ÅL: – Det er komplett umulig i kommunestyrer å si nei til noen av de opplagte gode næringsmulighetene og arbeidsplasser, sier Bergum.

Stadig oftere kommer rapportene som advarer mot urørt norsk natur bygges ned tempo av stadig nye hyttefelt.  

Store miljøspørsmål

«Menneskers påvirkning på naturen gjør at vi utrydder arter 1.000 ganger raskere enn normalt. En natur med mindre mangfold av arter og naturtyper er mer sårbar for naturlige miljøendringer, som for eksempel klimaendringer», skriver Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, ifølge en ny FN-rapport.

Alt knyttes naturligvis ikke til norsk hyttebygging, men stadig flere stemmer går inn for begrensning i tempoet og hvor nye hytteområder kan legges.

– Vi må bygge færre hytter og fritidshus, bygge ned mindre natur og få mer ut av hver kvadratmeter, uttalte Stein Lier Hansen, adm. direktør i Norsk Industri til NRK i mai i forbindelse med rapporten.

Hansen er aktiv jeger og friluftsmann, har tidligere vært generalsekretær i Norges jeger- og fiskerforbund, leder i Direktoratet for naturforvaltning og statssekretær i Miljøverndepartementet.

Naturvernforbundet krever at kommunepolitikerne må legge til rette for naturbruk og turisme uten omfattende hyttebygging, og at fylkeskommunene må stanse overbudspraksisen mellom kommunene for å tiltrekke seg mest mulig hyttebygging. De vil også at det innføres forbud mot all bygging av hytter eller veier på myrarealer.

– Må være litt ydmyke 

– Politikken kan jeg ikke svare for, men utbyggingen av fjellet er et spørsmål. Det er mye som ikke er bra, og vi må være litt ydmyke, det er naturen vi lever av, at folk ønsker å bruke fritiden sin her, sier Øystein Grøgård, daglig leder i Ålhytta.

Bedriften holder til rett før Ål sentrum når man kommer sørfra, og har 44 personer på lønningslisten pluss innleie på 10-15 personer. Selskapet hadde i 2017 og 2018 svært gode år med en omsetning på henholdsvis 101 og 106 millioner med et resultat etter skatt på 11 millioner begge årene.

Selskapet bygger rundt 40 hytter i året, av de leveres 15 i Hallingdal, resten i andre deler av Sør-Norge.

I de seks kommunene som utgjør Hallingdal - Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol - er det i dag 18.500 hytter. Det har i snitt kommet mellom 350 og 400 nye hytter i regionen hvert år de siste 20 årene. Innbyggertallet er 20.000, og disse er svært avhengig av denne næringen.

Tall fra SSB viser at mens 8,4 prosent av landets sysselsatte jobber innen bygg- og anleggsnæringen, er tallet i Hallingdal 15 prosent. 900 jobber innen reiseliv, mye rettet mot hyttefolket.

I dag er det regulert ferdig bygging på 11.000 nye hyttetomter i Hallingdal, nok til rundt 30 år til med samme utbyggingstakt som i dag. I tillegg kommer det etter all sannsynlighet nye storstilte planer.

44 PÅ LØNNINGSLISTEN: Daglig leder i Ålhytta, Øystein Grøgård, har 44 fast ansatte og 10-15 som leies inn. Foto: Kaare Martin Granerud

 – Komplett umulig å si nei 

– Det er vanskelig å se for seg at man kan gå tilbake på det som er regulert, slaget står om ytterligere utvidelser, sier Bergum.

– Det er komplett umulig i kommunestyrer å si nei til noen av de opplagte gode næringsmulighetene og lokale arbeidsplasser. Innskrenkninger i utbygging kan ikke komme fra kommunene, da vil hytteutbyggerne gå til nabokommunen i stedet. Kommer det et forbud fra nasjonalt hold, vil store deler av Distrikts-Norge få kuttet livsåren. Det er krevende å se for seg at man lett kan omstille seg bort fra det, sier han.

– Fylkesmannen skal rette seg etter rikspolitiske retningslinjer, der politikken skifter litt med farge på regjering, sier Knut Arne Gurgard, daglig leder i regionrådet for Hallingdal. 

