Oljefondet er snublende nær å passere den magiske grensen på 10.000 milliarder kroner, men får mindre drahjelp fra statsbudsjettet enn ventet. I stedet for å fortsette å tilføre noen nye milliarder kroner netto hver måned, slik staten har gjort i elleve måneder, tok Finansdepartementet brått ut 3,6 milliarder kroner netto i august.
Det innebærer at statsbudsjettet i august brukte flere oljemilliarder enn den norske staten dro inn på petroleumsvirksomheten gjennom direkte eierskap (SDØE) og oljeskattene.
I tillegg til de løpende oljeinntektene, trengte statskassen altså 3,6 milliarder kroner, som ble hentet fra fondets løpende avkastning.
Brukte mer enn vi tjente
Slik var situasjonen også gjennom hele 2016 og 2017, etter at oljeprisfallet fra 2014 hadde barbert bort mye av de statlige oljeinntektene. I september 2018 snudde fortegnet. Fra da og til og med juli har staten totalt tjent mer på olje- og gassvirksomheten enn det som ble brukt over statsbudsjettet.
Resten, stort sett 4 milliarder kroner hver måned, har blitt satt «på konto», ved at de er tilført Oljefondet.
Til sammen endte 2018 med at Oljefondet netto fikk tilført 25 milliarder kroner fra statens løpende oljeinntekter og oljeskattene.
Fra januar til juni i år fikk fondet så tilført nye 21,5 milliarder kroner, og lå godt an til å kunne nærme seg 50 milliarder kroner netto til fondet i år. Finansdepartementets anslag fra revidert nasjonalbudsjett var likevel mer beskjedent, 34 milliarder kroner.
Ny, negativ trend?
Selv dette virker nå for friskt. Etter to tredjedeler av 2019 er netto tilførsel for hele året på vei mot et tall litt under 30 milliarder kroner. Og det forutsetter at uttaket i august var et unntak, ikke det nye mønsteret. Fortsetter Finansdepartementet på august-trenden ut året, ender Oljefondet opp med nær 0 i netto tilførsel i år.
– Representerer uttaket etter elleve måneder med netto tilførsel en ny normal, eller var dette bare et unntak?
– Etterhvert som kontantstrømmen fra sokkelen vil avta, og fordi fondet er blitt så stort, vil det bli mer vanlig at overføringene går fra fondet. Etterhvert vil det bli den nye normalen, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i en epost til Finansavisen.
Olje- og gassprisfall
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets tror mye av endringen i august må forklares av lavere olje- og gasspriser. I august var prisen nede i 509 kroner fatet, den laveste prisen hittil i år. Dette er rundt 10 prosent lavere enn gjennomsnittsprisen Finansdepartementet har lagt til grunn for 2019.
– Gassprisene er minst like viktig som oljeprisen for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Dessuten har vi hatt en periode med lavere oljepriser enn budsjettert, sier han.
Dette gir lavere løpende statlige inntekter fra de direkte eierandelene, SDØE, i tillegg til at det over tid vil slå ut i lavere skatteinntekter fra de private oljeselskapene.
– Når olje- og gassprisene til sammen er litt lavere, kan det bidra til økt uttak fra fondet.
Der oljeprisen i hvert fall inntil droneangrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia lå litt under budsjett, har gassprisen stupt.
Fra august i fjor til august i år er gasseksporten ned hele 54 prosent. Bak dette ligger en volumnedgang på 20,8 prosent, og et prisfall på nær 40 prosent.
Flere måneder i minus
– Ny informasjon tyder på at det vil være behov for overføringer fra fondet de nærmeste månedene for at differansen mellom netto kontantstrøm fra petroleumsnæringen og oljekorrigert budsjettunderskudd skal være null for året som helhet, slik bildet ser ut nå, forklarer Wålen i sin epost.
Wålen vil ikke si om Finansdepartementet fortsatt anslår at fondet i år vil få tilført 34 milliarder kroner:
– Vi kommer med nye anslag i Nasjonalbudsjettet 7. oktober.
Foruten olje- og gassprisfallet, kan også statens andel av nye investeringer gjennom SDØE forklare svingninger i uttaket fra fondet. Hvis prosjekter hvor SDØE har eierandeler tilfeldigvis investerte mye i august, er det staten som skyter inn SDØEs andel.
