Slår tilbake mot Sissener

Jan Petter Sissener hevder Norwegian har hentet for lite kapital, og mener dette er styrt av – og for – Bjørn Kjos og Bjørn Kise. Nå svarer duoen.

Publisert 5. sep. 2019 20:33

Jan Petter Sisseners fond Sissener Canopus er blant de største eierne av obligasjonslånene Norwegian forsøker å forlenge. Onsdag fortalte obligasjonsforvalter for fondet, sønnen Philippe Sissener, at fondet deres trolig sier nei til forlengelse.

Far og aksjenestor Jan Petter dro det enda litt lenger, og hevdet Norwegian hadde hentet for lite penger i sine to seneste emisjoner, noe som igjen har sørget for at HBK Holding og Bjørn Kjos har unngått å bli utvannet mer enn de har blitt.

«Norwegian har ved flere anledninger hentet for lite penger, som igjen har sørget for at HBK Holding og Bjørn Kjos har unngått å bli vannet ut.»

Tekniske utfordringer

– Hva vil dere si til forvalter Jan Petter Sisseners påstand om at Norwegian burde hentet mer kapital i fjor og i vinter?

– Norwegian har opplevd krevende tekniske utfordringer som det ikke var mulig å forutse i de siste to emisjonsrundene, svarer tidligere styreleder i Norwegian, Bjørn Kise, i en epost til Finansavisen.

HBK Holding eies av Bjørn Kjos og hans barn med 84,6 prosent. Kjos' nære samarbeidspartner Bjørn Kise eier 9 prosent. Kjos’ bror, Tore Kjos, eier de resterende 6 prosentene.

Kise skriver i sin epost at Norwegians vekst «har skjedd gjennom lønnsom drift og kun få emisjoner».

To på drøyt ett år

Siden Norwegian ble børsnotert i 2003, har flyselskapet hentet 680 millioner dollar og 5,5 milliarder kroner. Det som har tynget investorene de seneste årene er hyppigheten, hvor Norwegian bare i løpet av 2018 og 2019 har hentet 4,5 milliarder fra nye og eksisterende aksjonærer.

Før dette må vi tilbake til 2009 for å finne forrige emisjon hos flyselskapet.

Og poenget Kise drar frem, at Norwegian har hatt få emisjoner, stemmer om man sammenligner med andre større flyselskaper. Ryanair sved av omtrent 620 millioner dollar før lavprisgiganten klarte å dra ut lønnsomhet. EasyJet, Norwegians samarbeidspartner på London Gatwick, trengte hele 950 millioner dollar før det genererte overskudd.

Og om deltagelse i emisjoner fra HBKs side, svarer Kise:

– Som hovedaksjonær har vi hele tiden hatt selskapet og aksjonærfellesskapets beste i tankene, og vi har selv bidratt med over 1 milliard kroner i styrkingen av egenkapitalen.

Ny emisjon?

På toppen av emisjonene har Norwegian også benyttet seg av gunstig eksportkreditt ved kjøp av nye fly, knyttet til selskapets gigabestilling av 222 fly i 2012. Og som om ikke dette skulle være nok, har selskapet totalt utstedt ni obligasjonslån, hvorav tre av disse fremdeles er utestående, med en hovedstol på omtrent 3,6 milliarder norske kroner.

Og det er nettopp disse lånene Norwegian nå ønsker å kjøpe seg mer tid på å innfri, hvor eierne av disse lånene blir tilbudt landingsrettigheter på Gatwick i London som sikkerhet. Men for den antatt største lånegiveren, Sissener Canopus, er pantet for usikkert.

Sissener ønsker heller at Norwegian henter «nok penger, en gang for alle».

– Er dere klare for å stille opp, eksempelvis i en ny egenkapitalemisjon, dersom selskapet ikke får gjennom sitt foreslåtte tilbud til obligasjonseierne i NAS07 og NAS08?

– Dette er en hypotetisk problemstilling. Dersom Norwegian på et tidspunkt skulle be aksjonærene om å stille opp i en ny emisjon, vil vi ta stilling til det da, svarer Kise på vegne av ham selv og Kjos.