Du kan bli hva du vil, sa læreren på Huseby skole. Du må ikke gå rundt og tro at du kan bli hva du vil, sa læreren på ungdomsskolen.
Disse ordene har formet Saida Begum, som er ordførerkandidat for Høyre i hovedstaden. For hva om hun hadde lyttet til den siste? Hun bruker ikke disse ordene selv, men i bunn og grunn er hun et stykke med god, gammeldags faenskap. Hun skulle vise verden...
Begums politiske rådgiver opplyser at ordførerkandidaten kommer med 30-bussen til Bygdøynes. Dørene på bussen går opp, men ingen høyrevind slår ut. Senere stopper det en taxi med mørke ruter. Hah, en miljøbløff fra Oslo Høyre? Dørene på taxien går opp og to menn kommer ut. Noen minutter senere kommer likevel en ny 30-buss, og ut kommer Begum sammen med politisk rådgiver Mariette Bøe.
– Vi rakk det akkurat, smiler de. Korrekt og politisk.
Nå er riktignok det å følge tidsånden i politikken blitt en risikosport. Onsdag 14. august satte hun seg inn i et elfly i Arendal med Avinors konsernsjef Dag Falk-Petersen bak spakene. Det gikk greit. Men bare noen timer senere styrtet Avinorsjefen med det samme flyet. «Lover at det ikke var min tukling med spakene som førte til nødlandingen noen timer senere», skrev Begum på Instagram etter hendelsen.
Humor har hun i alle fall.
Men har hun spisse nok albuer til det politiske bikkjeslagsmålet i Oslo, om skole, eiendomsskatt og parkeringsplasser?
Det sies at hun har et hemmelig triks. Ofte kan hun grue seg til debatter. Hun kan være ordentlig nervøs. Men som det har vist seg, jo mer nervøs hun er, jo roligere er hennes fremtoning.
– Jo mer nervøs jeg er, jo mer skjerpet og konsentrert blir jeg.
Dermed kan hun bli en tiger i debatter. For hun har prøvd det motsatte.
– En gang tok jeg med en venninne til Dagsnytt 18. Vi spøkte og lo og koste oss helt til jeg skulle på lufta. Det fungerte dårlig, da var jeg ikke fokusert nok.
Politikkens grenser
Personlig er hun en vandrende suksess. Hun fullførte jusstudiene ved Universitetet i Oslo samtidig som hun hadde godt betalt jobb som salgssjef. Hun er gjerrig som få og har alltid imponert venninnene med hvordan hun får pengene til å strekke til.
– Det eneste jeg ikke sparer på er mat. Jeg er et matvrak, innrømmer Begum.
Med sparepenger og god inntekt sto døren inn til boligmarkedet åpen og allerede i studietiden greide hun å kjøpe seg egen leilighet. Senere fikk hun drømmejobben, som advokatfullmektig i Steenstrup Stordrange.
Politikken startet som et hobbyprosjekt. Først måtte hun finne riktig ståsted. Hun begynte med å lese gjennom alle partiprogrammene.
– Det var to ting som var viktig for meg. Det ene var politikkens grenser. Det er ikke alt politikere skal legge seg opp i og regulere. Det andre var skolepolitikken.
Det var to partier på høyresiden som appellerte mest. Det ble Høyre.
– 2009 var den første valgkampen jeg deltok i, ikke som politiker men som frivillig. Tanken på å bli ordfører hadde selvsagt aldri streifet meg før nominasjonskomiteen ringte.
Hun mener det er likheter mellom politikk og jus.
– Husbesøk kan minne om klientbesøk. Du kommer dit for å lytte, få råd, gi råd, høre hva de er opptatt av og ha en god samtale. Dessuten har jeg som advokatfullmektig jobbet med kontrakter og entrepriser. Også her er det paralleller til kommunal forvaltning.
Saida Begum
Alder: 32 år
Sivilstand: Singel
Stilling: Ordførerkandidat
Aktuell: Valgkamp
Bakgrunn: Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Ble valgt inn i Oslo bystyre i 2011. Etter 2015 har hun vært fraksjonsleder i kultur og utdanningskomiteen for Oslo Høyres bystyregruppe.
Ble i 2015 ansatt som justispolitisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe.
Stortingets talerstol blir din, hvilken sak tar du opp?
Vi snakker veldig mye om barnehager, men vi snakker alt for lite om kvaliteten. Vi må sette kvalitetskrav til barnehagene.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Vi har generelt jekket opp utgiftsnivået for mye opp i Norge. Men hva med å kutte litt i bloggere som får pengestøtte for å skrive positivt om Oslos klimasatsning og nettsteder som HRS.
