(Denne artikkelen ble publisert 1. juli 2019)
Fondssparing blir stadig mer populært i Norge.
– Vi har sett en kraftig vekst i antallet spareavtaler blant nordmenn det siste året, med over 50.000 nyopprettede spareavtaler, uttalte Bernt S. Zakariassen, adm. direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF), i en pressemelding i forrige uke.
En undersøkelse Opinion gjorde for VFF i fjor, viste at rundt 1,5 millioner nordmenn har penger plassert i aksjefond.
De nye ordningene aksjesparekonto og individuell pensjonssparing (IPS) har trolig bidratt til økningen. Globale indeksfond er blitt en storfavoritt. Lave gebyrer, ettersom et indeksfond ikke har en aktiv forvalter, er én av årsakene til dette.
Finansavisen har bedt Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, og Thomas Furuseth, analytiker i fondsratingbyrået Morningstar, komme med sine råd ved valg av indeksfond.
1. Region og indeks
– Det første valget og viktigste valget du må ta, er hvilken region du ønsker å investere i, sier Sættem i Nordnet, og påpeker at valgene er mange.
Viktigst er hva slags indeks fondet baserer seg på. Norge og USA sier seg selv, men for noen kan det kanskje være overraskende at globalt faktisk ikke betyr hele verden.
Det mest vanlige er nemlig at et globalt indeksfond følger Verdensindeksen (oftest MSCI World), som dekker utviklede markeder.
– Vekstmarkeder, som Kina, Sør-Korea, India og Brasil, er da ikke med, sier Sættem.
Ønsker man å investere i et fond som har både utviklede markeder og vekstmarkeder, kan fondet baseres på en All Countries-indeks, for eksempel MSCI All Countries.
– Skal man satse på et globalt fond, vil jeg generelt anbefale å kjøpe et bredest mulig fond, altså et All Countries-fond.
Det siste tiåret har riktignok globale indeksfond som også inkluderer vekstmarkeder hatt en årlig avkastning som er rundt 0,5 prosent lavere enn indeksfond som ikke inkluderer vekstmarkeder.
2. Kostnader
Lavest mulige kostnader er alltid en fordel, og de aller fleste indeksfondene har lave kostnader. DNB reduserte prisene på sine indeksfond fra 0,3 prosent til 0,2 prosent tidligere i år, og KLP har kostnader på samme nivå.
– Det er sterk konkurranse også blant indeksforvalterne. Alle ønsker sin del av kaken, og det kan bli lavere kostnader på sikt for deg og meg, sier Furuseth.
3. Avvik fra indeks
Selv om to fond følger samme indeks, er ikke avkastningen nødvendigvis helt lik. Det kan blant annet skyldes at fondet utelukker noen aksjer fra indeksen, for eksempel av etiske grunner.
– Hvis indeksfondene har samme indeks, sjekk om de har omtrent like mange aksjer i porteføljen, sier Furuseth.
– Ulikt antall aksjer kan gi en indikasjon på at den med færrest aksjer gjennomfører en eller annen form for sampling, og dermed ikke er fullinvestert i alle aksjene i indeksen.
Hvor ofte forvalteren kjøper og selger aksjer kan også være avgjørende.
– Forvalteren må gjøre en avveining mellom å speile indeksen perfekt – og dermed ha null avvik fra indeks – og å holde kostnaden nede, sier Sættem.
4. Historisk avkastning
Hvor høy avkastningen har vært de seneste årene, kan være en indikasjon på hvor flink indeksforvalteren er til å tilpasse seg, og et element som bør vurderes ved valg av fond.
– Noen forvaltere er mer aggressive med utlån av verdipapirer og inntektene som dette genererer. I utenlandske forvaltningsselskaper er det også vanlig at inntektene til utlån av verdipapirene blir delt mellom investor og forvaltningsselskap, mens norske må la alle inntekter tilfalle fondet, sier Furuseth.
5. Valutasikring?
Plasserer du pengene dine på utenlandske børser via et norsk aksjefond, har du også plassert pengene i en annen valuta. Det betyr at kronekursen i stor grad kan påvirke avkastningen. Imidlertid er det mulig å kjøpe en forsikring mot slike svingninger, ved å investere i et valutasikret fond.
– Jeg mener småsparere bør holde seg til den ordinære varianten som ikke er valutasikret, sier Sættem.
– På lang sikt skal det ikke lønne seg å velge et valutasikret aksjefond fremfor det samme fondet uten valutasikring, siden valutasikring koster litt ekstra.
6. Fondets størrelse
Furuseth råder sparerne til å velge et av de større fondene, som har en del milliarder kroner under forvaltning.
– Årsaken er at indeksfond krever vesentlig mer kapital i fondene for at de skal gå rundt økonomisk for forvalterne grunnet lavere honorarer. Du ønsker ikke å måtte bytte til en annen leverandør fordi fondet du investerte i ble lagt ned, sier han.
Han anbefaler også langsiktige sparere å velge bort belånte fond.
– På grunn av volatilitetsetterslepet vil belånte porteføljer gjøre det vesentlig dårligere enn forventet over lengre perioder.
