Christopher Mo Dege og Bård Rosef mener de fundamentale forholdene og balansen mellom tilbud og etterspørsel i riggmarkedet er i klar bedring. Dette gjelder både for oppjekkbare borefartøyer og flytende rigger, det vil si boreskip og halvt nedsenkbare rigger.

De viser til at såvel utnyttelsesgraden og aktivitetsnivået som dagratene har steget, selv om det er variasjoner mellom de forskjellige riggsegmentene i hvor langt gjenopphentingen er kommet. En generell normalisering av hele riggmarkedet ventes frem mot 2022.

– I motsetning til hva kapitalmarkedene kan lede oss til å tro, har de fundamentale forholdene i riggsektoren vært i kontinuerlig bedring siden 2017, sier Mo Dege.

Dobbelteffekt

Foreløpig merkes bedringen mest i nisjen for borefartøyer som kan operere under røffe værforhold, såkalt harsh environment, og i markedet for oppjekkbare rigger. Rigger som borer i roligere farvann henger etter både når det gjelder utnyttelsesgrad og dagrater.

Mo Dege og Rosef venter at denne utviklingen vil fortsette de neste årene og har tro på videre styrke i gjenopphentingen for harsh environment-riggene.

Det skyldes den ventede etterspørselen etter riggkapasitet fra oljeselskapene, som har flere godkjente prosjekter som skal gjennomføres. Det gjør eksponering i hardtværsrigger til en relativt trygg investering, ifølge Pareto Securities' riggteam.

– Her har vi sett en dobbelteffekt ved at tilbudssiden – antall tilgjengelige rigger – er redusert, samtidig som etterspørselen har økt. Det har sendt dagratene for de kraftigste og mest moderne enhetene til nivåer hvor boreentreprenørene kan generere en betydelig kontantstrøm ved inngåelse av nye kontrakter, sier Mo Dege.

Nye felt som er godkjent og skal bygges ut krever stor riggkapasitet til produksjonsboring i Nordsjøen.

Neste år venter Pareto Securities' riggteam at antall harsh environment-rigger som driver produksjonsboring her vil øke med 40 prosent. Og i 2021 og 2022 tror man tallet kommer til å stige med ytterligere 15 prosent.

SNART KLAR: Den halvt nedsenkbare boreriggen «West Mira» er et av to slike nybygg som John Fredriksens selskap Northern Drilling har under ferdigstillelse på storverftet Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Begge kan arbeide i værutsatte områder og under krevende forhold. Foto: Hyundai Heavy Industries

Manko på rigger

Analytikerne viser til at utviklingen for disse enhetene har vært såpass sterk at den også har ført til at det er bestilt enkelte nybygg, riktignok med levering noen år frem i tid. Awilhelmsen-gruppens riggselskap Awilco Drilling har så langt kontrahert to halvt nedsenkbare harsh environment-rigger på Keppel-verftet i Singapore.

– Vi anslår at behovet for denne typen borefartøyer både i Nordsjøen og andre mindre hardtværsmarkeder som Canada og Sør-Afrika vil komme opp i nærmere 40 i 2022 når man plusser på behovet for leteboring.

– Men selv med Awilcos nybygg er det bare 21 moderne sjettegenerasjonsenheter av denne typen, sier Mo Dege.

I segmentet for oppjekkbare rigger, det klart største i verden målt i antall enheter, regner Pareto-analytikerne med en gradvis økning av etterspørselen etter såkalte premium-rigger; moderne og velutstyrte enheter med høy effektivitet.

Det er i denne kurven Tor Olav Trøims Borr Drilling har lagt de fleste eggene ved å støvsuge markedet for byggekontrakter som andre selskaper måtte kansellere på de store riggverftene i Singapore.

Til tross for at mange nybygg er levert her, har aktiviteten økt og løftet inntjeningen – dagratene – til nivåer som gir et EBITDA-bidrag (resultat før avskrivninger og renter) på rundt 15 millioner dollar pr. år.

Størst oppside

I den andre enden av skalaen finner man halvt nedsenkbare rigger og boreskip som opererer i roligere farvann. 

I dette markedet har det vært færre kontraktstildelinger og et relativt lavt aktivitetsnivå, noe som har medført at dagrater på nye kontrakter har ligget på nivå med hva det koster å holde riggene i drift, med lite eller ingenting til dekning av kapitalkostnader.

Et lite lyspunkt her er at oljeselskapene nå betaler nærmere 200.000 dollar for kortere kontrakter med avtalt oppstart neste år. Men det er ikke attraktivt nok til å prise opp egenkapitalen i selskapene som opererer i denne sektoren.

Til tross for usikkerheten som er knyttet til markedet for rigger som arbeider i rolige farvann stiller Pareto seg positive til også dette segmentet. Og, i tråd med risikoprofilen, er dette også det segmentet meglerhuset fremhever som det med høyest oppsidepotensial.

Blant de børsnoterte riggselskapene rangerer Pareto Odfjell Drilling i Bergen på førsteplass med et kursmål på 44 kroner, en oppside på vel 50 prosent sammenlignet med hva aksjen ble handlet for på Oslo Børs tirsdag formiddag.

Også Borr, Seadrill og Northern Offshore får kjøpsanbefalinger, men meglerhuset mener det er risiko knyttet til finansieringen både av Borr og Seadrill. For Seadrill betegnes også den operasjonelle risikoen som høy.

To andre favoritter i Paretos riggportefølje er Maersk Drilling, som handles under navnet The Drilling Company of 1972 på børsen i København, og Valaris (tidligere Ensco Rowan), som er notert på New York Stock Exchange.

Fra opplag til opphugging

Når det gjelder resultatutviklingen de neste par årene, påpeker Pareto at flere av EBITDA-anslagene neppe tar tilstrekkelig høyde for reaktiviseringskostnadene som vil påløpe for å kunne møte den ventede veksten i etterspørsel og inntekter inn i 2022.

På fjorårets Pareto-konferanse sa rigganalytiker Tom Kellock i IHS Markit (tidligere ODS Petrodata) at han mente riggeierne var for optimistiske.

– Alt som har skjedd har vært bra, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det er for mange rigger i markedet, sa Kellock til Finansavisen i fjor.

Mo Dege tror det vil komme en avskalling ved at rigger som har ligget lenge i opplagsbøyene etter hvert blir faset ut og sendt til opphugging.

– Mange tredje- og femtegenerasjonsrigger har ligget i opplag i flere år etter oljeprisfallet i 2014. Det vil påløpe så store kostnader til å sette dem i stand at i alle fall åtte-ni av dem realistisk sett er kandidater for skraping, sier han.