I skyggen av Norske Skog har de levd et papp- og papirliv i generasjoner. De mater hver sin del av bransjen, fra hver sin del av landet, men felles for dem alle er en eim av suksess. Vi kan kjenne lukten i Tiller i Trondheim der to brødre driver en eskefabrikk videre i tredje generasjon. Mye av emballasjene du finner i dagligvarebutikken er produsert her, som esken med mokkabønner, IFA-esken eller esken med julemarsipan.
– Vi ser at det er større behov for våre tjenester. Flere og flere velger fiberbasert emballasje, sier Tore Brekke Olsen, daglig leder i Trondhjems eskefabrikk.
Plast er ut. Papp- og papiremballasje er inn. Der Norske Skog har opplevd, og fortsatt opplever, et fallende papirmarked på sitt område, går det motsatt vei for trondheimsbedriften. Den har opplevd sterk vekst i markedet de siste to-tre årene. Verden roper etter papiremballasje.
170 millioner esker
Det startet med hans bestefar, Torvald Olsen, som mistet jobben som konduktør på trikken på grunn av innsparinger. Hjemme på kjøkkenbordet brukte han saks og kniv for å lage esker for hånd. Bedriften ble grunnlagt i 1934.
– Lite kunne han drømme om at bedriften to generasjoner senere skulle produsere 165-170 millioner esker i året, sier barnebarn Olsen.
Broren Lars Brekke Olsen er styreleder og har det økonomiske ansvaret. Tore Brekke Olsen er daglig leder og styrer det daglige med produksjonen, leverandører og kunder.
– Undertegnede er tredje generasjon. Jeg har aldri i mitt liv jobbet med noe annet enn tomesker. Haha.
Fjerde generasjon er godt i gang. Tores eldste sønn på 27 år har kommet hjem igjen etter økonomistudier i utlandet. Nå jobber han fast i fabrikken.
– Han angrer vel kanskje litt på de fire årene med samfunnsøkonomi når han kommer hit og må stå på en stansemaskin.
Latteren spruter gjennom telefonrøret.
– Alle må starte på gulvet?
– Ja, sånn er det. På gulvet starter prosessen med at råvarene kommer til lageret. Hvert produkt som skal lages har én spesifikk råvare. Prosessen består i hovedsak av tre operasjoner etter at designet er klart fra kunden. Dette er trykking, stansing og liming. Bedriften består av to identiske produksjonslinjer.
– Siste investering i ny trykkpresse var på plass i april i år. Neste plan er en ny stansemaskin. Da er nok fabrikkens desiderts eldste maskin fra 2007 moden for utskifting.
Trondhjems eskefabrikk omsatte i 2018 for 93 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 10 millioner. Det akkumulerte overskuddet de tre siste årene er på drøye 30 millioner kroner.
– I år regner vi med en vekst i salget på 8-9 prosent. Vi skaper gode dager med en ekstrem innsats fra alle ansatte.
Ingen romantisk floskel
For noen år siden mistet fabrikken mange av sine kunder til øst-europeiske leverandører. Det var rett og slett umulig å konkurrere på pris. Men så snudde det igjen, kundene har kommet tilbake én etter én. - Vi ser at flere kunder, også de med veldig stor innkjøpsorganisasjon, setter pris på at varen blir levert innen 14 dager i stedet for 6-8 uker. I vårt marked er det service som gjelder.
– Og der er dere gode?
– Ja, ekstremt gode. Vi er kjent for det i markedet. Vi måler oss kun på kundetilfredshet. Det kan høres ut som en romantisk floskel, men det er sånn det fungerer.
Det er også en bransje der du er nødt til å henge med i utviklingen av nye maskiner. Du er nødt til å reinvestere hvert eneste år.
– Skal vi holde koken må vi investere 10 millioner kroner årlig. Hvis vi ikke klarer å henge med på det så smeller det. Da er det over og ut, sier Olsen.
– På starten av 2000-tallet ble flere store produsenter i Norge borte. De var ikke i stand til å reinvestere. Vi ser den samme trenden i Sverige nå.
I Trondheim skal det virkelig investeres. I år sparker fabrikken til med 45 millioner kroner i investeringer for å få på plass ny maskinutrustning og nytt lager. Med plass til mer råvare på lager kan kundene får varene enda raskere enn de gjør i dag.
– Med råvare tilgjengelig på lager skal vi klare 10 virkedager fra bestilling, sier Olsen.
– Det som skiller oss fra mange konkurrenter er vår nærhet til kunden. Hvis kunden ringer og vil ha noe på fem dager, så gjør vi alt vi kan for å få det til. Vi har ingen fast produksjonsplanlegging. Det gjør at vi kan være mer fleksible, sier Olsen.
– Lys fremtid
Vi skal videre til en by der fotballaget sliter, i en kommune der årets valg følger landstrenden veldig godt. Senterpartiet økte kraftig. Arbeiderpartiet gikk voldsomt tilbake, men er fortsatt kommunens største parti. Vi skal til en by der Glomma passerer og har gitt navn til en hjørnesteinsbedrift. Vi skal til Glomma Papp.
