Høyesterett slår fast at tiltalte sørget for at det ble gitt uriktige opplysninger om hvem som var styremedlemmer og daglig leder i seks aksjeselskaper.

Det dreide seg om meldinger som ble sendt til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

Saken var opprinnelig en del av den såkalte Lime-saken, som er knyttet til flere dagligvarebutikker og matvarekjeden Lime. Men deler av saken ble skilt ut og behandlet for seg.

Stråmenn

Personene som feilaktig ble registrert i posisjonene, var rene stråpersoner, slår Høyesterett fast. Det var dessuten innsendt årsregnskap som var undertegnet av de sammen personene.

Høyesterett kom til at dette rammes av forbudet mot falsk forklaring i straffeloven, alternativt å gi uriktige opplysninger til offentlig myndighet når opplysningen er «bestemt til å avgi bevis».

Ved tolkningen av bestemmelsen understreket Høyesterett:

Det er tilstrekkelig for å rammes at opplysningene er ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget når den offentlige myndighet skal utføre sine oppgaver.

Ved straffutmålingen viste Høyesterett til at det er av stor betydning for næringslivet og det offentlige at Foretaksregisteret og andre Brønnøysundregistre gir korrekte opplysninger.

De mente derfor at det i alminnelighet skal reageres med en kort ubetinget straff allerede ved én enkelt falsk registermelding, slo Høyesterett fast.

I denne saken dreide det seg om 25 meldinger og innsendelser av regnskap for flere selskaper.

Dette kvalifiserte etter Høyesteretts syn til fengsel i syv til åtte måneder.

Erfaren forsvarer

Morten Kjensli i advokatfirmaet Rogstad var forsvarer i saken.

Han har tidligere bistått og vært forsvarer i rundt 4.500 straffesaker, blant annet Skrik 1-saken. Kjensli har gjennom årenes løp prosedert for Høyesterett i rundt 70 saker.

Etter at han var borte i en del år, er han nå tilbake:

– Hva er din kommentar til dommen, når det gjelder spørsmålet om å gi feil opplysninger til registrene?

– Det er ikke mye annet å gjøre med en enstemmig høyesterettsavgjørelse enn å ta den til etterretning, sier Kjensli.

Det er bruken av stråmenn i sin egentlige betydning

Forsvarer Morten Kjensli, Rogstad

– Er dette en utbredt type svindel? 

– Det er ingen egentlig svindel i ordets egentlige forstand. Det er bruken av stråmenn i sin egentlige betydning, noe som vel har vært ganske utbredt i Norge gjennom tidene, men med ulik motivasjon.

– Kjenner du til andre slike saker?

– Nei, jeg kjenner ikke til noen tilsvarende sak, det finnes ingen tidligere høyesterettspraksis på området, og problematikken er heller ikke berørt i lovens forarbeider.

– Hva er den maksimale strafferammen for denne type svindel? 

– Strafferammen for de forholdene Høyesterett vurderte etter straffeloven (paragraf 166 og paragraf 182), er begge inntil to års fengsel, men de øvrige forhold han ble domfelt for, har en strafferamme på ni år.

Flere forhold

I denne saken ble det en samlet straff på fengsel i to år og ni måneder, opplyser Høyesterett.

Da er det snakk om en rekke alvorlige overtredelser, blant annet bedrageri knyttet til merverdi og trygd.

Påtalemyndigheten var representert ved statsadvokat Peter Andre Johansen. Finansavisen lyktes ikke med å innhente en kommentar fra ham.

De fem dommerne i saken var Arne Ringnes og Hilde Indreberg. I tillegg til Knut H. Kallerud, Cecilie Østensen Berglund og Kine Steinsvik.