Med sentralbanksjef Øystein Olsens ferske renteøkning (se dekning side 8–10), skulle man kanskje tro at boliglånskonkurransen er over, men vi er fortsatt bare i starten, ifølge bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier:

– Konkurransen innen boliglån har kun såvidt startet, for det blir mindre volum å kjempe om. At Olsen nå setter opp sin styringsrente vil bare utsette et knallhardt rotterace blant bankene.

Beintynne marginer

Vinteren 2015 vil for mange være tidspunktet da bankene intensiverte sin konkurranse om boliglånskundene etter årevis kapitalbygging i kjølvannet av finanskrisen. Danske Banks første priskutt har ført til snart fem år med priskappløp og fallende boliglånsmarginer for bankene.

Frem til for ett år siden fikk de beste boliglånskundene boliglånsrenter til under 2 prosent. Til tross for at Olsen har økt styringsrenten fire ganger, og totalt 1 prosentpoeng, får bankenes prioriterte kundegrupper i dag boliglån til 2,3 prosent. Bankene kan tenkes å øke renten i løpet av høsten, men de beste kundene vil ikke være i nærheten av å oppleve ekstra 0,25 prosentpoeng, mener Gjerland.

Samtidig er det langt ifra slik at bankene ikke betaler mer for sine innlån.

Referanserenten Nibor 3 måneder har doblet seg siden inngangen til fjoråret, og er nå på 1,6 prosent.

DNB har eksempelvis sett sine utlånsmarginer i personmarkedet dale fra knappe 1,87 til 1,42 prosent i samme tidsperiode.

Vi registrerer at det ikke har vært fullt gjennomslag til utlånsrentene fra september i fjor til nå

Sentralbanksjef Øystein Olsen

Under torsdagens pressekonferanse fikk sentralbanksjef Øystein Olsen nettopp spørsmål om manglende gjennomslag fra styringsrenten til boliglånsrenten til nå:

– Vi registrerer at det ikke har vært fullt gjennomslag til utlånsrentene fra september i fjor til nå. Da tenker vi «spist er spist», og legger ikke til grunn gjeninnhenting av det manglende gjennomslaget i boliglånsrentene fra økt styringsrente. Men vi tror fortsatt på gjennomslag av det vi nå vedtar og fremover.

Norges Banks renteøkning og Finanstilsynets nylig foreslåtte innstramming av boliglånsforskriften vitner om at norske myndigheter er ute etter å bremse opp husholdningenes gjeldsbelastning.

Paradoksalt nok vil de neppe oppnå at bankene øker sine priser på gjeld til samme kundegruppe i samme takt. Forklaringen er noe sammensatt, ifølge Gjerland:

– Først og fremst vil vi se at bankene får et lavere volum å kjempe om totalt, da vi tror at den gjennomsnittlige husholdning vil få låne mindre enn før. Personkundene vil blant annet få lavere fri kontantstrøm å betjene nye eller høyere lån med. Det vil dermed bli den banken med lavest rente som oftest vil vinne de volumene som er tilgjengelig i markedet, mener Gjerland.

Finska attacken

Gjerland minner også om at Nordea Bank Norge ble omgjort til filial av morbanken omkring samtidig med at Danske Bank satte i gang sitt norske og svenske vekstprogram vinteren 2015.

Og mens Danske Bank har drevet norske sparebanksjefer til vanvidd med vedvarende prispress på boliglånsrentene, kan Nordeas ønske om høyere markedsandeler i Norge føre til nok en aktør som bruker prisen som virkemiddel. Nordea er nå under finsk regulering, har kapitalisert opp banken og er i ferd med å få på plass en omfattende restrukturering etter at juridisk personell har endevendt banken.

Nå må banken imidlertid trykke til for å få opp inntjeningen og tilfredsstille sultefôrede aksjonærer. Med tanke på hvor boliglånsrentene ligger i de andre nordiske landene er det åpenbart at det for Nordeas del er attraktivt å prioritere Norge.

Suksess i kun ett av åtte markeder

– Om Nordeas utlånsportefølje deles i bedrifts- og privatkunder, og deretter spres over de fire geografiske markedene banken jobber i, er det lett å slå fast at Nordea enn så lenge bare har lykkes med sin snuoperasjon i det svenske privatmarkedet. Styret har akkurat byttet ut konsernledelsen, og er garantert ikke fornøyd med inntjeningen og veksten i kun ett av åtte markedsområder, sier Gjerland.

Han tror Nordea har fått en ny giv i Norge etter kjøpet av Gjensidige Bank. Samlet hadde Nordea lånt ut drøyt 350 milliarder kroner til norske husholdninger pr. juni i år.

Sammen med Handelsbanken og Danske Bank har de tre største ikke-norskregistrerte bankene lånt ut totalt 620 milliarder kroner til norske husholdninger.

– Boliglånsmarginene er fortsatt attraktive i Norge, og derfor vil Nordea, Handelsbanken og Danske Bank fortsatt sørge for at deres norske filialer vokser. I tillegg er det fortsatt noe kapitalarbitrasje mellom de nordiske landene, som også vil bidra til at utenlandske banker har et annet kapitalkrav å operere under i Norge, sier Gjerland.

Til sammenligning har DNB lånt ut nær 800 milliarder kroner til husholdningene. SpareBank 1-bankene har samlet lånt ut drøyt 600 milliarder kroner til samme kundegruppe.