40 HYTTER I ÅRET: Daglig leder i Ålhytta, Øystein Grøgård, leverer rundt 40 hytter årlig, 60 prosent til kjøpere utenfor Hallingdal. Foto: Kaare Martin Granerud

Kommer det et forbud fra nasjonalt hold, vil store deler av Distrikts-Norge få kuttet livsåren

Bernt Ivar Bergum

Ingen entydige sentrale signaler

For det er ikke noe entydig signal fra sentrale myndigheter.

I august 2017 godkjente Åls nabokommune, Flå, planene om å bygge rundt 2.000 hytter i Turufjell, et nytt hytteområde på 13.700 dekar.

I sitt innspill til kommuneplanen skrev Fylkesmannen blant annet: «På bakgrunn av sentrale og regionale føringer om planlegging av fritidsbebyggelse og med vekt på bærekraftig arealforvaltning, vil Fylkesmannen sterkt fraråde de foreslåtte utbyggingsområdene ved Turufjell».

Daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) overprøvde bekymringen og ga klarsignal til utbyggingen.

– Det Sanner gjorde var å skjære gjennom. Han sa at hvis man har innsigelser, skal det være noe vitalt. Tidligere kunne man nesten klage inn hva som helst, så måtte det behandles grundig, og prosjektene ble raskt utsatt i lengre tid. Det Sanner gjorde er fornuftig, sa daværende ordfører i Flå, Tor Egil Buøen (Flå Bygdeliste), til Finansavisen i oktober i fjor.

– Må stille fundamentale spørsmål

– Det letteste er å ikke gjør noe, men man må stille fundamentale spørsmål rundt ressurs-, energi- og arealbruk, sier Arne Nævra.

- MÅ STILLE FUNDAMENTALE SPØRSMÅL: SVs Arne Nævra. Foto: NTB SCANPIX

Den kjente naturfotografen ble i 2017 valgt inn på Stortinget for SV, og skrev i en kronikk i Klassekampen i januar at det er fritt frem for hytteutbyggere i fjellheimen og at utbyggingsinteressene stort sett vinner over miljøverninteressene når det spisser seg til.

– Jeg har jobbet for distriktene stort sett hele livet, og er svak for argumentene om fraflytting, arbeidsplasser og næringsutvikling. Mange hytteområder har ikke mye å lene seg på ut over offentlige arbeidsplasser, men man må stille fundamentale spørsmål alle skal kunne bygge så stort man vil, hvor man vil og bruke så mye strøm man vil, sier han.

Man må stille fundamentale spørsmål alle skal kunne bygge så stort man vil, hvor man vil og bruke så mye strøm man vil

Arne Nævra, SV

– I tillegg har man FNs naturpanel som forteller oss at artsmangfoldet i Norge er alvorlig truet, sier han.

– Ikke flinke nok til å bruke lovverket 

Kommunene har mange grunner til å si ja til nye utbygginger, få til å si nei. I verste fall går utbyggingen til nabokommunen.

– Arealforvaltning betyr fremtidsrettet planlegging, men vi har ikke vært flinke nok til å bruke nasjonalt lovverk, engang, sier Nævra.

– Mange politikere vil at utbyggingsbeslutninger skal være desentraliserte for det er kommunene selv som best vet hvor og hvordan utbyggingene kan skje.

– Det høres besnærende og logisk ut, men de som følger med i samfunnsspørsmål, vet at det er mange mangler ved det. Ofte har de dårlig naturfaglig bakgrunn. I tillegg er det ikke armlengdes avstand mellom beslutningstager og utbygger. Det er ofte tungt å si nei, spesielt om en utbygger har mange lokale ansatte. Det er også naturlig at en kommune vil ha næringsutvikling når man ser at kommunen sliter med fraflytting, så da må Staten inn med de virkemidlene man har. Det kan være støtte og incentiver til Innovasjon Norge, Siva-anlegg og andre tiltak.

– Kan brukes til noe annet 

Han vil ha arealplanleggingen plassert i organer på riksnivå

– Når 15 prosent av de sysselsatte i Hallingdal jobber innen bygg- og anlegg, er det vanskelig å få samme nivå med statlige tiltak.

– Mange i Hallingdal er håndverkere, og det er klart at de kan brukes til annet enn hyttebygging.

– Det må være en etterspørsel, og den forsvinner om hyttebyggingen stanses.

– Det kan være mulig å jobbe innen prefabrikering av hytter, men poenget er at vi har ikke noe valg når man ser hvordan Norge blir utstykket og utbygd, sier han.