Det er nesten ikke til å tro, men lange renter er på vei opp i forkant av rentemøtet i eurosonen torsdag. Oppgangen på 0,18 prosentpoeng i den tyske statsobligasjonsrenten siden 28. august er riktignok fra en historisk bunn, så renten onsdag ettermiddag var fortsatt lav: Minus 0,537 prosent.

Har markedet mistet troen på Den europeiske sentralbanken? Nei, men det kan være sentralbanksjef Mario Draghi ikke får gjennom så omfattende stimulanser som han selv ønsker. At markedsrentene stiger har dessuten også å gjøre med smitte fra USA og nytt oppsving i risikoviljen.

«Det er et vitnesbyrd om hvor lave forventningene er blitt at hint i media om at Kina (igjen) kan bli enige om å importere mer fra amerikansk landbruk er nok til å sparke igang nytt snakk om 'reflasjonstrade',» sukker Joseph Lupton i J.P. Morgan.

Markedsrentene har steget mer i Tyskland og USA enn i Italia og Hellas og det passer med at risk on har noe å si.

Samtidig er markedet litt avventende til ESB etter murring internt i og rundt sentralbanken. 

«ESBs pengepolitikk gjør sin plikt, men den kan ikke gjøre alt, og den kan avgjort ikke utføre mirakler,» sa Frankrikes sentralbanksjef Francois Villeroy de Galhau til sveitsiske medier nylig.

ESBs tidligere sjeføkonom Jürgen Stark sier det slik, til Wall Street Journal: «Med et program nummer to for kjøp av aktiva vil ESB fortsette å forstyrre markedene, og prisene vil ikke lenger reflektere risikoen. Alt dette er ikke tenkt gjennom, bare for å være aktivistiske og vise at verktøykassen vår ikke er tom.»

Men ingen av disse skeptikerne har stemmerett under rentemøtet torsdag. Inflasjonsforventningene har falt kraftig, og handelskrigen skaper trøbbel for europeisk industri allerede. 

Draghi vil sannsynligvis få gjennom både kutt i innskuddsrenten (den er på minus 0,40 prosent fra før), nye kjøp av verdipapirer (markedet venter ifølge DNB vedtak om 30 milliarder euro i måneden), og naturligvis en endring i guidingen om hvor lenge rentene skal holdes lave. Men det er en klar sjanse for at skeptikerne vinner frem på noen punkter.

Hva blir markedsreaksjonene? Det avhenger ikke bare av hvor aggressiv ESB er, men også av hvor høy troverdighet tiltakene vil ha i markedet. Markedsforventningene tilsier ganske forsiktige tiltak som ikke vil ha så høy troverdighet, ifølge Danske Bank, som selv tror på kraftige tiltak – men ikke på at disse vil ha så mye større sjanse til å påvirke de økonomiske utsiktene. Men kraftige tiltak vil ha andre utslag i finansmarkedet enn små tiltak.

Verdipapirkjøp (QE) med samlet volum på 350 milliarder euro, eller rundt 30 milliarder euro i måneden, vil være nøytralt, ifølge Danske Bank, mens totalvolum på rundt 200 milliarder euro eller mindre vil være forsiktig og kjøp for 500 milliarder til 750 milliarder euro totalt vil være aggressivt.

Sier Draghi at markedet forstår ESBs reaksjonsfunksjon godt, vil det bli tolket aggressivt. Det vil også være et temmelig sterkt signal om han skulle si at inflasjonsforventningene begynner  å miste ankerfestet, eller at gjennomslaget fra arbeidsmarked til inflasjon er strukturelt endret.

Et rentekutt på 10 basispunkter vil være forsiktig, mens det vil være mer futt i kutt på 20 basispunkter og løfte om å holde renten på det nivået eller lavere i lang tid. 

Draghi går av 31. oktober, så han har to rentemøter til. Men det er i september ESB endrer sine prognoser, så hvis han virkelig skal gå av med et smell, må han slå til nå.