Det har gått radig oppover i Panoro Energy siden oppryddingen kom i gang i 2015 med ansettelsen av ny toppsjef i form av J Hamilton. Styret har også fått noen nye kapasiteter som Garrett Soden i African Energy Corp og Torstein Sannes som var med å bygge opp Lundin Petroleum i Norge fra scratch.

Man skal ikke lenger tilbake enn 2017 for at tilstanden var en helt annen. Da hadde selskapet ett felt i produksjon, Aje-feltet offshore i Nigeria, som ga beskjedne 300 fat pr. dag til Panoro.

I årets andre kvartal lå dagsproduksjonen på rett over 2.500 fat pr. dag og innen neste sommer skal dette være kommet opp 3.500 fat pr. Dag. Analytiker Daniel Stenslet i Arctic mener dette kan være en konservativ guiding, men så er han også den mest optimistiske analytikeren på selskapets vegne med et kursmål på 32 kroner.

Tallene er fortsatt små for Panoro hvis dagsproduksjon tilsvarer mindre enn to minutters oljeproduksjon for Equinor. Ser man på avkastningen Panoro har gitt dets aksjonærer er det imidlertid tall som ledelsen på Forus bare kan drømme om.

2018 ble gjort opp med en kursoppgang på 94 prosent og hittil i år er den opp 67 prosent. For de som traff planken og kjøpte i august 2017 er kursoppgangen på formidable 685 prosent.

Til sammenligning er energindeksen på Oslo Børs opp 3,7 prosent siden starten av 2018.

I Gabon, hvor selskapet sitter på 8,3 prosent i lisensområdet Dussafu, løsnet det da BW Offshore kom inn som operatør og utplasserte sin Fpso-enhet BW Adolo på feltet. Det tok 18 måneder fra investeringsbeslutning til første olje og i første halvår har feltet levert som en klokke med en produksjon på totalt 12.300 fat pr. dag.

«Selv om Panoro har levert overbevisende tall hittil i 2019 så er det i andre halvår at investeringscaset virkelig vil skyte fart,» skriver Stenslet.

Rabatt

Det er nok av triggere å ta av. Det skal bores fire produksjonsbrønner på Dussafu som Panoro forventer at vil øke bruttoproduksjonen fra 12.500 til over 20.000 fat pr. dag. I tillegg skal det bores etter ny olje på lisensen og denne uken kom det gode nyheter fra den seneste letebrønnen.

Funnet på Hibiscus Updip ble kunngjort i august og på onsdag denne uken kom lisenspartnerne med litt mer informasjon og meldte at funnet er “meget oppmuntrende” og kan være større enn estimert. Det skal derfor bores en sidestegsbrønn for å se om det er mer sort gull i nabolaget.

Selv om det til å begynne med var det gjennombruddet på Dussafu-lisensen som dro lasset for Panoro-aksjen, så har det det seneste året dreid seg stadig mer om Tunisia etter oppkjøpet av østerrikske OMVs eiendeler i det nord-afrikanske landet.

Handelen på 65 millioner dollar ble gjennomført i fjor høst og kompletterer kjøpet av DNOs tunisiske eiendeler sommeren 2018.

- Oppkjøpet i Tunisia har vært meget bra. Vi estimerte at kjøpsprisen reflekterte en rabatt på 50 prosent i forhold til underliggende verdi da avtalen ble inngått. Da var forventingen at produksjonsutviklingen skulle være flat de nærmeste årene men selskapet har allerede klart å betydelig øke produksjon, sier analytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities.

De tunisiske eiendelene som inkluderer både landbaserte- og offshorefelt hadde vært en underprioritert og underinvestert del av OMVs portefølje men etter å ha lagt en ny vedlikeholds- og investeringsplan så guider Panoro nå en produksjonsvekst på 25 prosent innen utgangen av året.

I sin oppsummering av verdiene i selskapet kommer analytiker Teodor Sveen Nilsen frem til at produksjonen i Tunisia nå er verdt mer enn produksjonen i Gabon.

I tillegg skal det også her bores letebrønner i håp om å finne mer olje som lønnsomt kan knyttes til eksisterende infrastruktur.

Jakt på letesuksess

Panoros inntreden i Tunisia gir på én side en mer diversifisert inntektsstrøm, samtidig som det må sies å øke den operasjonelle risikoen. Fra å være passasjer på BW Offshores Fpso-suksess i Gabon skal selskapet nå ta steget til å styre og utvikle en virksomhet på land og vann i Tunisia.

Men risiko kan gå begge veier og så lenge pilene peker oppover ønsker analytikerkorpset at selskapet gjør flere oppkjøp.

«Det er verdt å nevne at netto rentebærende gjeld ligger på 1,5 millioner dollar slik at balansen kan støtte ytterligere gjeldsfinansierte oppkjøp hvis selskapet ønsker å forfølge det,» skriver Stenslet.

Kontantstrømmen, den kompetente ledelsen og den sterke balansen er ganske uvanlig for et oljeselskap av Panoros størrelse.

De har et spennende boreprogram som de har råd til å være med på uten noen frykt for at aksjonærene må bidra for å finansiere det. Hvis de ikke får noen letesuksess kan man uansett ta tiden til rådighet og vente på kontantstrømmen som kommer, sier en av selskapets største aksjonærer.

Snittestimatet som er registrert hos Bloomberg viser at de norske analytikerne forventer en inntjening på 0,8 dollar pr. aksje fra selskapet i 2021, tilsvarende rett over syv kroner pr. aksje. Da er det som vanlig usikkerhet knyttet til estimatene både for oljepris og produksjonsvolumer.

Med en markedsverdi på 1,2 milliarder kroner og en aksjekurs på 20 kroner innebærer det i så fall en prising på under tre ganger inntjeningen i 2021. Klarer selskapet å levere på det kan Panoro toppe avkastningslisten blant oljeselskapene i enda noen år.

Av Carsten Johan Andenæs