(Publisert første gang 20. februar 2019)
Spørsmålet om verge har skapt mye blest. Mange fulgte saken om brødrene fra Tolga som feilaktig ble diagnostisert som utviklingshemmede, og underlagt vergemål mot sin vilje. Saken har foreløpig resultert i mange brev fra Fylkesmannen, slik at verget kan oppheves der det er aktuelt.
Planlegger alderdommen
En annen type verge kommer i form av fremtidsfullmakter, slik at eldre kan planlegge alderdommen. Det er en slik sak som nå skal opp i Høyesterett.
Skattebetalerforeningen, DNB Private Banking og Advokatfirmaet Hjort er blant dem som har trukket frem fordelene med slike private fullmakter:
«En fremtidsfullmakt gir en mulighet til å bestemme hvem som skal ivareta økonomien og de personlige interesser, til de som i fremtiden ikke lenger er i stand til det selv», skriver Skattebetalerforeningen. Det kan for eksempel dreie seg om demens.
Skal opp i Høyesterett
Saken som nå skal opp i Høyesterett, gjelder en mann fra Rogaland, som er en av dem som tegnet en fremtidsfullmakt.
Han satt i uskiftet bo etter at ektefellen døde, og sammen har de tre døtre.
Det var i 2017 at han undertegnet fullmakten som ga to av døtrene lov til å handle innenfor rammen av fullmakten, dersom faren ble sinnslidende eller hadde alvorlig svekket helse, slik at han ikke kunne ivareta sine interesser.
Fremtidsfullmakt
* Det er en fullmakt til én eller flere personer.
* De skal representere fullmaktsgiveren
etter at personen, på grunn av sinnslidelse
eller alvorlig svekket helse, ikke lenger er i
stand til å ivareta sine interesser innenfor
de områdene som omfattes av fullmakten.
* Det er ikke noe felles register over fullmaktene.
* Fylkesmannen kan bekrefte at fullmakten
er opprettet i tråd med reglene og at
personen var ved sine fulle fem da det
skjedde.
* Dessuten kan de slå fast når
fullmakten trer i kraft.
Året etter trådte fullmakten i kraft, og to måneder senere ba de to søstrene om offentlig skifte av foreldrenes uskiftebo. Men den siste søsteren nektet, og tingretten i Stavanger ga henne medhold.
Det snudde
Dommen ble anket, og i lagmannsretten ble det motsatt konklusjon:
I dommen slås det fast at søstrene har «kompetanse til å kreve skifte». Ikke bare det: «De (to søstrene) har en interesse i saken. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til at de kan anses
inhabile. Deres interesse må i tillegg stride mot interessen til faren.»
Det kan ikke lagmannsretten se er tilfelle.
Nå har Høyesterett sluppet saken inn til behandling, så det gjenstår å se hva de konkluderer med.
– Det er mest ressurssterke folk mellom 60 og 70 år som henvender seg om fremtidsfullmakt, skrev Kapital i fjor.
Fylkesmannen er sentral i arbeidet med fullmaktene, og avdelingsdirektør Eldbjørg Sande hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sier det slik:
– Det er ikke etablert en egen registreringsordning
for fremtidsfullmakter. Derimot er det mulig å få Fylkesmannen til å si ifra når fullmakten har trådt i kraft. Da er det lettere å få Kartverket, banker og så videre til å akseptere fullmakten.
Fylkesmannen bekrefter også at fullmakten «synes å være opprettet i tråd med reglene», og at personen forsto betydningen av disposisjonen da han eller hun opprettet fullmakten.
– Dette er en ekstra godkjenningsrunde som mange krever, for eksempel gjør Kartverket det ved salg av eiendom.
Kanskje felles register
Sande forteller at noen jobber med å etablere et register som kanskje også skal omfatte fremtidsfullmakter.
Uansett tyder alt på at stadig flere tegner slike fullmakter, ifølge Sande.
Tidligere har hun uttrykt bekymring over regelverket knyttet til fremtidsfullmakter, som hun mener kan misbrukes.
Justisdepartementet har på sin side understreket at det er domstolene som bør prøve fremtidsfullmaktene, og det får Høyesterett nå mulighet til.