Inntil starten av 2017 var ikke Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) godt kjent utover en snever klikk av fagforenings- og arbeidsgiverpamper.

I januar 2017 sprakk så «SSB-saken». SSB-ledelsen med Christine B. Meyer i spissen ville kutte kraftig i SSBs forskningsavdeling, og de gjenværende forskerne skulle primært skrive artikler for tunge, meritterende internasjonale tidsskrifter.

Brått sto LO, NHO, YS og alt som kunne krype og gå av organisasjoner i arbeidslivet sammen og fordømte planene.

SSBs bidrag til TBU, og dermed lønnsoppgjørene og «den norske modellen», var helt avgjørende, mente organisasjonene.

Ikke de tre siste

Ti måneder senere la røyken seg. Meyer var ferdig som SSB-sjef og SSB fikk forsterket instruks om å levere på «samfunnsoppdraget».

Meyer var aldri medlem av TBU. Det var heller ikke forløperen, Hans Henrik Scheel, eller den midlertidige etterfølgeren, Birger Vikøren. De seneste åtte årene har SSB-forsker Ådne Cappelen styrt TBU. Men det meste av TBUs 52 år har SSB-sjefen ledet utvalget.

Den «normaltilstanden» gjenopprettes nå ved at Geir Axelsen er utnevnt til TBU-leder for fire år.

– God løsning

– Dine tre forgjengere som SSB-direktør var ikke ledere av TBU. Ligger det noe signal i at SSB-direktøren igjen leder TBU?

– TBU-jobben er i hvert fall en viktig del av samfunnsoppdraget som den nye statistikkloven tydelig gir SSB. Jeg opplever at dette handler om viktige leveranser av både analyse og statistikk, oppgaver som dekker flere avdelinger i SSB. Da er det også en praktisk og god løsning for SSB at direktøren går inn i denne rollen, mener Axelsen.

– Ville det vært naturlig at SSB-sjefen ledet TBU om marsjordren som ble gitt til SSBs forskningsavdeling for et par år siden hadde blitt gjennomført?

– Det er det vanskelig for meg å kommentere. Jeg var ikke del av den situasjonen.

– Ser du behov for noen endringer av arbeidet i TBU?

– Jeg forholder meg til oppdraget som er gitt gjennom oppnevningen fra regjeringen og til mandatet for TBU, sier Axelsen.

– Det krever at TBU skal legge frem det best mulige tallmessige bakgrunnsmaterialet for lønnsoppgjørene, og det forholder jeg meg til.

Bommet på strøm

Hvert år anslår TBU blant annet hva årets inflasjon blir, og organisasjonene enes også om beskrivelser av blant annet lønnsomheten i norske bedrifter. Gjennom oppgjøret forholder så partene seg til dette, selv om utviklingen underveis viser at anslagene ikke treffer. Det var tilfelle i 2018, da strømprisene skjøt i været. Resultatet ble at det som var avtalt som en viss reallønnsvekst endte som klar reallønnsnedgang.

– Du har ennå ikke tatt TBU-hatten på. Hva tror du om nivået på lønnsveksten de kommende årene? Vil den være på nivå med hva vi så inntil for fire-fem år siden, eller nærmere det vi har hatt de seneste par årene?

– Det vil jeg ikke kommentere på nå.

– Er arbeidet i TBU over tid endret ved at det ikke lenger er to fullstendig dominerende organisasjoner på hver sin side av bordet, men mer pluralisme på begge sider?

– Sett utenfra har det vært tilfeller i flere år. Det er ikke en ny situasjon at TBU har bred sammensetning fra flere organisasjoner.