Under Norske Finansanalytikeres Forenings (NFF) årlige seminar om finansiell rapportering forrige uke sto miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) høyt på blokken.

På vegne av NFFs Komité for Finansiell Informasjon kunne Peter Hermanrud fortelle de fremmøtte at ESG-rapportering er en av de største endringene innen regnskap og rapportering de seneste årene.

– Vi finner en eksplosiv økning i mengden rapportert informasjon, men er vi blitt så mye klokere, spør Hermanrud retorisk.

Han viser til at de største børsnoterte selskapene har økt det gjennomsnittlige sideantallet i årsrapporten fra 149 til 216 i løpet av en tiårsperiode.

– ESG-rapportering har stått for to tredjedeler av økningen i antall sider, sier aksjestrategen.

Frykter markedsføring

Hermanrud trekker frem at stadig færre får tid til å lese alt i årsrapportene og han liker ikke utviklingen.

– Vi frykter at ESG-rapportering blir markedsføring snarere enn finansiell rapportering. For å være helt ærlig kan det bli ganske kjedelig å lese side opp og side ned om ESG. Dermed øker faren for at rapportene forblir ESG-avdelingenes domene, og i liten grad er egnet til å informere eller påvirke andre, sier han, og legger til:

– Vi ser en tendens til «information overload» som bidrar til en høy risiko for at sentral informasjon drukner.

Han trekker en parallell til «disclaimeren»  nederst i analysene til meglerhusene, som stadig blir mer omfattende.

For å være helt ærlig kan det bli ganske kjedelig å lese side opp og side ned om ESG

Peter Hermanrud, SpareBank 1 Markets

Vær konsistent

Ifølge en undersøkelse utført av revisjons- og rådgivningsselskapet EY foretrekker de fleste brukerne å få ESG-rapportering som en del av årsrapporten.

– Det er viktig at selskapene rapporter sammenlignbare og konsistente KPI-er i tabellarisk form. Fortell hva tallene har vært og hva de er nå, slik at det er mulig for interessenter å se om det har vært en reell utvikling, sier Hermanrud.

Han trekker frem Equinor og Hydro som to stjerneeksempler på hvordan ESG-rapportering burde foregå. 

– BW Offshore er et eksempel på et selskap med mindre tilfredsstillende rapportering, uten sammenlignbare tall tilbake i tid. ESG-rapportering er ressurskrevende, så for mindre selskaper er det vanskeligere å rapportere på en god måte, poengterer aksjestrategen.

Endret fokus

ESG blir stadig viktigere når investorer skal gjøre investeringer. Ifølge en undersøkelse med 260 institusjonelle investorer utført av EY, svarte åtte prosent av respondentene i 2017 at de unngår investeringer hvor det er klimarisiko.

– I 2018 svarte nesten halvparten av investorene at de unngår aksjer hvor det er høy klimarisiko. Jeg tror ikke vi skal ta undersøkelsen bokstavelig, men det sier likevel noe om at fokuset har endret seg, sier Hermanrud.

– Noen ganger tenker man at det bare er prektige nordmenn som er opptatt av å redde verden, men ESG står mye sterkere internasjonalt enn hva det gjør her. En undersøkelse fra analysebyrået YouGov viser at nordmenn er mindre sikre på at klimaforandring er menneskeskapt enn befolkningen i de fleste andre land. 

Enorme pengestrømmer

Ifølge Hermanrud har ESG-fond nå rundt 43 milliarder dollar under forvaltning og påpeker at det er enorme endringer i pengestrømmene i finansmarkedene.

– Desto mer penger som strømmer inn i disse fondene, jo flere kjøpere blir det av ESG-aksjer, som igjen fører til høyere kurser og bedre avkastning for fondene, sier han og legger til:

– I tillegg føler svært mange andre forvaltere at de må ha et alibi i porteføljen, som viser at fondet er opptatt av bærekraft. Det er trygt og godt å ha noe grønt å vise til og det finnes ikke mange slike aksjer på Oslo Børs.

For å illustrere poenget har strategen satt sammen en grønn portefølje bestående av Scatec Solar, Nel, Scanship, Bonheur og Hexagon Composites. Siden 2017 har porteføljen gitt en avkastning på 342 prosent.

– I samme periode er energiindeksen ved S&P ned 18 prosent, mens oljeprisen har gått opp 13 prosent, børsen har steget 30 prosent og kontantstrømmen fra selskapene er kraftig forbedret. Hvem ville ha gjettet denne utviklingen på forhånd, spør Hermanrud.