Verdien av Brent-råolje lå i går ettermiddag på 68,30 dollar fatet, og har dermed steget med over 5 dollar på en uke. På mandag var nivået helt oppe i 69,93 dollar, før det falt noe tilbake. Energi- og oljeserviceindeksene på Oslo Børs har beveget seg langt mindre. De to er opp med henholdsvis 5,0 og 2,6 prosent på en uke.

Oppgangen skyldes nesten utelukkende lørdagens angrep mot Aramco-raffineriet Abqaiq, samt mot anlegg i oljefeltet Khurais. Hendelsen førte til at halvparten av Saudi-Arabias produksjonskapasitet, rundt 5,7 millioner fat per dag (fpd), umiddelbart forsvant. Aramco har allerede opplyst at en leveranse til PetroChina i oktober vil forsinkes med opptil ti dager. I tillegg vil den kinesiske oljegiganten i denne måneden motta mindre lettolje enn planlagt og mer av de tyngre variantene. Kina er verdens største importør av saudiarabisk råolje.

Enkelte analytikere trykket raskt på panikk-knappen

Det store spørsmålet nå er hvor lang tid det vil ta å gjenopprette produksjonsvolumene. 40 prosent skal allerede være tilbake, men for den resterende andelen spriker ekspertenes estimater fra et par uker til over en måned. En forutsetning er at det ikke kommer flere angrep.

Enkelte analytikere trykket raskt på panikk-knappen. Ifølge Reuters tror flere at oljeprisen snart kan klatre til 100 dollar fatet eller mer. Bare to av dem, fra henholdsvis Onyx Commodities og Rapidian Energy, ble imidlertid sitert med slike syn – og selv disse prognosene var avhengig av at Saudi-Arabias produksjon ble betydelig påvirket i en måned eller mer.

JPMorgan, en langt mer anerkjent institusjon, ser for seg en prisoppgang til 80–90 dollar fatet over de neste tre til seks månedene, idet investorene priser inn økt risiko på tilbudssiden. Goldman Sachs ser nivåer over 75 dollar fatet, dersom den saudiarabiske eksporten varer i mer enn seks uker. En strateg i Citigroup tror likeledes at oppsiden herfra er «begrenset» og at vi kanskje får en topp et sted på 70-tallet.

Hvor viktig er Saudi-Arabia? Hele landets produksjon utgjorde 9,8 millioner fpd i august, og landet sto dermed for rundt 12 prosent av den globale totalen. Til sammenligning er OPEC Pluss-gruppens avtalte produksjonskutt 1,2 millioner fpd, mens USA pumper opp 12,4 millioner fpd. Saudi-Arabia er med andre ord en svært viktig aktør. Det er heller ikke nok kapasitet i andre land til hurtig å oppveie tapet av 3–4 millioner fpd fra Saudi-Arabia.

Trump er svært opptatt av at oljeprisen ikke stiger for mye, ettersom en slik utvikling trolig ville utløse en global resesjon og redusere presidentens sjanse til å bli gjenvalgt

USA fremstår som en mulig «redningsmann». President Donald Trump ga på søndag beskjed om at landets strategiske oljereserver kan benyttes, om nødvendig. I alt er det snakk om cirka 4,1 milliarder fat, tilsvarende 1000 dager med 4,1 millioner fpd. Trump er svært opptatt av at oljeprisen ikke stiger for mye, ettersom en slik utvikling trolig ville utløse en global resesjon og redusere presidentens sjanse til å bli gjenvalgt. Man kan trygt regne med at han vil ta alle nødvendige grep for å forhindre en ugunstig situasjon.

Av samme grunn er det lite sannsynlig at USA vil lansere noen storstilt krig mot Iran, som får skylden for angrepene mot Aramco. Et slikt grep er slettes ikke i amerikanernes interesse. Heller tvert imot. Trumps ønske om å dominere det globale energimarkedet er best tjent med at de største konkurrentene, inkludert Saudi-Arabia svekkes. Det er heller ikke sannsynlig at USAs militære vil være innstilt på å risikere liv og lemmer for å forsvare et ekstremistisk muslimsk regime, i en krig som ikke direkte påvirker USA. At en mer direkte konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia oppstår er derimot mer trolig, og dette er et risikomoment som vil holde oljeprisen over 60 dollar fatet på kort sikt.