Norges Banks hovedstyre hevet torsdag styringsrenten med 0,25 prosent til 1,50 prosent. Renten er dermed et helt prosentpoeng høyere etter fire hevinger på ett år. Samtidig la Norges Bank frem en ny rentebane, som viste en lavere økning i styringsrenten de neste årene, enn tidligere signalisert.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen på rentemøtet.
Siste renteheving
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er overrasket over rentebeslutningen.
– Helt unødvendig å heve renten nå, men det ser ut til å bli den siste. Styret i Norges Bank vil av en eller annen grunn holde renten kunstig høy neste år, men de varsler fremtidige rentekutt. Skal lete lenge etter Stranger Things, sier han.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets, var derimot ikke overrasket, og mente det var på sin plass med rentehevingen.
– Veksten er fortsatt over trend, ledigheten er lav, og kronekursen er i alle fall ikke plagsomt sterkt og har ikke steget selv om Norges Bank har hevet.
– Og enda viktigere, synes jeg, kreditten vokser fortsatt raskere enn inntektene, på tross av utlånsreguleringene – fordi renten er for lav, sier han med en klar pekefinger mot nordmenns glade opptak av boliglån.
Straffer norske husholdninger
Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets var uenig i rentehevingen og mener det er vanskelig å få øye på hvorfor Norges Bank mente det var på sin plass å heve renten.
– Jeg mistenker at det nok en gang er boligmarkedet som er jokeren. Det peker de jo også på i sin begrunnelse. Jeg syns det er et rart argument å bruke nå som boligmarkedet har roet seg helt ned og kredittveksten er den laveste på svært lenge, sier hun.
I begrunnelsen for rentehevingen, sett med øyne på boligmarkedet, oppga Norges Bank «En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt» heter det i meldingen.
– Det er feil å straffe norske husholdninger og boligmarkedet nå. Boligprisene har roet seg og kredittveksten er ned - så de strammere reglene for boliglån har fungert.
– Sentralbanken peker på gjeldsbygging, og skal hindre en ny prisspiral, men det er ikke sannsynlig med en prisspiral slik boligmarkedet ser ut nå, sier Due-Andresen.
Liten effekt på boligprisene
Nordmenn har vendt seg til et lavt rentenivå over mange år, etter en gradvis senking av renten til historisk lavt nivå etter finanskrisen. Normalt vil en renteøkning slå inn i boligprisene. Til tross for tre rentehevinger på 0,25 prosent hver, har boligprisene fortsatt å stige moderat.
Andreassen i Eika Gruppen tror nordmenn kan vente fortsatt moderat prisvekst etter en fjerde renteheving.
– Rentehevingen får absolutt ingen påvirkning på boligprisene. Folk får med seg at rentetoppen er nådd og neste endring blir et kutt. Jokeren er at boligbyggingen har kollapset, det blir færre boliger til salgs - det vil vi se allerede før julegranen tennes i år, sier han.
Andreassen i SpareBank 1 mener rentehevingen vil ha marginal effekt i boligmarkedet.
– Renteøkningene har påvirket boligprisene. Antallet brukte boliger for salg har steget jevnt og trutt og nivået er uvanlig høyt i store deler av landet. Den direkte effekten av 0,25 prosentpoeng høyere boligrenten er imidlertid marginal, sier han.
Due-Andresen tror også at nordmenn får med seg at toppen for styringsrenten trolig er nådd.
– Husholdningene har lenge forventet at renten kanskje skal noe opp, men ikke mye. Dermed burde dagens beslutning fra sentralbanken ikke ha veldig stor påvirkning på boligprisene, sier hun.
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, venter ikke noe dramatisk fall i boligprisene, men et sesongjustert prisfall.
– Jeg mener vi enda ikke har sett boligpriseffekten av de tidligere renteøkningene, og tror denne fjerde rentehevingen vil bidra til at boligprisene faller sesongjustert ut året. Vi venter ikke noe dramatisk fall, men halleluja-stemningen fra 2016 kommer definitivt ikke tilbake på lenge, sier hun.
Dyrere boliglån?
Boliglånsrentene bankene tilbyr kundene er fremdeles på et lavt nivå. Det er ikke sikkert rentehevingen vil slå inn i boligrenten bankene tilbyr, skal vi tro Andreassen i Eika Gruppen.
– Nei, ingen økning i boliglånsrenten for kunder. Konkurransen om kundene er knallhard i bankmarkedet nå for tiden.
Han legger vekt på at det var nær ingen endringer i markedsrentene etter rentebeslutningen, og han venter lavrenteregime i minst ett tiår til.
– Rentene har vært ganske stabile i senere år, og vil neppe endres mye selv om Norges Bank skulle kutte eller heve rentene fremover. I gjennomsnitt har foliorenten vært 1,25 prosent de de siste 10 årene, og markedet forventer mer av det samme – helt frem til 2030, fastslår han.
Due-Andresen tror kun på mindre endringer i husholdningenes renteutgifter.
– Jeg venter at bankene tilpasser seg sentralbankrenten over tid. Det betyr en liten videre oppjustering av boliglånsrentene, sier hun.
Andreassen i SpareBank 1 tror bankene vil benytte anledningen til å heve renten.
– Bankene vil heve boliglånsrenten, og neppe mye mindre enn oppgangen i signalrenten, sier han.
Macic er samstemt med sjeføkonomen i SpareBank 1.
– Pengemarkedsrenten har økt, og uavhengig av hva som skjer med bankenes risikopåslag, forventer vi at boliglånsrentene vil øke det neste halvåret. Vi ser at bankenes utlånsmarginer har falt den siste tiden, så en økning i boliglånsrenten virker uunngåelig, sier hun.
– Kommer rentekutt igjen
Dersom Macic og Andreassen får rett i at bankene vil øke boliglånsrentene raskt, kan det likevel bli kortvarig. En ny og lavere rentebane de neste årene, enn tidligere signalisert, kan reversere rentehevinger med rentekutt, og igjen gi lavere boliglånsutgifter for norske husholdninger. Andreassen i Eika Gruppen tror Norges Bank blir nødt til å varsle fremtidige rentekutt igjen om få måneder.
– Det kommer rentekutt igjen. Etter hvert som nedkjølingen av norsk økonomi blir tydeligere, får vi om noen måneder varsel om rentekutt mot slutten av prognoseperioden 2021-2022. Vinglete spør du meg, sier han.
