Statsbudsjettet for 2020 er ifølge Bilimportørenes Landsforening (BIL) tilnærmet provenynøytralt når det kommer til bilavgifter, og elektriske biler vil fortsatt ha fritak for engangsavgift og merverdiavgift.

Finansdepartementet har dermed i stor grad lyttet til bilbransjen og lagd nye oppjusterte innslagspunkter og nedjusterte satser for CO2-avgiften, noe som likevel gir enkelte spesielle utslag. Eksempelvis får Mercedes-Benz G500 138.428 kroner i økt avgift, mens den betydelig motorsterkere G 63 AMG kun får 18.182 kroner i økt avgift.

Utregninger nyhetstjenesten Bilnytt.no har gjort, viser dessuten at en rekke biler, som BMWs M-modeller, Audis RS-biler, Jaguars SVO-versjoner og Mercedes-Benz' AMG-modeller, får over 100.000 kroner i redusert avgift.

Ellers er det en rekke større dieselbiler som VW Caravelle og Nissan Navarra samt BMW X3 som kommer dårligere ut med de nye WLTP-målingene, og dermed økt avgift på mellom 30.000 og 60.000 kroner.

Misfornøyd

Norges Automobilforbund (NAF) er skuffet over at det ikke blir skattefradrag for bompenger og at et bompengeregnskap ikke blir innfridd i budsjettet for 2020. Direktør Erik Andresen i BIL er imidlertid fornøyd.

– Regjeringen har funnet en god løsning på hvordan engangsavgiften for personbiler kan tilpasses den nye målemetoden WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure, red. anm.), sier han.

Avgiftsendringene for enkelte modeller med høyt CO2-utslipp blir likevel store, da forskjellene på det gamle NEDC-målesystemet (New European Driving Cycle) og WLTP gir forskjellig utslag.

Biodrivstoff

Forøvrig foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten og innenriks, kvotepliktig luftfart med 5 prosent. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken trappes opp fra 12 til 20 prosent i 2020.

I tråd med Granavolden-plattformen foreslås reduksjoner i veibruksavgiften som følge av at økt CO2-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte priser på drivstoff.