Your interest rate is much too low 

You think that I've no life of my own

Howard Jones, «The Balance of Love (Give and Take)» (1986)

ZLB og ELB er to forkortelser som økonomer og sentralbanker liker å kaste rundt.

Zero Lower Bound uttrykker den ideen at renten ikke kan settes lavere enn null, for da vil alle foretrekke kontanter fremfor bankinnskudd.

Erfaringene etter finanskrisen viser at dette ikke er helt riktig, i alle fall ikke når det er snakk om bankenes innskudd i sentralbankene. I Den europeiske sentralbanken (ESB) er innskuddsrenten minus 0,50 prosent, og sentralbankrentene er negative også i Sveits, Sverige, Danmark og Japan.

Derav begrepet Effective Lower Bound, som uttrykker at renten nok kan bli negativ, men at det i praksis er grenser for hvor negativ renten kan bli. Hvor grensen er, kan ingen vite uten å prøve og feile.

I neste resesjon vil europeiske myndigheter ta langt kraftigere verktøy i bruk enn hittil, spår seniorøkonom Paul Diggle i Aberdeen Standard Investments: You ain't seen nothing yet.

For det første tror han oppfatningen om hvor ELB ligger, er feil. De fleste vil si grensen er mellom minus 0,5 og minus 1 prosent. Diggle tror ikke det er utenkelig med sentralbankrenter på minus 3 prosent eller minus 4 prosent, sa han på en konferanse i Edinburgh forrige uke.

Dessuten ser han for seg evigvarende QE, regulerte obligasjonsspreader, ESB-kjøp av aksjer og mer aktiv finanspolitikk. 

Hvor sterke virkemidler som tas i bruk er riktignok avhengig av om nedturen er syklisk eller mer strukturell (og at noen ser forskjellen). I en normal, syklisk nedtur er det nok mer aktuelt å senke renten med kanskje 10 basispunkter i kvartalet, og å øke de månedlige obligasjonskjøpene med 5 til 10 milliarder euro.

Men politikken vil stadig krype stadig nærmere noe som er mer eksperimentelt, spår Diggle. Størrelsen på makrosjokket bestemmer hva politikerne tør.  Beslutninger om å kjøpe aksjer og å styre rentespreadene vil være svært vanskelige, og krever en alvorlig nedtur i økonomien først. Under en kraftig resesjon i eurosonen vil arbeidsledigheten stige mer i noen land enn i andre, noe som fort slår ut i politisk splittelse og ønsker om en mer ekstrem politikk.

Kredittproduktstrateg Matt King i Citi venter også mer eksperimentell pengepolitikk i eurosonen og andre steder, men tror det vil mislykkes. Negative renter var ment å drive investeringer, stimulere til opplåning, øke det private forbruket og få fart på inflasjonen, påpeker han, men er skuffet over resultatene. Inflasjonsforventningene synker, spareraten øker, og etterspørselen etter lav er beskjeden.

Lavere renter har fått opp boligprisene, og hjulpet markedene for aksjer og foretaksobligasjoner. Men å skape aktivabobler reduserer ikke deflasjonsrisikoen, argumenterer King, det gir snarere større deflasjonsrisiko.

Tekniske restriksjoner vil ikke vise seg å være bindende hvis det først kniper, argumenterer Diggle.

Men det blir likevel verre å få satt ned renten til minus 3 eller minus 4 prosent uten noen form for reguleringer og tvang. Hadde alle penger vært elektroniske, ville det vært en smal sak. Andelen fysiske kontanter er relativt lav, men potensialet for store unntak er en viktig ventil for innskyterne. Dypt negative renter må trolig kombineres med restriksjoner på uttak eller sedler med utløpsdato for å virke.