– Vi har gjort ganske mye siden konkursen, konstaterer Sven Ombudstvedt, konsernsjef i Norske Skog, etter å ha funnet kontorstolen i et av selskapets møterom.

Minutter tidligere kom han ut av heisen i syvende etasje i Karenlysts Allé 49 i Oslo.

Trafikkorken etter nattens uvær har gjort at kjøreturen fra bostedet i Drøbak, 40 kilometer unna, har tatt godt over to timer, i stedet for 40 minutter.

Også eneaksjonær, og til daglig London-baserte, John Chiang i investeringsselskapet Oceanwood, er på plass etter en strabasiøs ferd fra hotellet i Oslo sentrum og ut til hovedkontoret til det tradisjonsrike selskapet.

ØNSKER NY START: Norske Skog bukket under for den skyhøye gjelden like før julen 2017. Snart to år senere planlegger konsernsjef Sven Ombudstvedt (t.v.) og styreleder John Chiang å returnere på Børsen. Foto: Eivind Yggeseth

For snart to år siden måtte ledelsen gi tapt etter en årelang og uvanlig offentlig kamp for å unngå konkurs i selskapet. I måneder og år i forveien, kjempet internasjonale kreditorer til slutt forgjeves om enighet knyttet til hvordan nærstående låneforfall og renter skulle betjenes.

Fem dager før juleaften i 2017 ble konkursbegjæringen levert. Nå er det etter alt å dømme kun uker igjen til selskapet på nytt er tilbake på Oslo Børs.

Norske Skog 2.0

Rammeverket både rundt selskapet og de norske fabrikkene er imidlertid helt annerledes, hevder Ombudstvedt.

– I Norge har vi reforhandlet en viktig kraftkontrakt med Statkraft, og vi har fått på plass en ny CO2-kompensasjonsavtale for fabrikken Saugbrugs i Halden. Vi har også langt mindre gjeld, forteller konsernsjefen.

Selskapet utstedte dessuten i mai et obligasjonslån på rundt 1,3 milliarder kroner og har varslet at rundt 700 millioner skal investeres i et energianlegg for brenning av ulike typer avfall ved den østerrikske fabrikken Bruck.

Norske Skog har i en årrekke snakket om behovet for å diversifisere virksomheten, men det er først nå det har vært mulig å sette av større summer til nye satsinger.

De fire papirmaskinene i Australia er for tiden i en restruktureringsprosess, som mest sannsynlig vil resultere i redusert kapasitet, samtidig som det jobbes frem nye kraftforsyningsavtaler for franske Golbey.

– Golbey er trolig den mest konkurransedyktige papirfabrikken i Europa i dag, men den har også potensial innen emballasjeproduksjon, reklamerer Norske Skog-sjefen.

To runder med investormøter

– Hvorfor vil dere tilbake på børsen?

– Vi mener ikke nødvendigvis Norske Skog må være heleid av norske investorer, men tror en viss norsk eierskapsandel er viktig og bra, både for selskapet og den norske skogindustrien, sier Ombudstvedt.

Det er mange paralleller mellom poker, livet og business. Av og til får man ikke de beste kortene, og man må bare spille med den hånden man har

John Chiang, investeringsdirektør i Oceanwood og styreleder i Norske Skog

Tanken er at eneeieren Oceanwood skal selge mellom 40 og 60 prosent av aksjene, og deretter bli med videre på eiersiden som den største aksjonæren.

– Hvordan har interessen for selskapet vært så langt?

– Vi har hatt to runder med investormøter, en innledende runde i juni og «pilot-fishing» i august i Norden og London. Generelt er interessen god. Vi opplever at vi får komme på besøk hos relevante aktører og investorer som tidligere har investert betydelig i denne bransjen, sier konsernsjefen, og fortsetter:

SATSER I BREDDEN: Sven Ombudstvedt la i 2016 ned grunnsteinen for biogassanlegget til selskapet ved fabrikkanlegget Golbey sammen med lokale politikere. Breddeprosjekter skal det bli flere av, ifølge konsernsjefen. Foto: Hans Iver Odenrud

– Noen interesserer seg for det grønne aspektet og ESG-biten ved Norske Skog, enkelte nordiske aktører har fattet spesifikk interesse for den norske skogindustrien og andre bemerker seg at selskapet leverer høy kontantstrøm og har stort utbyttepotensial.

