En god del arveoppgjør ender med krangel, og skal man gi forskudd på arv, enten det er for å unngå arveavgift eller av ande årsaker, er det all grunn til å få på plass helt klare avtaler. 

– Forskudd på arv og avkortning er det jeg opplever at det er mest konflikter rundt, sier Randi Birgitte Bull,  advokat og partner i Bull & Co. 

– Hvis noen har fått midler eller gjenstander tidligere, og andre ikke, oppstår gjerne spørsmålet: Skal det som er gitt tidligere regnes med i det endelige arveoppgjøret, eller skal det ikke? 

– Og hvis det skal regnes med: Hvilken verdi skal eventuelt benyttes? Er det kroneverdien som skal benyttes, eller skal beløpet oppreguleres? Hvis et barn fikk en million kroner i 1990, og de andre ikke får noe før i 2020, er det klart at en million kroner var langt mer dengang enn nå, forteller Bull.

– Med dagens arvelov er det slik at det skal bare skje en avkorting i arven hvis giver har bestemt det, eller det må forutsettes at det var giverens mening.

Endring med ny lov

– I den nye arveloven er det bestemt at det bare skal skje avkorting dersom det var stilt som en betingelse for gaven som arvingen var kjent med. Arvingen kan da velge mellom å motta gaven og dermed akseptere at det skal foretas avkorting i arven, eller å takke nei til gaven og dermed ha sin arverett i behold fullt ut. 

Etter den nye loven er det ikke krav om skriftlighet, men det vil likevel være en klar fordel om betingelsen har kommet til uttrykk skriftlig. Det gjelder også hvis betingelsen om avkorting også er gjort kjent for de andre arvingene. 

ANBEFALER GAVEBREV: Randi Birgitte Bull, Bull & co Foto: Christian Breidlid

– Arvingen som har mottatt gaven vil naturlig nok ha en egeninteresse i å unnlate å gjøre de andre arvingene kjent med forutsetningen om avkorting av arven. 

– Den sikreste måten å sørge for at arvelaterens ønske om avkorting blir respektert, er å sørge for at de andre arvingene blir gjort kjent med at dette var en betingelse for gaven. Derfor er det tatt inn i loven at betingelsen om avkorting bør være skriftlig og meddelt de andre arvingene, sier Bull. 

Gavebrev

– For å unngå konflikter oppfordrer vi alle som gir bort gaver til å lage et gavebrev, der det fremgår hva som er gitt bort, hvorvidt det skal skje avkorting i arven, og i tilfelle det skal avkortes; om beløpet skal justeres etter en bestemt indeks, sier hun.

– Når bør dette gavebrevet skrives?

– Det bør skrives samtidig som man gir arven, ettersom det er en forutsetning for gaven. Men er det ikke gjort, kan det jo gjøres i etterkant, ettersom det strengt tatt ikke er noe formkrav for et slikt gavebrev. Det skal heller ikke tinglyses eller deponeres noe sted, det er snakk om et brev i to eksemplarer, der giver og mottager har et eksemplar i hver sin skrivebordskuff. Etter den nye loven blir dette annerledes, siden betingelsen her må stilles samtidig med at gaven gis.