– Det er nok spareapper nå. Vi trenger ikke flere, innrømmer Ingar S. Bentsen. Han har skapt sin egen startup-fabrikk midt i Oslo, et lite samfunn over tre etasjer. Fussballbordet står midt i rommet. I et hjørne står en scene som han har snekret selv. På veggene henger Polaroidbilder av gründere. Navnet er Thefactory. En fabrikk med mennesker fra 31 nasjoner, skryter han. Mangfold er det nye statussymbolet.

Han representerer utfordreren i finans. Det nye vinen, vil noen si. Parasitten, vil kanskje andre mene. Han er den lille som skal velte de store.

På noen veldig få år har den norske fintechbransjen (finansteknologi) vokste fra null til rundt 120 selskaper. Det er langt mellom suksessene foreløpig. Unntaket er Vipps, som er en så stor suksess at underskuddet for 2017 og 2018 beløper seg til 400 millioner kroner.

Shippingdrøm

Planen var å tjene gode penger fra første dag. Han skulle bli skipsmegler. Han hørte om faren til en kamerat, som en morgen løp ut døren. Han skulle til Argentina og undertegne en kontrakt. På dagstur.

– Dagstur til Argentina! Da jeg hørte om det tenkte jeg: Dette er noe for meg.

Og man drar som kjent ikke til Hedmark for å nå toppen av shippingbransjen. Bentsen reiste mot Middelhavet, etter å ha kommet inn på International University of Monaco.

– De fleste besøker Monaco om sommeren. Når høsten kommer faller prisene og Monaco forvandles til en mer ordinær sør-europeisk by. Vi bodde i Frankrike og fikk støtte fra Lånekassen, så vi levde ikke noe jetset-liv. Men vi kunne gjerne skryte litt og fleipe med at vi tok en bachelorgrad i casinodrift.

EVIG DILEMMA: Skal han bruke mest tid på selskapene som sliter, eller de som er lovende og holder riktig kurs? Foto: Andreas Klemsdal

Mangfold var det også i Monaco og Bentsen ble god venn med en student fra Sri Lanka. De dro til Italia for å stå på ski og der vokste det frem en plan.

– Dette var noen år før OL i Torino. Vi kom på ideen å etablere et alpinlandslag for Sri Lanka. En annen venn var fra Italia og hadde leilighet i Torino. Alt lå til rette for å få det til. Jeg skulle være manager, men opplegget strandet.

Bentsen ler av studietiden i Monaco.

– Det var en fantastisk tid, sier han og rister på hodet.

Studiene i Monaco ledet ham til sommerjobb hos Platou, som trainee i kjøps- og salgsavdelingen. Men han landet aldri drømmejobben. Han ble slått på målstreken.

– Da jeg var ferdig med studiene ramlet hele shippingmarkedet sammen. Platou ansatte én, Henning Knudsen. Han skulle senere vise seg å bli verdens råeste kjøp- og salgsmegler.

Han så shippingkarrieren renne ut med tidevannet før den var igang. Han endte opp med å selge strøm fra en stand på et kjøpesenter.

– Vi tjente gode penger og lærte mye. Vi ble drevne i å lese mennesker. Når du har lært deg det er det utrolig hva du kan oppnå som selger.

Hvis du skal ta over et selskap som nærmest er konkurs, vent til det er slått konkurs.

Åtte måneder senere startet gründerkarrieren.

– Sammen med en venn tok jeg over Mobilshop.no. Det ble en prøvelse. Vi strevde med å overleve og levde på kneip og Nugatti fra Kiwi. Det ble en dyr utdannelse. Hvis du skal ta over et selskap som nærmest er konkurs, vent til det er slått konkurs.

Selskapet fusjonerte med et annet og ble til Mobizz, som senere ble solgt. Etter det ble hans salgsdirektør i Tricom og var med på å ta mobilfarsotten Blackberry til Norge.

– Vi hadde alle meglerhus og rederier i byen som kunder og gikk fra 0 til 100 millioner i omsetning på noen få år. En utrolig reise.

Men så kom iPhone og resten er historie. Bentsen hoppet av og startet Payments, som er en relativt kjent fintech-historie. Bentsen ville introdusere betaling med mobilen ved hjelp av NFC-teknologi. Riktig tenkt, ti år for tidlig.

I første runde var Innovasjon Norge positiv. Selskapet fikk penger i fase én. I fase to var saksbehandleren i Innovasjon Norge plutselig skeptisk. Årsaken var at han visste at et annet selskap også jobbet med NFC-teknologi på mobiltelefon.

– Det var en misforståelse. Det er som å si at bare ett selskap kan jobbe med internett. Hadde vi fått de 600.000 av Innovasjon Norge den gangen ville historien sett helt annerledes ut.

De levde et ekte gründerliv, i en kjeller i Parkveien. Vinduene hang høyt på veggen og den eneste utsikten var understellet på bilene til siviløkonomene som jobbet i rederiet som holdt til i etasjene over.

– Det var kaldt om vinteren og varmt om sommeren.

Senere ble Payments kjøpt av Just Cruising Production. Bentsen ble med over, men ble ikke lenge, han måtte videre.

– Jeg har mye gründer i meg. Jeg har en bror som har gjort det bra med flere oppstartsselskaper, han var blant annet med å starte Oslo Bysykkel. Så har jeg en onkel som har gjort det ganske skarpt.

