Verdien av Brent-råolje lå i går ettermiddag på 57,55 dollar fatet og var dermed ned med 2,13 dollar på en uke. I den seneste måneden har oljeprisen endt opp under 60 dollar fatet i 18 av 21 handelsdager. Første gang den steg til over 57 dollar fatet var i juli 2005.

At USAs oljeproduksjon skjøt opp til rekordhøye 12,5 millioner fat pr. dag (fpd) i uken som ble avsluttet 23. august bidro til prisfallet. I de tidligere seks månedene har volumet nesten konsekvent ligget mellom 12,1 og 12,3 fpd.

Paradoksalt har antallet amerikanske oljerigger i drift falt i de seneste to ukene. Ved utgangen av forrige måned var det lavere enn noen gang siden november 2017. Dette er en ledende indikator for produksjonen, så den høyere utvinningen sent i august er neppe begynnelsen på en ny opptrend. Mer sannsynlig dreier det seg om et blaff, særlig ettersom dagens lave oljepriser medfører at mange skiferoljeselskaper ikke er lønnsomme.

Allerede har 28 amerikanske olje- og gassprodusenter gått konkurs siden årsskiftet. Tallet er det samme som for hele 2018. Dessuten har 5,7 prosent av landets utstedere av energirelatert høyrentegjeld misligholdt, og andelen ventes å fortsette å stige. Det hjelper ikke at fallende aksjekurser gjør det lite attraktivt å erstatte gjeld med egenkapital. Standard & Poor's indeks for E&P-aksjer har stupt over 40 prosent i det seneste året. Her i landet har energiindeksen på Oslo Børs tapt en firedel på et år, mens «energy drilling»-versjonen er ned med skrekkelige 61 prosent.

At også Russland og OPEC pumper opp mer bidrar til å legge et tak på prisene og sektorens lønnsomhet. Førstnevnte økte volumet med 80.000 fpd fra juli til august og ligger nå over grensen avtalt med OPEC. Oppgangen til 11,29 millioner fpd skyldtes delvis at problemer med Druzjbarørledningen dempet produksjonen i de foregående tre månedene. Igjen er det neppe snakk om noen vedvarende trend. Russlands energiminister lover tvert imot at utvinningen allerede i september skal ned til det avtalte intervallet.

I OPEC steg den månedlige produksjonen for første gang siden november i fjor. Både Nigeria og Irak gir tilsynelatende blaffen i begrensningene som skulle bidra til å holde oljeprisen på et akseptabelt nivå. Dersom andre land følger deres eksempel, kan det ende med at kartellets makt svekkes og tilbudet fortsetter å stige, samtidig som handelskrig og økonomisk oppbremsing svekker etterspørselsveksten.

Oljedirektoratet har ennå ikke lagt frem norske produksjonstall for august. I juli steg snittvolumet for olje imidlertid til 1.361.000 fpd. Nivået var 305.000 fpd høyere enn i juni, men likevel fire prosent under direktoratets egne prognose. Det var dessuten ned fra 1.527.000 fpd et år tidligere.

I Norge knyttes det størst forhåpninger til Johan Sverdrup-feltet, og full produksjon her vil i høy grad øke vår samlede utvinning. Enkelte politiske grupper, særlig Miljøpartiet De Grønne (MDG), ønsker å stanse åpningen av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel, og i sektoren frykter noen at dette kan bremse den videre utviklingen. Så lenge både den norske velferdsstaten og næringslivet avhenger av at oljemilliardene renner inn, er det imidlertid lite trolig at politikere i reelle maktposisjoner dramatisk endrer kursen vi har hatt i de seneste 50 årene.