«Rett på sak» og «Dommerpodden» er navnet på de to sendingene Domstoladministrasjonen står bak. Det hele begynte med en idé fra høyesterettsdommer Ragnhild Noer, som sitter i kompetanserådet for domstolene.

–­ Hun hadde selv lyttet en del på podcast og mente at en dommerpodcast var en god måte å reflektere bedre om dommerrollen og generelt øke kompetansen til dommerne, sier kommunikasjonssjef Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen.

Den vanligste måten arbeidsgiveren har nådd til dommere med temaer de burde sette seg bedre inn i, var gjennom samlinger hvor det ble holdt tradisjonelle foredrag.

Det som startet som et internt kompetansetiltak rettet mot dommere og dommerfullmektiger, har nå blitt en sending som alle kan lytte til.

– At vi treffer flere lyttere enn bare dommere, synes vi er veldig fint. Det gir mange muligheten til å lære litt mer om hvordan domstolene i Norge fungerer, sier Arnstad.

Mindre krangling

Tema for sendingene er det dommerne selv som velger, og de har fått frie hender til å velge hvem som skal delta i sendingene.

– Hva er bra med podcast?

– Det er flere ting. Det egner seg godt for mobiltelefoner, som nærmest alle har. Og man kan lytte til sendingene når det passer. Kanskje sitter man i bilen, rengjør hjemme, går en tur eller bare sitter på bussen på vei til eller fra jobb, sier Arnstad.

Et annet viktig argument er formatet.

– Med podcast bruker man det journalistiske formatet som er samtale, i stedet for konflikt. Det er mer refleksjon, flere forklaringer og lengere resonnement i en podcastsending. I nyhetsstudioer setter man mye oftere to personer sammen som enten er for eller imot et bestemt tema, sier Arnstad.

Hans siste argument er at det virker som om nesten ingen temaer er for små for en podcast.

Mer folkeopplysning

Podcasten «Rett på sak» er annerledes.

– Den er mer rettet mot publikum enn «Dommerpodden», og startet som et folkeopplysningsprosjekt, sier Arnstad.

Frem til nå har Domstoladministrasjonen nådd publikum gjennom nettet, ved å stille opp i aviser, radio og TV, og gjennom sitt eget tidsskrift med samme navn som podcasten.

– Vi har merket oss at når enkelte rettssaker får stor oppmerksomhet i media, så oppstår det et lite vindu hvor vi kan lære folk om hvordan domstolene og det norske rettssystemet fungerer.

22. juli-saken var et sånt øyeblikk.

– Folk fulgte med og lærte hva kontradiksjon var, hva forsvarerens oppgave er og man lærte forskjellen mellom strafferettslig tilregnelighet eller utilregnelighet. Det er jo eksempler på temaer som mange kanskje ikke hadde reflektert så mye over før, sier Arnstad.

Med podcast bruker man det journalistiske formatet som er samtale, i stedet for konflikt.

Iwar Arnstad, Domstoladministrasjonen

Når yngre mennesker

Cappelen/Jensen-saken har også bydd på nye åpne vinduer hvor man kan nå ut til et bredere publikum.

– Vi tror også, uten at vi har noen veldig gode tall på det, at vi når flere yngre personer med podcast enn vi gjør gjennom andre kanaler. Vi registrerer også at de som har hørt på én sending, lytter på flere, sier han.

Gjestene i «Rett på sak» kommer fra flere områder i samfunnet. 

I podcasten har de snakket om det å være vitne, og intervjuet et vitne i studio. Meddommerrollen har også vært tema, og også en fornærmet i en sak og en som var tiltalt, har kommet til orde.

Det som startet som et prøveprosjekt er nå blitt en etablert kanal for Domstoladministrasjonen for å nå ut til publikum.