Hva er din dårligste investering?
Dem har jeg få av. Men en Nokia 3210 var kanskje ikke min beste.
Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen?
Selvbiografien av Hellen Keller
Hvor drømmer du om å reise?
Japan. Jeg elsker Japansk mat.
Denne uken gikk hun på hjemmebesøk med landets statsminister. På bildet på Instagram sammen med Erna Solberg skriver hun: «Alle skal med, også linselus».
– Det var da nedlatende sagt om landets statsminister?
– Hehe. Det var faktisk en punch mot Eirik Lae Solberg. Se nærmere på bildet. Han titter frem i bakgrunnen. Men han har ikke «liket» det. Kanskje han ikke synes det var morsomt?
– Du har 2.000 følgere, er du synlig nok til å bli ordfører?
– Politikere har ikke enorm oppslutning på Instagram. Jeg håper jeg har flere enn Marianne Borgen?
– Hun har 2.800...
– Ja, og hun har hatt noen år på seg. Før jeg ble ordførerkandidat hadde jeg lukket konto. Jeg er på god vei.
Tradisjonelt har ordførervervet i hovedstaden gått til erfarne herrer med mange års fartstid.
– Albert Nordengen, Per Ditlev Simonsen og Fabian Stang. Egentlig har alle ordførere fra Høyre blitt godt tatt imot av byens befolkning. Jeg tror de har vært flinke til å representere Oslos. Men Oslo er også en ung by og vi har 132.000 innbyggere under 18 år. Det er flere innbyggere enn det er i Stavanger. Det er ingen aldersgrense på ordførervervet.
Så ser hun nærmere på sin instagramkonto.
– Kanskje jeg skal slutte med vitsene mine på Instagram?
Måtte flytte
Foreldrene kom til Norge som arbeidsinnvandrere. Faren hadde til tider tre jobber for å gi de ni barna en god oppvekst. Han tok utradisjonelle valg. Han kjøpte hus på Holmen på Oslo vest og ville gi barna trygge og gode oppvekstvilkår.
– Foreldrene våre kunne ikke hjelpe oss med lekser. Men faren min hadde andre måter å gjøre ting på. Han inviterte lærerne våre hjem på middag. Det var kanskje litt uvanlig, men det sikret i alle fall et skole-hjem-samarbeid som var ganske unikt.
Senere måtte familien flytte til Stovner. Men de høye forventningene besto.
– Foreldrene mine har alltid hatt veldig høye forventninger til at barna skal lykkes og få bedre muligheter enn de selv hadde. Da faren min fikk vite at jeg var blitt ordførerkandidat kom han raskt frem til at vi fikk vente med å feire til jeg faktisk vant valget.
Uten partibok
Ytterst på Bygdøynes står siste skrik på den politiske scenen, klar til fotografering. Ung, velutdannet og med minoritetsbakgrunn.
Ingen partibok, men i stedet en gripende fortelling fra hennes egen opplevelse i Osloskolen.
Så her skal vi ikke finne penger i skatteparadiser, gamle kontrakter som er gitt til venner eller historier om tafsing på tidligere partifester.
Så får vi høre skolehistorien: Allerede som niåring begynte hun å drømme om å bli advokat. Læreren på barneskolen trodde på henne og overbeviste henne om at hun kunne bli hva hun ville, bare hun jobbet hardt. Men da hun senere fikk andre lærere på ungdomsskolen møtte hun andre holdninger: Du bør kanskje sikte litt lavere. Det er veldig vanskelig å bli advokat.
– De lave forventningers forbannelse.
At dette skjedde på en skole i Lørenskog, utenfor kommunen hun stiller til valg i, gjør historien perfekt for valgkamp.
– Da jeg kom på videregående begynte jeg egentlig å like naturfag. En stund tenkte jeg på å studere medisin. Men så tenkte jeg nei, jeg hadde bestemt meg for å vise verden at jeg kunne bli advokat.
Men skoledebatten i Oslo er ingen søt historie.
Liker du lyden av rabalder, sett deg ned og lytt. Det tordner. Og ikke uten grunn. Problemene er enorme.
Av de 7.000 elevene som møtte frem til første skoledag i Oslo i fjor manglet 1.700 de nødvendige ferdighetene i norsk til å følge ordinær undervisning. 25 prosent av elevene kan ikke språket godt nok før skolestart.
Begum vil gi skolepolitikken en ny kurs. Og blir slaktet av venstresiden. Og flådd av ytterste Høyre.
