S– Veldig uheldig. Og overraskende, sier Olaf Thommessen, adm. direktør i SMB Norge om at skatten på arbeidende kapital består.
– Vi hadde regnet med at en regjering som består av de partiene, og som har flertall, ville gjort endringene nå.
Thommessen gir likevel ikke opp.
– Vi har troen på at de vil gjøre det neste år, sier han.
– De siste årene har de varslet et par ting de faktisk gjør, inkludert bedring i opsjonsskatteordningen. De har varslet at det skal bli enklere å drive mellomstore bedrifter i Norge, og det blir det – de har satt av mer penger til det. Det er grunn til å håpe og tro at dette er et hvileår for formuesskatten og at de kommer med ytterligere tiltak neste år.
Under pressekonferansen etter budsjettfremlegget ble finansminister Siv Jensen utfordret flere ganger på om regjeringen med dette forslaget i realiteten har fredet formuesskatten. Jensen avviste dette, og viste til at regjeringen har foretatt sine prioriteringer. I disse var det denne gangen ikke rom for større skatteendringer.
– Er det lettere å kutte i skattene i en lavkonjunktur enn nå, hvor du venter at Norge er i en høykonjunktur?
– Regjeringen har vist evne til å redusere skatter og avgifter i alle år siden vi kom i regjering. I budsjettet for 2020 har vi få skatte- og avgiftsreduksjoner, men ambisjonen er ikke over, sier Jensen til Finansavisen.
– Få og små?
– De er få, men ambisjonene er ikke over, ifølge finansministeren.
NHO håper på neste år
– Vi hadde jo ventet at det ville bli kutt i skatt på arbeidende kapital, sier adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO.
– Når regjeringen i sin Granavollen-erklæring i inneværende regjering lover det, og de har en flertallskonstellasjon, så er vi overrasket over at det ikke kommer.
– Venter du at det ikke blir noe av kuttet i formuesskatt på arbeidende kapital? Regjeringen har ikke så mange statsbudsjetter igjen?
– Neste statsbudsjett er et valgkampbudsjett, så jeg hadde ventet at de hadde gjort det nå, sier Almlid.
– Våre medlemmer som hadde ventet det kuttet, ble nok skuffet i dag. Vi håper at det kommer neste år, for dette er veldig viktig for jobbskaping. Mange bedrifter rundt omkring i Norge må jo få bruke kapitalen sin til å investere i jobber, i stedet for å ta ut egenkapital til å først betale utbytteskatt og så formuesskatt på arbeidende kapital.
IKT-Norge provosert
Maksimal opsjonsfordel pr. ansatt dobles fra 500.000 kroner til 1 million kroner, og maksimalt antall ansatte i selskaper som kan være i ordningen økes fra 10 til 12.
– Det var i alle fall et skritt i riktig retning. Vi synes fortsatt opsjonsbeskatningen er for komplisert, sier Thommessen.
– I tillegg er det usikkert hvorfor det må være tak på ordningen i det hele tatt.
Adm. direktør Heidi Austlid i IKT-Norge liker doblingen i beløp fra en halv til én million kroner, men er ikke like imponert av økningen i hvor mange ansatte bedriften kan ha for å omfattes av ordningen.
– At økningen i hvor store bedriftene er øker fra 10 til 12 ansatte mener vi i IKT-Norge er provoserende, da dette viser manglende forståelse for at det er selskaper i vekst som har størst behov for dette, mener Austlid:
– En rimelig økning ville vært et tak på 50 ansatte.
Etterlyser sykelønnskutt
SMB Norge synes dessuten det er rart at sykelønnsordningen er fredet.
– Er skatteordningene og reglene ellers de beste dere kan håpe på de neste tyve årene?
– Nei. Da hadde vi bare sluttet å jobbe, sier Thommessen.
– Vi mener fortsatt at det må gjøres noe med formuesskatten, og vi mener selvfølgelig at sykelønnen må endres.
– I motsetning til skatt på arbeidende kapital har det ikke vært noen løfter om sykelønnsordningen, og i alle fall ikke fra alle fire partiene?
– Nei. Men du spør om dette er det beste vi kan håpe på. Og svaret er nei, sier Thommessen.
* NB: Bedriftsforbundet endret i sommer navn til SMB Norge.
