Tirsdag la Finanstilsynet frem et overraskende forslag til kraftig innstramming i boliglånsforskriften, som regulerer bankenes adgang til å gi boliglån. Finanstilsynet foreslår en halvering av bankenes adgang til å skjønnsvurdere lånesøkere og samtidig et kutt i boliglånets størrelse.

Hovedpunkter i forslaget til endringer er:

• Fleksibilitetskvoten reduseres fra 10 til 5 prosent.
• Maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
• Oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten.
• Oppheve maksimal belåningsgrad for sekundærboliger.

Dramatisk for unge

– Særlig innstrammingen av fleksikvoten er dramatisk. Den har bankene i stor grad nettopp brukt til unge uten foreldrehjelp, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, til Finansavisen.

BEKYMRET: – Særlig innstrammingen av fleksikvoten er dramatisk, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: Håkon Sæbø

I Finanstilsynets forslag ligger det et særlig omstridt forslag om å redusere bankenes fleksibilitetskvote fra 10 til 5 prosent for skjønnsmessig vurdering av lånesøkere.

I praksis betyr det at bankene kun kan fravike boliglånsforskriften i inntil 5 prosent av nytt utlånsvolum hvert kvartal.

– Denne innstrammingen er svært alvorlig fordi bankene må tilpasse seg med god margin til grensen for å sikre at de faktisk ligger under, sier Staavi. 

Han mener endringene vil lage et klart klasseskille blant unge og førstegangskjøpere.

– Taperne er kredittverdige unge uten «Foreldrebank». Jeg er oppriktig bekymret for at vi deler inn boligmarkedet i et A-lag med unge som har rike foreldre, mens B-laget uten «Foreldrebank», blir henvist til leiemarkedet. 

Staavi mener en romslig fleksibilitetskvote er spesielt viktig utover i landet fordi det er mange små banker i Norge med lavere utlånsvolum som må legge på en enda større margin mot grensen i fleksibilitetskvoten.

– Et nyutdannet lærerektepar med dønn sikker jobb, og som er kredittverdige, kan nektes å få et innsteg i boligmarkedet fordi de ikke har rike foreldre som kan hjelpe. Dette er høyst reelle avslag av kredittverdige mennesker, som kommer som en direkte følge av boliglånsforskriften.

Hjelper investorer, hindrer unge

Christian V. Dreyer, adm. direktør i Eiendom Norge, er enig med Staavi, og uttaler at han er overrasket og trodde på mindre justeringer.

– Vi synes det er prinsipielt riktig å ha lik regulering av fleksibilitetskvoten - det mener også Norges Bank. Men å nedjustere til 5 prosent er uklokt - det gir ikke bankene mulighet til fleksibilitet for førstegangskjøpere og personer i krevende livssituasjoner, sier han. 

Dreyer stiller et stort spørsmålstegn rundt det som har vært den store boligdebatten det seneste året - om økte forskjeller i boligmarkedet.

– Her lemper man på egenkapitalkravet i Oslo for dem som kjøper sekundærboliger, man strammer inn på flesibilitetskvoten hvor førstegangskjøpere ofte ligger for å komme seg inn i boligmarkedet, og man reduserer maksimal belåningsgrad for brutto inntekt, som ofte er avgjørende for førstegangskjøpere. I sum øker dette terskelen for unge som vil inn i boligmarkedet, fastslår Dreyer.

Han mener også forslaget fra Finanstilsynet hjelper investorer inn i boligmarkedet igjen.  

– Ved å fjerne egenkapitalkravet på 40 prosent for sekundærboliger i Oslo, vil man åpne en større inngang for investorer i markedet igjen, sier han og legger til:  

– Den umiddelbare effekten vi vil se er at endringene vil åpne for investorer, mens man struper tilgangen på kreditt for førstegangskjøpere. 

Med gjeldsregisteret på plass mener han man allerede har strammet inn på opptak av kreditt, samt forbrukslån, og dermed risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene. 

– Regelverket har allerede begrenset tilgangen på lån til de som ikke klarer det. Man burde se på effektene av dette før man gjør ytterligere innstramminger i forskriften, sier Dreyer.

Jensen avventer høringsrunden

Dagens boliglånsforskrift gjelder frem til 31. desember i år og går enten ut, videreføres eller endres. Det er Finansdepartementet med Siv Jensen (Frp) i spissen som tar endelig stilling til Finanstilsynets forslag, sammen med innspill i en høringsrunde, før nordmenn vet hvilke regler som vil gjelde for boliglån fra nyttår. 

Finansministeren sier i en kommentar til Finansavisen at hun merker seg at Finanstilsynets og Norges Banks analyser viser at boliglånsforskriften har virket etter

VENTER PÅ HØRINGSINNSPILL: – Vi vil vurdere både Finanstilsynets forslag og innspillene som kommer i høringen, før vi eventuelt endrer eller viderefører den gjeldende boliglånsforskriften, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

hensikten.

– Vi har ikke tatt stilling til de konkrete forslagene, og vil vurdere både Finanstilsynets forslag og innspillene som kommer i høringen, før vi eventuelt endrer eller viderefører den gjeldende boliglånsforskriften, sier Jensen til Finansavisen.

Det mest sannsynlige utfallet av endringer i boliglånsforskriften, basert på tidligere historikk ved utløp av to forskrifter, er en videreføring av eksisterende boliglånsforskrift med mindre justeringer enn det Finanstilsynet foreslår.