– Beklager hvis dere måtte vente litt, jeg måtte bare skifte. Jeg kommer rett fra vernerunde og jeg skal på sommerfest etterpå, sier Synnøve Lyssand Sandberg hastig.

– Det eneste med vernerunde og deretter fotograf, er hjelmsveisen, haha, skyter hun inn.

Den nye sjefen i Oslo S Utvikling er velkledd, men likevel uformell. Imøtekommende og direkte. Vi er i 13. etasje i Dronning Eufemias gate 16, hvor hun kan se ut over Oslo-fjorden, høyhus, kraner og boligprosjekter i Bjørvika, Norges største byutviklingsprosjekt. Først er det fotografering og befaring i Bjørvika, hennes rike. Vi tar heisen ned igjen.

Vel ute, midt i spranget og setningen, plukker OSU-sjefen opp en plastflaske på gaten og får søppelet behørig fjernet.

– Altså, jeg lever av at det ser pent ut her. Vi er stolte at jobben vår, vi hadde strategisamling i går. Det er morsomt, men jeg er veldig stolt av Barcode, selv om jeg ikke har vært med på denne utviklingen. Det er Geir Haaversen i A-lab som er hovedarkitekten for mange bygg og området her, sier hun mens hun vandrer videre mellom rekken av høyhus som huser kontorer til mange mennesker nær pengestrømmene – som bank, revisjon og advokatselskaper.

– Se variasjonene i former og mellom lyst og mørkt! Disse grepene ble gjort sammen med de nederlandske arkitektene MVRDV. Å skjønne ideen bak dette er morsomt! Geir Haaversen har vært i en riktig dialog med kommunen og har en stø hånd om byplangrepet, fastslår hun.

Night Hawk

Vi haster avgårde. Hun er i god form, virker det som, selv på høye hæler. Det viser seg at hun liker seg i høyden også på fritiden.

– Jeg var i Nord-Italia i ferien, ved Dolomittene, i Val di Fiemme. Vi gikk Via Ferrata, vi var festet i wire. Det synes jeg var gøy! Så drev vi intervalltrening i Mørdarbakken – her har vi forresten gjenbrukt gamle gatesten fra Bispegata – der ser dere byggingen av Vannkunsten, det er et unikt boligprosjekt. Det er de boligene i Bjørvika med den mest spesielle karakteren.

Selv bor hun på Korsvoll, like ved skogen.

– Jeg liker å løpe og gå langt på ski. Jeg løper orientering, på lørdag løp jeg nattorientering – Night Hawk – med hodelykt i mørket må man enda mer inn i boblen.

Så kommer en tirade om saltak, å trekke kystkulturen og tradisjonelle byggeskikker inn i byen, organiske former, ekstra takhøyde og store vindusflater.

– Vi har prøvd å få til at de aller fleste leilighetene skal se vannet. Vi har også trukket vannet inn mellom bygningene i kanaler. Vannkunsten er nok det mest spennende prosjektet i Bjørvika og Oslo.

Vi strener videre mellom byggeprosjekter og kraner, over veier og mellom busser

– Se de leilighetene der – fra dem har man fri sikt opp Tollbugata og på høyde med Wessels plass. Alt er bevisst plassert i forhold til hverandre. Det jeg synes er veldig bra med Bjørvika, er gode sammenhenger med resten av byen.

Så kommer en ny tirade om materialvalg, sammenhenger, siktlinjer.

– Sånne ting synes jeg er morsomt, jeg er nok litt byplan-nerdete, konstaterer hun.

Sus og dus

Så skifter hun tema.

– Siden jeg begynte i denne nye jobben i starten av mai, har jeg hatt litt følelsen av å begynne i sus og dus-bransjen. Jeg kommer fra Statsbygg, der var vi nøkterne, og med rette, siden vi forvaltet skattebetalernes penger. Eiendomsbransjen på forsommeren har et sterkt innslag av mingling på takterrasser og hyggelige sommerfester – men det er ikke overdådig altså!

At Bjørvika bare har store og dyre leiligheter, avviser hun.

– Vi prøver å hele tiden ha et utvalg av leiligheter slik at det er mye å velge i for flere kjøpergrupper. Det er en bevisst strategi. Mange skal ha råd til å kjøpe her. Vi har manglet toromsleiligheter, men det har vi lagt inn i Clemenskvartalet nå.

Så drar hun noen viktige milepæler for hvordan Bjørvika har utviklet seg.

– Den første viktige, statlige beslutningen var å fjerne trafikkmaskinen. Den andre var at man la Den Norske Opera ned hit. Jeg tror etableringen av Munchmuseet og særlig Deichman bibliotek vil være viktig for utviklingen av Bjørvika fordi dette tiltrekker seg en bred gruppe mennesker.

Åpne plasser, badeplasser og nærhet til sjøen tror hun vil tiltrekke seg mange besøkende til bydelen.

– Dette løfter området. Alle skal føle at de kan komme hit, understreker hun.