Danket ut Umoe

En rekke profilerte næringslivsaktører har engasjert seg i Norske Skog de seneste årene, men det var til slutt investor Christen Sveaas som, sammen med daværende konsernsjef Lars P.S. Sperre, fysisk leverte inn oppbudet hos Oslo skifterett.

Milliardæren, kunstsamleren og skogeieren beskrev seg selv som «en seig jævel» da han tiltrådte som styreleder høsten 2017, etter å sikret seg en aksjepost på snaue 13 prosent.

Investor Jens Ulltveit-Moe var på sin side med i budrunden på konkursboet, men måtte se seg slått av Chiang, som fra før var blant de desidert største pantesikrede kreditorene.

Chiang poserte først sammen med Akers Øyvind Eriksen, etter at investeringsselskapet og Kjell Inge Røkke-konsernet hadde gått sammen om å kuppe papirprodusenten, før Oceanwood endte opp med å gå videre i budgivningen på egenhånd.

INNGIKK PARTNERSKAP: Akers Øyvind Eriksen og Oceanwoods John Chiang. Foto: NTB Scanpix

– Da vi først gikk inn i Norske Skog på gjeldssiden var kapitalstrukturen et eneste stort kaos, sier amerikanske Chiang, som er styreleder i Norske Skog og investeringsdirektør i Oceanwood.

Han mener strukturen oppsto som en reaksjon på den raske fremveksten av smarttelefoner og nettbrett, som truet hele eksistensen i Norske Skog.

Lån ble tatt opp til nye prosjekter i gamle og nye selskaper, og gammel gjeld ble refinansiert. Alt med et utall variasjoner i både løpetid og prioritet.

«SEIG JÆVEL»: Investor Christen Sveaas var blant aktørene som kom inn på aksjonærsiden og som styreleder, men til slutt måtte innse at slaget var tapt. Tidligere styreleder Jon-Aksel Torgersen i bakgrunnen. Foto: Eivind Yggeseth

– Mistet alle muligheter

Etter hvert fungerte kapitalstrukturen og gjeldsbyrden som en tvangstrøye.

– Selskapet mistet alle muligheter til å tilpasse seg. En altfor stor del av kontantstrømmen og innsatsen fra ledelsen gikk med på å håndtere kreditorer og renter i stedet for å jobbe med nye vekstprosjekter, sier Chiang.

Oceanwoods plan var å bidra til å forenkle kapitalstrukturen og å redusere gjelden, men også bidra operasjonelt.

Chiang ble i Finansavisen kjent som en habil pokerspiller, men har også fått med seg Ombudstvedt og andre i Norske Skog-konsernet i en egen liga i det nettbaserte fotballspillet Fantasy Premier League.

Referansene til fotball sitter derfor løst.

– Vi har ønsket å få Norske Skog til å spille mer angrep enn forsvar, sier investeringsdirektøren, som også drar linjer til kortspill:

– Det er mange paralleller mellom poker, livet og business. Av og til får man ikke de beste kortene, og man må bare spille med den hånden man har. Man må gjøre det best ut av utgangspunktet, sier han.

Fra 10 til 2 mrd. i gjeld

Chiang erkjenner også å ha fått førstehånds erfaring med at det er forskjell på å ha en plan og å gjennomføre den i praksis.

– Det tok to lange år med restruktureringsforhandlinger og en rekke møter med mange forskjellige aktører, sier Chiang, som likevel mener mye nå er kommet på plass:

– Vårt utgangspunkt har vært å bidra til å stabilisere skipet og å få det tilbake på riktig kurs.

– I hvilken grad mener du dere har lykkes med det?

– Suksess kan måles på veldig mange måter, men vi mener vi har lykkes med å nå noen av de kortsiktige målene vi satte, sier han.

