Batterifabrikk møter motvind

Freyr planlegger å hente inn 16 milliarder kroner til utbyggingen av en norsk batterifabrikk, men vindkraftmotstanden kan skape problemer for prosjektet.

Publisert 30. aug. 2019 21:00

(Denne artikkelen ble først publisert 16. august 2019)

ARENDAL: – Vi jobber med alt fra utvikling av vindprosjektet, regulering av tomt og kartlegging av miljøkonsekvenser, til hvordan vi skal søke om produksjonstillatelse. Vi forfølger også seks ulike teknologispor og arbeidet med finansieringen, sier styreleder Torstein Dale Sjøtveit i Freyr.

Sjøtveit har i snart to år arbeidet med skissene til det som kan bli Norges første «gigafactory». Den tidligere Hydro-toppen planlegger å starte byggingen av en enorm batterifabrikk i Rana kommune i Nordland i 2021.

Freyr Battery

  • Grunnlegger Torstein Dale Sjøtveit står bak planene om å bygge ut en gigantisk batterifabrikk til rundt 20 milliarder kroner i Rana kommune i Nordland. 
  • Sjøtveit, som blant annet har bakgrunn fra lederroller i Hydro, har de seneste årene bygget opp en organisasjon rundt prosjektet, som tar sikte på produksjonsstart i løpet av 2022.
  • Sommeren 2020 ble det kjent at investeringsselskapet EIT InnoEnergy gikk inn med i overkant av 70 millioner kroner i satsingen.
  • Nylig fikk Freyr 142 millioner kroner i støtte fra Enova.
  • Fabrikken er blant annet tenkt å levere batterier til den europeiske transportindustrien og er ventet å skape rundt 1.500 arbeidsplasser lokalt.
  • 8. juli ble selskapet notert på New York-børsen etter å ha fusjoner med skallselskapet Alussa Energy.
 

Nå arbeides det derfor med forberedelser, samt å få med et tilstrekkelig antall investorer på prosjektet, som har en anslått investeringsramme på rundt 16 milliarder kroner. For å dekke kraftbehovet, har planen hele tiden vært å bygge en egen vindpark på Sjonfjellet knyttet til anlegget, men den seneste tidens økte motstand mot vindparker kan stikke kjepper i hjulene på prosjektet.

–Fortsatt behov for mer

Under et foredrag denne uken uttalte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) at regjeringen vil legge til rette for at Norge skal være en fornybar nasjon.
– Denne regjeringen har gitt konsesjoner som tilsvarer cirka 14 prosent av normal årsproduksjon, men det er fortsatt behov for mer – særlig når vi ser den økende elektrifiseringen i samfunnet, sa Freiberg. – Det er her den berømte, eller skal vi være ærlige å si fordømte, vindkraften kommer inn. Landbasert vindkraft vekker engasjement, også i Rana, konstaterte oljeministeren.
Ministeren blir klageinstans dersom et fremtidig konsesjonsvedtak for en vindpark fra Norges vassdrags- og energidirektorat påklages og ønsker ikke å kommentere Freyr-prosjektet spesifikt. Han viser imidlertid til at den nasjonale rammen som er ute for høring åpner for debatt og innspill.
– Hvis Rana-miljøet har innspill, så er dette en god anledning. Av det vi ser av innspill så langt, så må jeg si at det kan bli vanskelig å oppsummere dette, sa han, og fortsatte med de nasjonale utsiktene:

– Det kommer til å bli bygget ut mindre vindkraft enn det vi ser nå. Samtidig vil vi også bygge ut vindkraft i fremtiden. Den vindkraften vil komme der selskapene ønsker å bygge, der naturmangfoldet blir ivaretatt og der det er lokal aksept, sier han.

Vil avvente konklusjon

Sjøtveit må derfor overbevise lokalmiljøet, og møter så langt velvilje hos Rana-ordfører Geir Waage (Ap), som potensielt vil kunne få flere tusen nye arbeidsplasser i kommunen med batterifabrikken.
Waage mener på sin side at man må unngå å konkludere rundt hvorvidt man skal bygge en batterifabrikk eller et vindkraftverk før konsekvensutredningen er gjennomført. – Vi må sørge for at vi har en konsekvensutredning og gode prosesser med tanke på reguleringsplaner. Utfordringen knyttet til et slikt prosjekt er at vi må sikre god sameksistens mellom natur og friluftsliv, og industri, samt ikke minst reindriftsnæringen, mener Waage.

Kan klare seg uten vindpark

Ifølge Sjøtveit er imidlertid ikke en egen vindpark avgjørende for at prosjektet skal realiseres.
– Vi kan kjøpe kraft i markedet. Hvis vi skal kjøpe kraft inkludert opprinnelsesgarantier, så koster det oss 8-10 øre pr. kilowatt time ekstra. Det er en betydelig verdi som gjør at batterifabrikken kan bli noe vanskeligere å finansiere, erkjenner han. Han viser likevel til svenske Northvolt som nylig sikret finansiering tilsvarende beløpet Freyr jakter selv med «normal, skandinavisk kraftpris».
Basert på betalingsvilligheten til markedet for batterier i dag, så vil selskapet likevel kunne oppnå marginer på mellom 15 og 30 prosent, ifølge Sjøtveit, som også tar vindkraftmotstanden med stor ro.

– Jeg har jobbet lenge i industrien og har aldri vært med på å hverken starte opp eller legge ned en fabrikk uten at det er veldig mange som har mange synspunkter. Innspillene skal vi naturligvis prosessere på en ordentlig måte før vi konkluderer til slutt, men jeg er ganske iskald når det gjelder motstanden, sier han, og legger til:
– Vi kan ikke måle grad av suksess på antall leserinnlegg eller støynivå. Vi må se på realitetene og jobbe systematisk og demokratisk. Enten får man lov til å bygge, ellers så får man ikke lov til å bygge.