Enorme forskjeller i luften
Det europeiske obligasjonsmarkedet kaster penger etter flyselskaper med en lav rente. Men er det mulig for Norwegian å få vilkår på linje med konkurrenter som IAG, SAS og Ryanair?


Mandag fikk Norwegian den etterlengtede beskjeden om at obligasjonseierne godtok knappe to års betalingsutsettelse. Både NAS07 (250 millioner euro) og NAS08 (oppunder 1 milliard svenske kroner) har i lengre tid vært handlet til lavere og lavere kurser, som igjen har økt den implisitte renten selskapet betaler.
For Norwegian innebærer utsettelsen pantsetting av landingsrettigheter og økt rentekostnad på omkring 200 millioner kroner, men selskapet slapp i alle fall å bruke likviditet det vil ha bruk for i en ellers utfordrende hverdag.
For selskapet har fremdeles gjeld, en hel haug med gjeld. Og det er heller ikke småpenger selskapet betaler for å låne denne kapitalen, hvor den årlige renten ligger på 7,25 prosent. I tillegg sukret Norwegian tilbudet etter press fra enkelte obligasjonseiere, som igjen økte obligasjonsgjelden med ytterligere fem prosent.
Forholdstallet total gjeld (TG) over driftsresultat før leasingkostnader (EBITDAR) viser et selskaps nedbetalingstid. Den største nordiske konkurrenten SAS har 26,9 milliarder i gjeld, omtrent halvparten av Norwegians 54,3 milliarder.
Med et driftsresultat før leasingkostnader på 8,5 milliarder i SAS gir det en TG/EBITDAR på 3,1. Det samme tallet for Norwegian er 22,6! Dersom alle pengene Norwegian tjente på drift gikk til å betale ned lån, ville det altså tatt 22,6 år å kvittere ut gjelden.
Men i Norwegians tilfelle er det snakk om vesentlige utgifter til leasing og renter under EBITDAR-streken også, så det ville nok tatt enda lengre tid. Den spansk-britiske Norwegian-beileren IAG ville brukt tre og et halvt år på å nedbetale sin gjeld på 21,3 milliarder euro, mens lavpriskjempen Ryanair ville kvittet seg med sine 8 milliarder euro i gjeld på 4,6 år.
Selv Finnair, som kun har lånt 200 millioner euro i det europeiske obligasjonsmarkedet til 2,25 prosent rente, skulle gjort opp gjelden sin på 3 milliarder euro over 6 år.
Det må igjen nevnes at Norwegian er hardt rammet av både MAX-parkering og motorproblemer på Dreamlinerne, som alene har gitt leasingkostnader på hele 1,5 milliarder bare i 2019.
Men skulle Norwegian få has på de operasjonelle problemene så vel som de finansielle, er det et obligasjonsmarked der ute, med helt andre vilkår enn dagens.
Ryanair har gjennom tre usikrede obligasjoner hele 2,45 milliarder euro i markedet, hvor selskapet i snitt betaler 1,38 prosent i rente. Norwegians samarbeidspartner easyJet på London Gatwick har 1,5 milliarder euro i obligasjonslån, som det i snitt må ut med 1,25 prosent i året for.
Konsernsjef Geir Karlsen kan hverken friskmelde sine 18 Boeing MAX-fly eller ordne opp i flymotorene til Rolls Royce. Han må holde hodet over vannet på Fornebu og redusere gjelden. I tillegg til å øke lønnsomheten. Klarer Karlsen det, vil markedet endre seg for Norwegian, som kan få mulighet til å finansiere seg på helt andre vilkår.