Han trekker blant annet frem rammevilkårene lokalt, som CO2-avtalen ved Saugbrugs og kraftkjøpsavtalen i Skogn.

I tillegg hadde selskapet 10 milliarder kroner i rentebærende gjeld da selskapet gikk konkurs, tilsvarende ti ganger kontantstrømmen.

– Nå er bruttogjelden på 2 milliarder, noe som har bidratt til at selskapet har kunnet gjenopprette bankforbindelser, ifølge Chiang.

Norske Skog har hatt et svært begrenset handlerom hos banker de seneste årene, noe som er forståelig gitt den pressede balansen, mener investeringsdirektøren.

– Vi har nå mer normale bankordninger og har eksempelvis mulighet til å hedge deler av valutaeksponeringen, noe Norske Skog ikke har kunnet gjøre de syv seneste årene. Før restruktureringen betalte selskapet over 11 prosents rente på sikrede lån. Nå har vi nær halvert dette og kan låne penger til 6 prosents rente, sier han, og utdyper:

– Det er fortsatt høyt gitt dagens rentenivå, men det viser at vi har tatt gradvise steg til å gjenoppbygge tilliten i kapitalmarkedet.

3,7 milliarder

Inkludert obligasjonsgjeld, en kredittfasilitet og vinnerbudet i auksjonsprosessen, anslår Chiang at Oceanwood har investert totalt 3,7 milliarder kroner i Norske Skog.

Når det gjelder forventningene til avkastningen på Norske Skog-investeringen viser han til at dette i stor grad avhenger av hva slags pris markedet setter på selskapet.

BETYDELIG: Selv om markedet krymper, selges det globalt fortsatt over 40 millioner tonn papir i året. Her fra en av papirmaskinene ved Norske Skog Saugbrugs i Halden. Denne maskinen, PM6, står for rundt halvparten av produksjonen ved anlegget. Foto: Hans Petter Wille

– Vi håper naturligvis at vi vil kunne skape en rimelig avkastning for våre institusjonelle investorer, sier Chiang.

– Hva er rimelig?

– I dagens markedssituasjon så har nok forventningene om absolutt avkastning falt, men siden vi har høyere kapitalkostnad enn eksempelvis banker, sikter vi generelt inn mot en avkastning på et høyt ensifret eller tosifret nivå over tid, sier han.

Legger man eksempelvis 10 prosents avkastning i året til grunn, vil det innebære en potensiell gevinst på rundt 1,1 milliarder kroner over en treårsperiode.

Etter det Finansavisen forstår ønsker Chiang dermed en EV/EBITDA-multippel på rundt 6, mens markedsaktører Finansavisen har vært i kontakt med mener det er mer realistisk med maksimalt 4, basert på fjorårets driftsresultat før av- og nedskrivninger på rett over en milliard kroner.

Legger man til grunn gjelden på 2,3 milliarder kroner og kontantbeholdningen på over 900 millioner kroner, vil markedsverdien uten gjeld kunne bli over en milliard lavere enn Oceanwoods samlede investering.

På dagens nivå handles til sammenligning de nordiske konkurrentene UPM Kymmene og Stora Enso, som er langt mer diversifiserte i produktmiksen, på en EV/EBITDA-multippel på henholdsvis 6 og 9, ifølge Bloomberg.

Fallende papirmarked

I årsrapporten for 2018 går det frem at rundt 65 prosent av omsetningen til konsernet i fjor kom fra Europa, inkludert Norge.

Selskapet viser til at etterspørselen etter papir har falt med rundt 50 prosent siden toppen i 2008, men at fabrikkene likevel er lønnsomme når kapasiteten går for fullt.

– Hvordan ser papirmarkedet ut om fem år?

– Vi venter at etterspørselen etter papir vil falle med rundt 5 prosent i året, men at etterspørselen etter hvert vil stabilisere seg på lavere nivåer enn i dag. Papirmarkedet er et stort, globalt marked, på cirka 40 millioner tonn i året for de produktene vi produseres, og vil være betydelig i mange år, sier Ombudstvedt.