– Det skrives mye om sviktende salg i norske klesbutikker, røde tall, gjenbruk og nedleggelser. Faktum er at nordmenn ikke kjøper mindre klær enn før. Vi kjøper bare klærne andre steder, sier direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke Handel.

I Handelsrapporten 2019/2020 har Virke analysert omsetningstall for klesbransjen fra 2012 til 2017, og segmentert omsetningen ned på kanalnivå.

– Totalmarkedet for klær har vokst med 3,9 prosent årlig fra 2012 til 2017, som egentlig er ganske gode tall. For de tradisjonelle klesbutikkene er tallene derimot veldig svake og veksten er på bare 1,1 prosent, sier Andersen.

Netthandel fra utlandet har i samme periode vokst med 31,8 prosent årlig, mens netthandel i Norge har hatt en årlig veksttakt på 12,1 prosent.

 Sterk bransjeglidning

Ifølge Virke Handel utgjorde bransjeglidning 9,9 prosent årlig vekst, og til sammen sto netthandel og bransjeglidning for 80 prosent av veksten i klesmarkedet.

– Klesbransjen opplever at andre kanaler som konkurrerer med dem tar markedsandeler. Det vi ser og dokumenterer i handelsrapporten er at forskjellen mellom vinnerne og taperne i bransjen aldri har vært større. Det betyr at strukturen i varehandelen er i tydelig endring og grensene mellom de ulike bransjene blir mindre, sier han.

Gjenbruk bremser ikke

Dagens Næringsliv hadde nylig en forside hvor det sto at handelseksperter mener at bærekraftsbølgen svekker lønnsomheten til klesbransjen.

– Jeg tror at den gjennomsnittlige nordmannen er blitt mer opptatt av bærekraft enn tidligere, men vi kan ikke se i forbrukstallene at de kjøper mindre klær, sier han.

Han trekker frem at plattformer for gjenbruk, som for eksempel Tise stadig er blitt mer populært. 

– Det kan virke som om de unge er mer opptatt av å kjøpe brukt enn nytt. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det begrenser eller driver kjøp av nye klær. Min hypotese er at gjenbruk gjør at terskelen for å kjøpe nytt blir lavere, siden det er enkelt å selge klærne videre, sier Andersen.

Alle stjeler fra skobransjen

Skobransjen har slitt spesielt de seneste årene og fra 2017 til 2018 falt bransjens omsetning med 3,6 prosent. Den gjennomsnittlige veksten fra 2012 til 2017 var på 2,1 prosent årlig.

– Det vi kan konkludere med er at skosalget har skjedd gjennom andre kanaler. Det som ikke fanges opp i våre tall er nordmenns handel av sko i utlandet. Når vi ser på utviklingen i nordmenns reisevaner er det rimelig å anta at det er mange nordmenn som kjøper sko i utenlandske fysiske butikker, sier han.

Kategorien som har gjort det best ifølge Virke Handel er bredt vareutvalg, som blant annet omfatter aktører som Europris, Jula og Biltema.

– Bransjen er bygd opp på bransjeglidning og lever av å inkludere lukrative varekategorier i sortimentet sitt. Der er det er møbler og elektronikk som har vokst mest, sier direktøren for handel i Virke.