I 2018 endte regjeringen Solbergs budsjettopplegg med en liten innstramming av aktiviteten. Det som var ment å skulle gi litt gass til norsk økonomi, endte med å dempe aktiviteten 0,1 prosent av fastlands-BNP, men dette skyldtes uforutsette endringer gjennom året. Intensjonen var, som i alle andre tidligere år og uansett hvor sterk BNP-veksten og sysselsettingen har vært, å bidra med ekstra stimulans.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 sikter finansminister Siv Jensen (FrP) på en budsjettimpuls på minus 0,2 prosent. Dette er første gangen regjeringen Solberg har innrettet budsjettet på å skulle kjøle ned økonomien.

Minus 0,2 prosent er ikke noen voldsom innstramming, men forskjellen fra i år er likevel tydelig. I år bidrar budsjettet med 0,5 prosent på plussiden.

Slipper renteheving?

En mulig konsekvens av at statsbudsjettet er litt strammere enn Norges Bank ventet, er at det kan bli lettere å holde renten i ro, og til og med levere et rentekutt enn hva sentralbanken selv trodde da renten sist ble hevet i september.

– Det er Norges Bank som foretar rentebeslutningene, men budsjettet er i hvert fall ikke et bidrag til en høyere rente eller en styrket kronekurs, sier Jensen til Finansavisen.

– Trenger vi isolert sett en lavere rente?

– Det er Norges Bank som har ansvaret for rentebeslutninger i Norge, og jeg kommenterer ikke på hva vi har behov for, slik jeg har sett at Arbeiderpartiet har begynt.

Klimapynt på tallene

I virkeligheten vil budsjettet, selv om tallene ikke skulle endre seg gjennom det kommende året, ikke stramme til så mye som 0,2 prosent av BNP. En del av innstrammingen skyldes at statens inntekter fra salg av klimakvoter er forskjøvet. Dette betyr at innstrammingen er blåst opp med omtrent 3 milliarder kroner, som ikke har noen som helst effekt på aktiviteten i norsk økonomi.

Reell innstramming for norsk økonomi er dermed rundt 0,1 prosent av fastlands-BNP.

Den andre overraskelsen i budsjettforslaget er at regjeringen sikter mot å bruke 2,6 milliarder kroner mindre av oljepengene i 2020 enn i 2019. 

Igjen er årsaken litt at «ting har skjedd». Faktisk oljepengebruk har vokst mer enn ventet gjennom året. Sammenlignet med det som ligger an til å bli fasit, vil derfor oljepengebruken synke i 2020, men ikke under hva regjeringen opprinnelig siktet mot for 2019.

Uendret skatt

Den tredje overraskelsen i budsjettet er at regjeringen i praksis ikke endrer noe som helst på skattesiden. Om man legger sammen alt av småplukk på skatte- og avgiftssiden, utgjør det bare 0,5 milliarder kroner. De foregående årene har skattekuttene vært på opptil 5-6 milliarder kroner i enkeltår.

Den fjerde overraskelsen er at regjeringen tror norsk økonomi nesten ikke vil miste noe fart fra i år til neste år, i klar kontrast til hva SSB, Norges Bank og bankenes makroøkonomer venter.

«Drahjelpen fra internasjonal økonomi er blitt noe mindre den siste tiden», konstaterer Finansdepartementet, og fortsetter: «Risikobildet internasjonalt gir noe økt usikkerhet. Nye handelsbarrierer utgjør en trussel mot internasjonalt vekst.» Samtidig forutsetter Finansdepartementet, i likhet med Norges Bank, at det blir en ordnet Brexit.

– Ganske god vekst

– Du tror på sterkere vekst enn andre prognosemakere. Ville du lagt frem samme budsjettforslag om du trodde på en fastlandsvekst på kanskje 1,5 prosent neste år?

– Jeg vil ikke spekulere i det. Vi har lagt til grunn Finansdepartementets beste anslag for dette, selv om det er noe nedjustert, sier Jensen. 

– Det er noe avvik mellom prognosemakerne, men alle venter en ganske god vekst i norsk økonomi.

Finansdepartementet legger til grunn at BNP-veksten hos handelspartnerne faller fra 2,4 prosent i fjor, via 1,8 prosent i år og 1,7 prosent neste år. Hvis det blir en hard Brexit, vil det i seg selv dempe norsk vekst med 0,1 prosentpoeng i 2020.