(Artikkelen ble første gang publisert 8. desember 2018)

Snart er 2018 historie. Det kan skape panikk hos ledelsen i selskaper som sliter, fra gründere til børsnoterte selskaper, for nå er det snart ikke flere dager å hente seg inn på.

– Har man en dårlig magefølelse når man leser selskapets regnskaper, er det grunn til å gå

grundigere til verks før man gir kreditter, lån eller inngår samarbeid, advarer bostyrer og partner Erling Opdal i Advokatfirmaet Ræder.

I et desperat forsøk på å redde selskapets regnskaper, og få det til å se innbydende ut for investorer og långivere, er det noen som lar seg friste til å ta med inntekter som strengt tatt hører til neste år.

Andre kamuflerer tap som transaksjoner mellom nærstående selskaper. De skyver på kostnader, venter med nedskrivninger, fører opp eiendeler som ikke finnes eller dropper å avsette for forpliktelser (se faktaboks).

– Pass på estimater

Norske Skog, Kværner, shippingselskaper, VW og BP er noen av selskapene som har gjort valg i regnskapene som har vakt oppsikt (se faktaboks), uten at det nødvendigvis er ulovlig av den grunn.

De er ikke de eneste: Av og til er deler av balansen i et selskap vurdert for høyt, for å gi inntrykk av soliditet. Eller vurdert for lavt, for å gi inntrykk av god avkastning.

– Det er lettest å jukse med estimater, sier Finn Kinserdal.

Han er førsteamanuensis på NHH, med ansvar for undervisning i regnskap, analyse og verdsettelse.

– Det er lett for en ledelse – bevisst eller ubevisst – å være for optimistisk eller pessimistisk,

samtidig som det er vanskelig for et styre, en revisor eller markedet å overprøve.

– Kan du gi noen eksempler?

– Det kan være snakk om estimater for fremtidige inntekter og kostnader, eller vurdering av om en eiendel skal nedskrives. Eller hvor sannsynlig det er at man kommer til å vinne eller tape en rettssak, om man får en erstatning, om man når frem i en skattesak – og med hvilket beløp.

Det kan også være problematisk med avsetninger for større uhell eller ulykker.

– Se bare på BP og ulykken med Macondo-brønnen i Mexicogolfen, eller garantikravet knyttet til utslippsskandalen i VW. Jeg mener ikke at disse jukset, men at avsetninger ved større ulykker og uhell er skjønnsmessige, og at det er lett å undervurdere avsetningene i første runde.

«Det ordner seg»

De fleste som gjør regnskapet mer innbydende, begrunner det med at tidene snart blir bedre og «da ordner alt seg». Eller kanskje er det så enkelt som at sjefen ønsker bonus og da må tallene se best mulig ut?

Ender det godt, blir det sjelden oppdaget. Søksmål eller straff kommer gjerne de gangene noen taper penger, og slett ikke all pynting er straffbar.

Manipuleringen avsløres gjerne ved oppkjøp, lederskifte eller konkurs, men erfarne tallknusere kan klare å fange opp varslene i regnskapene før det:

– En av flere måter det manipuleres på i forbindelse med lånesøknader og kredittvurderinger, er bruk av fjorårets regnskap med «oppblåste» tall, kombinert med sen levering av et elendig regnskap for det neste året. Det har ført til lån og kredittvurdering på feilaktig grunnlag, advarer Opdal.

– På den måten vil lån bli vurdert på beløp og verdier det ikke lenger er dekning for.

Som bostyrer i mange konkursboer over 30 år, har Opdal lang erfaring med å rydde opp etter selskaper som etterlater småpenger til kreditorene, hvis det er noen penger igjen i det hele tatt.

– Justerte resultater

Mange bedrifter presenterer såkalte justerte resultater, som skal si noe om hva det ordinære

eller underliggende resultatet er.

Aksjestrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets har sagt at hvis man ser på et stort utvalg av de børsnoterte selskapene, har de justerte resultatene over tid vært 20 prosent bedre enn de reelle regnskapene.

Samtidig har undersøkelser vist at analytikere og investorer ser på årsregnskapet som en av de aller viktigste informasjonskildene ved aksjeinvesteringer og anbefalinger. Med notene som det mest sentrale i årsregnskapet.

Desto mer fristende kan det være å fikse litt på tallene:

Ifølge Opdal kan det være vanskelig å trekke grensen mellom manipulering og pynting.

– Men dersom regnskapet er manipulert, er det gjort bevisst for å forlede, og da er det normalt straffbart. Når et regnskap er pyntet på, kan det være justeringer som ikke endrer realiteten, og da er det ikke like opplagt at «feilen» er straffbar.

Han gir et eksempel:

– Det kan for eksempel dreie seg om anslag på fremtidige kostnader eller inntekter der

det kan være mange ulike utfall, samtidig som tidspunktene og beløpene er usikre. Realiteten i balanseført goodwill er normalt en stor utfordring – også for revisor – og gir muligheter for både manipulering og pynting.

Terje Heskestad, ved Handelshøyskolen UiA, har doktorgrad i finansregnskap. Han har

sett på hvor relevant finansregnskapet er for brukerne og hvordan man kan gjøre finansiell

rapportering mer relevant. Han har påpekt triksing i form av at selskapene blåser opp verdiene og resultatet. Det viktigste i en analyse er å forsøke å identifisere faresignalene:

Det kan være svake styrer, overraskende revisorskifte eller unormale revisjonsberetninger. Men også komplisert selskapsstruktur og uklare eller unødvendig kompliserte noter.

Ta for eksempel kundefordringer: Det er ikke noe godt tegn at de vokser uforholdsmessig raskt eller er høyere enn for andre selskaper i samme bransjen. Da bør det ringe en bjelle.

Kan bli straffet

Advokatfirmaet Jareld har understreket at det ikke er uvanlig å manipulere regnskapene for å

lure andre til å investere penger i foretaket. I slike tilfeller begås det også relativt ofte bedragerier, påpeker de.

– Det vanligste er å manipulere med kundefordringer, goodwill og varelager, oppsummerer Opdal.

– I tillegg er det en del som bestrider krav, selv om de er helt kurante. Eller de fremmer krav eller fordringer som det ikke er grunnlag for. Noen utelater også å vurdere omstridte krav eller tapsføre krav mot konkursrammede selskaper.

Han trekker frem noen viktige faresignaler:

– Betydelige økninger i utestående fordringer og varelager – og gjeld som ikke nedbetales, er tydelige advarsler til kreditorene, sier Opdal. 

Det er også andre signaler, som forsinket innlevering av årsregnskap, utleggspant i aktiva

(særlig krav fra myndigheter) og spesielle noter til årsregnskapet eller revisors beretning.

– Kanskje fremkommer det forbehold eller andre opplysninger som gir grunn til å vurdere hvor reelle opplysningene i regnskapet egentlig er. Det kan også være viktig å følge med på regnskapsopplysninger om lån til nærstående, hyppig skifte av revisor eller styremedlemmer,

eller om noen kreditorer får oppgjør som andre ikke får.