kapitalutvidelsen, i gassrederiet Flex LNG, ble gjennomført i fjor høst.

Bekymret for offshore

Han er bekymret for den sene gjenopphentingen i offshoresektoren, der Seadrill og andre riggselskaper fortsatt sliter med lave rater og begrenset etterspørsel etter boretjenester til sjøs.

I tankfarten ser markedet mye bedre ut. Der legges det opp til ny satsing med oppkjøp og konsolidering, som har vært suksessoppskriften for Frontline siden Fredriksen overtok det opprinnelige svenske kombinasjonsskipsrederiet Frontline midt på 90-tallet.

Deretter fulgte en serie aggressive oppkjøp av norske og utenlandske tankrederier. Sammen med nykontraheringer skapte disse transaksjonene grunnlaget for det som ble tidenes utbyttemaskin i norsk shipping.

– Vi utbetalte hele seks milliarder dollar i dividende til våre aksjonærer. I tillegg spant vi av det skipseiende selskapet Ship Finance International, som så langt har sendt to milliarder dollar til aksjonærene. Ingen andre rederier har vært i nærheten av dette.

Spår gode tankår

Gründeren lover ingen gjentagelse av dette tankeventyret, men sier han tror på et sterkt tankmarked de to-tre nærmeste årene. Og da hører utbytter med - analytikerne tror at første runde kan komme på nyåret neste år, avhengig av hvor raskt og sterkt ratene stiger.

TENKER TANK: En av de siste tilvekstene til Frontlines stortankflåte, 300.000-tonneren "Front Discovery", som ble levert fra Hyundai-verftet i Sør-Korea tidligere i år. Nå forhandler Fredriksen om overtagelse av flere Very Large Crude Carriere i forkant av det han mener blir noen gode år i tankfarten. Foto: Frontline Management

– Du tenker vekst i tankfarten, men hva med tørrlast, der Golden Ocean Group er gruppens børsnoterte selskap?

– I tørrlastmarkedet er vi allerede så store at vi ikke vil gjøre noe mer flåtemessig med mindre det skulle dukke opp en skikkelig gavepakke i en eller annen form. Vi har en flåte på 46 store malmskip, capesize-carriere, og er fornøyd med den eksponeringen.

I tillegg har Fredriksen privat en tørrlastflåte på rundt 40 fartøyer når et betydelig nybyggingsprogram på kinesiske verft inkluderes. Planen har vært etter hvert å tilby nybyggene til Golden Ocean, men kursutviklingen har ikke gjort det mulig å gjennomføre dette nå.

– Golden Ocean-kursen har rett og slett vært for dårlig. Vi får vente og se hva vi gjør. Det er kjøpsinteresse for de største nybyggene, såkalte Newcastlemax-ere, til priser som gir en hyggelig oppside i forhold til hva vi bestilte dem for.

Døtrene gjør det best

For tre og et halvt år siden ga John Fredriksen døtrene Kathrine og Cecilie ansvaret for forvaltningen av to milliarder dollar som skulle investeres i fondsmidler, der de har vært bistått av John O'Donnell på kontoret i London.

– Hvordan har denne delen av formuen utviklet seg, nærmer den seg tre milliarder?

– Nei, helt der er de nok ikke. Men de har faktisk gjort det veldig bra med den delen av formuen som de har primæransvaret for å følge opp. Det gjelder jo ikke bare plasseringer i investeringsfond, men også eiendomsdelen, der vi har satset mer de siste årene som et ledd i en bevisst diversifisering av midlene vi forvalter.

– Sannheten er at de har levert resultater som er langt bedre enn hva vi har oppnådd i offshore og shipping, sier Fredriksen, som roser døtrene for deres engasjement i virksomheten.

Også deres mentor, John O'Donnell, imponerer Fredriksen. Han styrte tidligere fondsinvesteringene for den svenske Rausing-familiens private investeringsselskap i Sveits, og har fått den delen av Fredriksen-formuen som han har ansvaret for til å yngle.

– Det er denne delen som gjør det best hos oss og har gjort det over en lengre periode.

Tror konvoier kommer

– Et av Frontlines råoljetankskip, «Altair», ble angrepet og satt i brann i Hormuzstredet. Er du bekymret for utviklingen i Den arabiske gulfen?

– Jeg liker ikke utviklingen der, for å si det mildt. Vi er veldig forsiktige og svært opptatt av sikkerheten for våre sjøfolk og skip. Men skal du være i tankfarten er det nødvendig å gå til Midt-Østen, sier Fredriksen.

Han tror initiativet fra flere vestlige land anført av USA kan en del opp med at det legges opp til konvoifart og mener det kan være en løsning for skipsfartsnæringen. Selv tviler han på at Norge vil delta med skip og militære mannskaper i en slik operasjon.

– Iran er blitt anklaget for angrepet på «Altair»?

– Jeg har gode relasjoner med Iran og har ikke noe utestående med dem. Iran tok veldig godt hånd om sjøfolkene om bord i «Altair» da de ble bragt i land, sier Fredriksen, som selv har en iranskfødt kjæreste, Maryam Mohaghegh.