Økende antall shortere

Sissener Canopus er ikke alene om å ligge short i Norwegian.

Publisert 20. sep. 2019 19:46
Article lead
EGEN STATISTIKK: Analytiker Odd Weidel i SpareBank 1 Markets har egne metoder for å regne ut shortinteressen i børsnoterte selskaper. Foto: Iván Kverme

Ser man på omsetningshastigheten, er flyaksjen fortsatt blant de aksjene som trekker inn mest kurtasje på meglerbordene, men den er også brukt av risikoperverse investorer.

I dag er knappe 6 prosent av alle utestående Norwegian-aksjer shortet, ifølge Finanstilsynet.

Dette tilsvarer 8,2 millioner aksjer, hvorav HBK Holding kan ha fôret så mye som to av tre shortere.

Investeringsselskapet til Bjørn Kjos og Bjørn Kise har for tiden lånt ut en aksjepost på 5,3 millioner aksjer, tilsvarende over 200 millioner kroner i aksjeverdier, til Danske Bank Markets, som igjen låner ut aksjene til shortere.

Snart 15 prosent

SpareBank 1 Markets bekrefter at shortinteressen i Norwegian er økende, og påpeker i sin ferskeste shortrapport at shorterne er halvert på Oslo Børs sammenlignet med stillingen for to år siden.

Men ifølge SpareBank 1 Markets er shorttrykket i Norwegian økende, og snart på 15 prosent.

Det er det høyeste nivået siden det drastiske shortfallet som fulgte emisjonen i vinter. Samtidig er antallet aksjer tredoblet i forbindelse med selskapets kapitalinnhenting, samtidig som de største, låste aksjepostene er redusert.

Dette på tross av at store institusjonelle fond tilsynelatende nedjusterer sine shortposisjoner. Shortposisjoner under 0,5 prosent må heller ikke innrapporteres.

Store forskjeller

Høsten 2017 målte meglerhuset SpareBank 1 Markets shortinteressen til 36 prosent, og de kom fra 20 prosent sommeren samme år.

Meglerhuset tar utgangspunkt i flere kilder for å finne den totale shortmengden, og sammenligner denne mot aksjer som er omsettelige.

Metoden er diskutert, da den eksempelvis skiller seg fra Finanstilsynets forholdstall, som baseres på totalt antall utestående aksjer.

SpareBank 1 Markets tilhører imidlertid en analytisk skole med bred oppslutning. Metodens tilhengere mener shortinteressen må ses opp mot en kvalitativ gjennomgang av de omsettelige aksjene, da shorting av faktiske aksjer skal dekkes inn, blant annet etter norsk lov.