– Vi er i en bransje med en lys fremtid. Nå skal materialer være fornybare, og innen papp og papir er det full kontroll på innsamling og resirkulering, sier Nina Iversen, administrerende direktør i Glomma Papp.
Omsetningen til familiebedriften har økt fra 412 til 455 millioner kroner fra 2016 til i fjor. Resultatet har gått andre veien, fra 31 til 19 millioner.
– Papirprisene forandrer seg. I fjor var de høye, forklarer Iversen.
Glomma Papp er ingen direkte konkurrent til brødrene lenger nord. I Sarpsborg lages bølgepapp og massivpapp, som blant annet blir emballasje til fisk- og frysevarer, postemballasje eller emballasje som frakter 12-pakningen med øl. Til fabrikken kommer ferdig papir som blir laget om til plater, trykket og limt.
21 år i sjefsstolen
Glomma Papp het opprinnelig Græsvig Pap & Papir, grunnlagt av Emil Iversen i 1931. Nå er fjerde generasjon på plass. For Nina ble det et liv i familiebedriften som hun eier sammen med sin bror og søster.
– Jeg hadde lyst og fikk muligheten. Da ble det sånn. Jeg har prøvd så godt jeg kan.
Det er nå 21 år siden hun tok sjefsstolen i selskapet.
– Tidene forandrer seg og markedet forandrer seg. For meg har det vært viktig å sikre en god egenkapital sånn at vi kan stå på egne bein. Ingen konkurrenter skulle få muligheten til å presse oss ut. Det har vi klart, vi har funnet vår plass i markedet. Nå er det opp til oss selv å klare oss. Vi er den minste private aktøren igjen i Skandinavia.
Hun mener det ikke alltid er størst som er best. Ikke når det kommer til produktutvikling, service, leveringsevne og fleksibilitet.
– Der er vi gode. Så ubeskjeden kan jeg være, sier Iversen.
Også i Sarpsborg skal det investeres. I 2018 og 2019 blir tallet 100 millioner kroner til sammen.
– Det er mye for oss. Vi investerer i maskinparken og intern flytting av maskiner.
– Hvor mye produserer dere daglig?
– Det avhenger av produktet vi produserer. Mesteparten blir skreddersydd direkte til kunden.
Alt papiret blir importert. Det handles i Euro, som igjen slår ut på bunnlinjen.
– Det er ingen fabrikker i Norge som produserer den kvaliteten vi trenger til bølgepapp-industrien. Vi er nødt til å importere.
35.000 tonn
Glomma Papp har ingen å kjøpe fra i Norge. Rygene-Smith & Thommesen har ingen å selge til. All tremassen fabrikken produserer eksporteres ut av landet. En hjemmeside på engelsk er det første hintet.
– Det er vel ingen industri igjen i Norge som produserer kartong. Norske Skog forsyner seg selv, sier Kristen Eltvedt Hagestad, daglig leder i Rygene-Smith & Thommesen.
Han, i likhet med andre ansatte i bedriften, eier noen få aksjer. Flest aksjer har derimot sjette og sjuende generasjon Thommesen, i Lise Thommesen og Ole Thomas Thommesen. Fabrikken i Rygene i Arendal kommune produserer 35.000 tonn tremasse i løpet av tre skift med sine 20 ansatte. Det produseres råstoff til produksjon av blant annet kartong, matemballasje, magasinpapir og tapetproduksjon.
– Jeg opplever litt mer optimisme i bransjen nå. Spesielt med tanke på diskusjonen om å finne materialer som kan erstatte plast, som for eksempel brett og kurver. Jeg tror ikke det skjer over natta, men jeg har stor tro på papirindustrien, sier Hagestad.
Han forteller om møtet med en tapetprodusent som fortalte at det nå er mer etterspørsel etter rene papirprodukter. I dag blir tapeten produsert med en kombinasjon av papir og kunstfibre.
– Det er et ønske om renere og gjenvinnbare produkter.
Kina bekymrer
Hagestad beskriver 2018 som et godt år for salg, men et vanskelig år med tanke på tømmerprisene. Lite hogst og høy etterspørsel ga høyere priser enn vanlig. Det førte igjen til at resultatet før skatt falt med én million kroner fra 2017 til i fjor, selv om omsetningen økte med 33 millioner til 143 millioner kroner.
– Så langt i år ser det ganske bra ut, selv om jeg er bekymret for høsten.
– Hvorfor?
– Kina er et kjempestort marked, og handelskrigen med USA slår ut for oss også. Vi selger nesten ingenting direkte til Kina, men urolighetene slår generelt ut på priser og etterspørsel. Når det er lite aktivitet i Kina faller prisene, men det ser ut til å bedre seg litt.
I fjor måtte fabrikken importere tømmer. I år ser det ut til at de lokale leverandørene fyller volumet som trengs.
– Jo lenger unna vi må hente råstoff fra jo dyrere blir det. Et tre inneholder 60 prosent vann når det kommer hit. Da blir det fort tungt og dyrt.
– Hva tenker du om fremtiden?
– Jeg har tro på denne bransjen. Se for eksempel på elektronikk, hvor mye plast det er pakket inn i. Hvis det kan erstattes med papiremballasje har vi et enormt marked bare der. Nå er det fornybare materialer som gjelder.
