Kronekursen avgjorde
Hvis kronen ikke hadde svekket seg i høst, «ville det hatt klare konsekvenser for rentesettingen», medgir Øystein Olsen.


Siden juni har den internasjonale uroen tiltatt, rentene ute har sunket mer enn ventet og usikkerheten er fortsatt svært høy. I Norge har inflasjonen sunket mer enn Norges Bank ventet, Norges Bank tror også på et litt mindre stramt arbeidsmarked med litt lavere lønnsvekst, og ser ingen nye skyer på horisonten fra boligmarkedet og gjeldsveksten.
Boligpris- og gjeldsutviklingen tilsier fortsatt isolert sett høyere rente, men ikke i samme grad som i juni.
Likevel hevet Norges Bank torsdag styringsrenten med 25 basispunkter til 1,50 prosent. Samtidig viser rentebanen at renten mest sannsynlig forblir på dette nivået ut 2022.
Den eneste faktoren som har endret seg slik at det ga økt grunn til å heve renten nå, er at kronen har svekket seg mye. Norges Bank tror også at kronen vil forbli omtrent like svak fremover.
Kronen opp, resten ned
Det såkalte renteregnskapet (se graf) viser at alle de andre faktorene enten tilsier lavere rente eller mindre behov for å heve renten.
– Nesten alle resonnementene som tilsier at renten skulle heves nå, er basert på at kronen har svekket seg og vil holde seg svak fremover. Legger dere alle eggene i den samme valutakurven?
– Nei, slett ikke, protesterer sentralbanksjef Øystein Olsen.
– Valutakursen er den klare faktoren som trekker rentebanen opp i forhold til i juni, mens andre forhold trekker ned, medgir han.
– Men hvis du ser på renteutviklingen over tid, og det at vi setter opp renten nå, har det en bredere begrunnelse. Det går godt i norsk økonomi, understreker han.
– Hadde kronen ikke svekket seg til nå, ville det hatt klare konsekvenser for rentesettingen. Nivået på kronekursen påvirker også andre størrelser, ikke minst fremover. Det gir høyere inflasjon, men også mye positiv stimulans til realøkonomien.
– Var det viktig å heve renten nå, før det ble for sent?
– Jeg ville byttet ut bokstaven v med r: Det var riktig å heve renten ved denne stasjonen, sier Olsen.
– Det er god vekst i norsk økonomi. Flere kommer i jobb. Prisveksten er nær målet. Hensynet til å unngå at boligpriser og gjeld igjen skyter fart trekker i retning av at norsk økonomi nå har godt av høyere rente.
Norges Banks prognoser
| 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
| KPI | 2,7 | 2,2 | 2,0 (0,1) | 2,2 (0,2) | 2,2 (0,2) |
| Kjerneinflasjon | 1,6 | 2,3 (-0,1) | 2,1 | 2,2 (0,2) | 2,2 (0,2) |
| Lønnsvekst | 2,8 | 3,3 | 3,3 (-0,2) | 3,3 (-0,2) | 3,4 (-0,1) |
| BNP | 1,6 (-0,2) | 1,3 (-0,7) | 2,2 (-0,1) | 1,9 (0,1) | 1,6 (0,1) |
| Fastlands-BNP | 2,6 | 2,7 (0,1) | 1,9 | 1,3 (0,1) | 1,3 (0,1) |
| Produksjonsgap | −0,2 | 0,4 (-0,3) | 0,5 (-0,3) | 0,3 (-0,2) | 0,1 (-0,1) |
| Boligpriser | 0,7 | 2,2 (-0,1) | 3,0 | 3,2 (-0,1) | 3,3 (-0,1) |
| Importveid kronekurs | 104,6 | 107,0 (1,6) | 106,8 (3,5) | 106,4 (3,5) | 106,3 (3,5) |
Ny, svak normalkurs
Olsen tror vi må venne oss til en svakere krone enn vi historisk har hatt.
– Vi har flere ganger blitt overrasket over at kronen har utviklet seg svakere enn vi la til grunn. Det tar vi konsekvensen av nå i kronekursprognosene, sier Olsen.
– Vi må regne med en svakere reallikevektskurs.
– Ser dere risikoen rundt kronekursen som symmetrisk, eller venter dere svak krone med risiko for styrking?
– I forhold til noen av analysene som ser på hva som driver kronen mer fundamentalt, er kronen svak. Men det går ikke an å svare eksakt på det spørsmålet, sier Olsen.
– Veldig godt gjennomtenkt
Mye av usikkerheten om utfallet ved dette rentemøtet har vært knyttet til om den internasjonale forverringen ville telle tyngre enn signalene etter rentemøtet i august. Da skilte Norges Bank mellom renteutviklingen «den nærmeste tiden», hvor signalene var lite endret over sommeren, og «fremover», hvor Norges Bank viste til risikobildet internasjonalt.
– Det er veldig godt gjennomtenkt. Sett fra august betyr «fremover» alle tidspunkter etter august.
– Kunne det vært aktuelt å holde renten uendret nå, og heller signalisere en renteheving utover høsten?
– Vi startet analysene med et åpent sinn. Vi la vekt på de tingene som trekker ned, særlig det som skjer internasjonalt med svake vekstutsikter, veldig lave renter og usikkerheten. I den forstand kunne det vært et alternativ å vente, men hovedstyret vurderte til slutt ingen alternativer.
– Fordi dere følte dere bundet av formuleringene i august?
– Overhodet ikke.
– Du mente jo at dere ga et tydelig signal til markedene i august, men dere var selv ikke bundet av det?
– I august erkjente vi at usikkerheten internasjonalt var på vei opp. I august hadde vi ingen ny rentebane og nye anslag, men vi er ikke blinde for forhold som var nye, og det var det vi beskrev. Men det var ingen binding fra det vi skrev i august til nå. Vi er ikke bundet av tidligere ytringer.
– Er det et signal i at rentebanen ikke lenger stiger hele veien til horisonten, mens den nå synker mot slutten?
– Det er fortsatt litt større sannsynlighet for en renteheving enn et rentekutt, men lenger frem får det som trekker ned, særlig utviklingen ute, større og større vekt.