Annerledes etterhvert

Det skal bli 5.000 boliger i Bjørvika. Allerede jobber det 10.000 mennesker i Bjørvika. OSU, som eies av Entra, Linstow og Bane NOR Eiendom, utvikler 380.000 kvadratmeter av det totale eiendomsarealet på 900.000 kvadratmeter i Bjørvika. Fortsatt er det mye som skal utvikles, men allerede høsten 2020 vil mye ha endret seg.

– Da blir dette området helt annerledes. Det blir havnepromenade og flere sykkelgater. Jeg gleder meg også til at det blir flere shoppingmuligheter her. Dronning Eufemias gate er ikke noen enkel gate trafikksikkerhetsmessig, men det blir annerledes etter hvert. Det er jo fordeler med brede gater også, det gjør at det blir mer luft og lys inn i området.

– Vil det komme flere matbutikker i Bjørvika? Og hvor skal barna spille fotball på kveldstid?

– I Clemenskvartalet jobber vi med å få til en god dagligvarebutikk – aller helst med et godt ferskvaretilbud. Mellom Sørenga og Bispevika kommer etter hvert Kongsbakken som et raust grøntdrag med gress og muligheter for fysisk aktivitet. Dette grønne beltet vil forbinde Middel­alderparken med fjorden.

Så vil fotografen ha et bilde av henne foran et annet bygg. Men det skjer ikke uten kamp.

– Nei, jeg vil ikke ha et bilde av denne fasaden – ikke i det hele tatt. Jeg er ikke veldig begeistret for denne lange, litt ensformige, glasskledte veggen langs fortauet, og jeg synes det bør skje mer på gateplan.

Hun gir seg. Deretter tar vi heisen opp igjen til 13. etasje. Tempoet blir roligere. Hun blir mer konsentrert og tankefull.

Bygger by

Sandberg har en allsidig bakgrunn. Hun kjenner både offentlig og privat virksomhet, små og store organisasjoner og fra begge sider av bordet.

– OSU-jobben passer med den sterke interessen min for byutvikling. Jeg har alltid likt bygg, arkitektur og å reise rundt å se og oppleve byer i Europa og forstå byenes karakter, hva som gjør dem forskjellige.

Tempoet og energien øker igjen.

– Det er fantastisk å kunne bygge by! Det er mange utfordringer med å lykkes med god byutvikling. Én ting er å bygge byggene, med god arkitektur, og å klare å realisere intensjonen, men en annen ting er å få folk til å være her og trives. Derfor ønsker vi også ulike grupper inn i byggene, unge og eldre, kort sagt et mangfold av kundegrupper. Vi skal også bygge på en miljø- og ressursmessig god måte. Munch­museet og Deichmanske er enda bedre miljø­bygg enn OSUs, her kan vi gjøre mer, sier hun bestemt.

– Kommer Bjørvika til å stå seg når historien skrives om 30–40–50 år?

Hun blir tankefull.

– Dette er tidstypiske og gode bygg fra 2000-tallet. Jeg tror at folk kommer til å like Bjørvika også da. Jeg kan ikke se at Bjørvika er en slik bydel der man har satset alt og så blir det fiasko. Jeg håper også at byggene tåler tidens tann på en god måte og at bydelen er så robust at den kan brukes på mange måter og tilpasses fremtidens behov.

Død er døden

Død bydel er skrekkscenariet.

– Hva kan gå galt med bydelsutviklingen? Hva bør man prøve å unngå?

Hun tenker seg på nytt om en god stund.

– Dersom bydelen blir død. Vinteren kan være kjølig i mange norske byer, men våre undersøkelser viser at over 80 prosent av byens innbyggere var innom Bjørvika sist vinter. Mange gikk tur her og spiste på restaurantene. Og det kommer stadig flere attraksjoner og restauranter, så det vil bare bli mer liv mellom husene - også når snøen gjør byen hvit.

Det er også viktig å treffe det riktige forretningsmarkedet, presiserer hun.

– Retailmarkedet og handelsmønstre er i endring, og å likevel klare å utvikle bydelen slik at folk kommer hit og handler i fremtiden, er en utfordring. Derfor har vi jobbet intenst med å utforme bygulvet og første etasje til at det skal være gode lokaler og lett å drive butikk, som gode takhøyder, fleksible arealer og store nok vindusflater. Det er viktig å utforme 1. etasje-plan og få det til å henge sammen med utsiden. Varmekabler i bakken er et lite eksempel på et viktig tiltak.

– Det var mildt sagt mange meninger om Barcode-området da det ble bygget for ti år siden?

– Jeg synes det er bra at mange mener mye hvor både stat, kommune og private investorer har satset mye. Men da er det viktig at diskusjonene kommer tidlig, ikke når det er for sent å gjøre noe. Etter diskusjonene rundt Barcode gjorde man enkelte grep og endret det, da ble det bedre, fastslår hun.

– Hva ble bedre?

– Høyder, siktlinjer og fasadeuttrykk ble mer gjennomarbeidet, noe som hevet kvaliteten på byggene som etter hvert kom opp.