371 kommuner skrev ut eiendomsskatt i 2019. For boligeiendommer kan eiendomsskatten enten baseres på verdien som benyttes ved beregning av formuesskatt eller en takst foretatt av kommunen. For næringseiendom skal utskrivningen alltid baseres på en takst foretatt av kommunen. Normalt fastsettes taksten av en kommunal takstnemnd basert på et takstforslag fra en profesjonell taksator.

Dersom skattyter er uenig i taksten, kan vedkommende klage. Utfordringen er at det er kommunen selv som behandler klagen.

For næringseiendom (spesielt vindkraftverk, kraftnett og petroleumsanlegg) starter klagebehandlingen ofte med at kommunen sender klagen til den profesjonelle taksatoren som utarbeidet det opprinnelige takstforslaget. Taksatoren er sjelden enig med klager, såfremt det ikke er gjort helt åpenbare feil. Det er naturlig. Det er vanskelig for taksatoren å foreta en objektiv vurdering av sin egen takst.

I få kommuner er det noe særlig sakkyndighet å spore her. Ofte består nemnden av kommunestyremedlemmer og andre lokalpolitikere

Etter at taksatoren har gitt sine merknader, går klagen videre til administrasjonen i kommunen (eiendomsskattekontoret), før klagenemnden i kommunen treffer beslutning i saken. Klagenemnden kalles i en del kommuner sakkyndig ankenemnd eller lignende. Det er et lite treffende navn. I få kommuner er det noe særlig sakkyndighet å spore her. Ofte består nemnden av kommunestyremedlemmer og andre lokalpolitikere. De er ikke valgt inn i klagenemnden fordi de har kunnskap om eiendomsskatt eller taksering, men fordi de er interessert i lokalpolitikk.

Petter Aasrum Bjørklund. Foto: Thommessen

Kommunestyremedlemmer og andre lokalpolitikere jobber for et godt kommunalt tjenestetilbud, ofte med svært begrensede midler. Et medhold i eiendomsskatteklagene medfører mindre penger til det kommunale tjenestetilbudet, noe som særlig merkes i mindre kommuner. I enkelte tilfeller har kommunens administrasjon poengtert dette særskilt for klagenemnden ved å tallfeste hvor mye kommunen «taper» hvis skattyter gis medhold.

I slike situasjoner er det stor risiko for at kommunens interesser enten bevisst eller ubevisst urettmessig blir fremmet

Det er uheldig at de som sitter i klagenemndene for eiendomsskatt er kommunestyrerepresentanter og andre lokalpolitikere som har et særlig engasjement for tjenestetilbudet og den økonomiske stillingen til kommunen. Dette blir særlig uheldig når de selv har liten eller ingen kunnskap om eiendomsskatt, og normalt har lite sakkyndighet å støtte seg på utover en taksator som har gjort en ny vurdering av sitt eget takstforslag. I slike situasjoner er det stor risiko for at kommunens interesser enten bevisst eller ubevisst urettmessig blir fremmet, og skattyters rettssikkerhet blir skadelidende.

Finansdepartementet vurderte i 2012 om klagebehandlingen burde flyttes ut av kommunene. Resultatet av vurderingene ble at klager på eiendomsskatt fortsatt skulle behandles av en kommunal nemnd. Finansdepartementet bør vurdere dette på nytt.

Petter Aasrum Bjørklund

Senioradvokat i Thommessen