TOPPKAMP: Mangfold er viktig. Hos The Factory er det 11 ansatte og halvparten er kvinner. Men når kampen står vil Ingar S. Bentsen ha en finger med i spillet. Foto: Andreas Klemsdal

Onkelens hans heter Snorre O. Bentsen. Han startet som vaktmester og er i dag blant landets 100 rikeste, med verdier for rundt 2,8 milliarder kroner, ifølge bladet Kapital.

Bentsen og Bentsen har hatt tett kontakt. Den yngste av dem bedyrer at han aldri har ringt for å tigge om penger.

– Jeg har ringt ham for å få gode råd og det har jeg alltid fått.

Snorre O. Bentsen hadde en bror som møtte flere motbakker i livet.

– Jeg hadde en far som slet med psykiske utfordringer over en lang periode. Det gjorde at jeg håndterte min fars økonomi gjennom 15 år. Han døde i en bilulykke for to år siden. Ja, det er ingen superlykkelig historie.

Det bidro også til tettere kontakt mellom onkel og nevø.

Ingen voller

Det heter ikke Nedre Vollgate uten grunn. Christian IV besluttet å flytte byen og stedet ble Kvadraturen, murhus beskyttet av Akershus festning. På 1700-tallet ble Nedre Vollgate bygget der de gamle vollene lå. Siden har den levd videre, midt i byen, men samtidig gjemt fra den.

Thefactory okkuperer de tre nederste etasjene i Nedre Vollgate 3. Vi har sluttet å bygge voller. Nå skal alt være åpent og vi skal dele.

Det har vært en hipsterkultur i gründermiljøene. Denne har roet seg.

Lokalene ligner et sted hvor interiørarkitekten kom godt igang, men plutselig måtte løpe etter å ha fått et annet, bedre betalt oppdrag. Uformelt og usnobbete. Alt inventar er kjøpt brukt på Finn.no. Men noen hipsterkultur har Bentsen aldri søkte etter.

– Det har vært en hipsterkultur i gründermiljøene. Denne har roet seg. Hypen er litt over. Interessen for å skape noe har tatt over. Dette ser vi på de nye selskapene vi får tilgang til. Vi får færre av dem som bare har en løs idé om å lage en app.

Trakten selskapene skal gjennom er dyp. Vanligvis starter de med 250 selskaper. Etter en screening sitter de igjen med 20. Disse blir vurdert og det står etterhvert igjen 10 selskaper. Fem av disse blir det puttet penger inn i. Og målet er at to av de fem skal bli suksesser.

– Så hvis vi ikke lykkes med to av 250, så har vi ikke gjort en god nok jobb.

Bentsen hevder verdiutviklingen på porteføljen så langt er «ganske fantastisk». Med hver batch med fem nye selskaper opprettes det et investeringsselskap.

– I de to første investeringsselskapene har vi nigangeren på investeringen. På papiret. På den tredje har vi syvgangeren.

Men skal kuttes?

Noe av det først han tenker på om morgenen er dette: Hvilket av alle selskapene skal han bruke mest tid på: Det minst lovende selskapet, som trenger masse ressurser og oppfølging? Eller det mest lovende selskapet, som er på god vei?

Det er en selvfølge. Dyrk vinnerne.

– Vi blir jo en stor familie her inne. Vi deler på alt, kunnskap og energi. Men det er rett og slett ikke nok penger til at alle skal få funding. Da oppleves det også som brutalt å ta den jobben med å si nei og kutte. Det der er en vanskelig balansegang.

Og mer balansering venter. 3. oktober starter det et nytt program, med nye selskaper innen proptech og fintech.

Da gjelder det å gjøre godt håndverk, både øverst og nederst.

– Det er lett å glemme styrehåndverket, utbryter Bentsen.

De oppstartsselskapene som sikret seg et godt styre, de har lettere for å lykkes med å hente kapital.

– Dessverre er det alt for få som benytter seg av denne muligheten.

Mange gründere frykter et sterkt styre. De har kanskje kommet fra en fast jobb hvor de opplevde at andre satte grenser for hva en kan få til. Nå skal de realisere sin egen store ide. Og ofte kan en startup bestå av flere gründere sammen og alle vil selvsagt ha en plass i styret for å sikre sin posisjon.

– Gründere kan være redde for å bli overstyrt eller frykter at styret vil ta for mye plass. Det skal jo være et rådgivende og bestemmende organ, ikke et daglig utøvende organ. De er redde for at visjonen skal gå tapt i et sterkt og kompetent styre.

En annen feil er at man er forsiktig med å bytte ut styremedlemmer. Men gode styremedlemmer i såkornfasen er ikke nødvendigvis gode styremedlemmer i vekstfasen.

– Man må ha ulike styremedlemmer i ulike faser. Man er ikke der for evig og alltid. Det kan være en utfordring mange sliter med.

Den 15. oktober arrangerer han styreseminaret Styrerommet med blant annet Brad Feld, som startet Techstars, og Johan H. Andresen på scenen.

– Bankene er sterkere enn noen gang. Er det en overdrivelse at fintech vil føre til en revolusjon?

– Vi har aldri vært i tvil om at DNB vil bestå. De store bankene har en arv vi ikke kan konkurrere med og gode kunderelasjoner. Det er mye smått blant oppstartsselskapene, men nå ser vi at det virkelig begynner å skje ting. Og det handler ikke bare om at små startups skal utfordre de store, det handler om mye mer, fusjoner, oppkjøp og mye annet.

– Får du Thefactory til å gå rundt?

– Fjoråret var blodrødt, og vi gjorde grep. Nå har vi nådd fjorårets omsetning på de første seks månedene. Det går riktig vei.