– Jeg møtte rektoren ved Vestli skole. Et av problemene er at skolen ikke kjenner til problemene før skolene starter. De må begynne kartleggingen etter at elevene har begynt.
Dette må kunne gjøres bedre mener ordførerkandidaten.
– Vi vil gi barna et tilbud om et sommerkurs på to uker. Da kan skolen kan bli bedre kjent med elevene og elevene bedre forberedt på skolestart.
Inga Marte Thorkildsen rev seg i håret over forslaget. «Det er å kaste bort tid og ressurser». Også utdanningsforbundet er kritisk til kartlegging før skolestart.
Like kritisk er de som står langt til høyre for Høyre. «En grell politisk falitt», skriver Hege Storhaug, kvinnen bak stiftelsen Human Rights Service. Tallene burde få politikerne til å skjemmes, skriver hun og hamrer løs på Begum. Storhaug mener barna må testes allerede på fireårsstadiet.
– Hege Storhaug har nok ikke fulgt Oslopolitikken på nært hold, slik jeg har. Vi har foreslått en treårskontroll, både for barn som går i barnehage og barn som ikke går i barnehage. Hensikten er å få de barna som står utenfor til å delta. Dette kommer på toppen av mange andre tiltak.
Hun er helt enig at noe må gjøres.
– Det er snakk om 1.700 barn. Mange tenker nok, jaja, det er barn som har minoritetsbakgrunn. Men av disse er det 70 prosent som har minoritetsbakgrunn, resten har det ikke. Det handler om språkvansker, omsorgssvikt og dysleksi. Det er mange grunner til at barn ikke har utviklet språket. Det er viktig at vi setter i gang tiltak slik at alle er klare for skolestart.
Språkvansker, omsorgssvikt og dysleksi. Det er mange grunner til at barn ikke har utviklet språket
Likevel er det slik at Oslos barneskoler gjør det bra faglig. På nasjonale prøver er byen best i landet og Oslo scorer også høyt når det gjelder å løfte barn uavhengig av sosial bakgrunn.
– Men så sklir det ut. På mellomtrinnet er vi ikke like gode som på barnetrinnet. Motivasjon og mestring synker. På ungdomsskolen er vi faktisk i norgestoppen på fravær. Så her har vi en jobb å gjøre.
Begum har en rad av løsninger, for mange til å nevne her. Det er ikke slik at lærerne skyr kartlegging, forklarer hun.
– Noe av det første dagens byråd gjorde var å gjøre Osloprøvene - kartleggingsprøver - valgfrie. Men de færreste benyttet seg av denne valgfriheten. Lærerne forteller til meg at de synes prøvene er enkle å utføre, tar liten fokus fra skolearbeidet og gir verdifull informasjon om elevene.
Hetses
Litt hets må hun også tåle når hun sikter mot å bli den første ordføreren med minoritetsbakgrunn i hovedstaden.
Det er ikke spørsmål om den kommer, men hvor mye og i hvilken form. Da Begum ble spurt om å bli innstilt som ordførerkandidat for Oslo Høyre måtte hun tenke seg godt om. Hun hadde erfaring fra opposisjonen i bystyret. Litt gørr kan man leve med. Likevel ble det ordentlig rotbløyte i kommentarfeltene hos Resett da nominasjonen ble kjent.
– Her var det nesten en selvfølge at det kom en del hets. Det er folk som aldri har møtt meg og da går det ikke inn på meg på samme måte.
Likevel, hun kan gjenfortelle mange av kommentarene ordrett:
Hun kommer til å bli slaktet som en halal-kylling i valgkampen.
– Men det skjedde også noe positivt den kvelden, forteller hun.
En kvinne fra Buskerud satte seg ned og tok til motmæle mot alle kommentarene.
– Jeg er stor tilhenger av ytringsfriheten. Derfor er det så viktig at noen står imot når de ser hets på nett. Denne gangen hadde jeg en som sto opp for meg og det betydde mye, det gjorde at jeg reagerte annerledes. Jeg sendte en melding til henne i etterkant og sa takk.
Telefonen hennes ringer.
– Bare ta den du!
– Nei, det er et ukjent nummer, jeg må sjekke før jeg ringer tilbake.
Men det er slett ingen ordførerkandidat med silkehansker som sluker fire sukkerbiter ved siden av kaffelatten, på en folketom kafe ved Frammuseet på Bygdøy.
Til slutt spør vi hva hun mener Norge bør bruke mindre penger på.
– Vi bruker generelt for mye penger i Norge. Et eksempel kan være pengestøtte til Human Rights Service.

