Flügger ville ha erstatning for styreansvar – fikk ingenting

Hvor går grensen for styreansvar? Det ble testet i Borgarting lagmannsrett. Daglig leder og styreformann vant mot malingkjeden Flügger.

PublisertPubl. 16. okt. 2019 19:50 | OppdatertOppd. 17. okt. 2019 06:57
Article lead
VANT FREM: Advokat René Ibsen hadde saken for daglig leder og styreformann i selskapet Nordisk Malerteknikk AS. Foto: NTB Scanpix

Det startet riktignok dårlig for styreleder og daglig leder i firmaet Nordisk Malerteknikk AS. 

En ting var at selskapet gikk konkurs i 2017. Kreditoren, malingkjeden Flügger Norway AS, ville ha erstatning på grunn av det de hevder var mangelfull informasjon om sviktende økonomi i selskapet.

Flügger har over 60 butikker i Norge, og mer enn 550 til sammen, når man legger til land som Danmark, Polen og Kina.

I første runde vant Flügger frem og fikk erstatning fra kunden:

Tingretten mente at ledelsen og styret hadde opptrådt på en slik måte at det medfører erstatningsansvar.

Ble anket

Men så snudde det:

Da maleren anket dommen til Borgarting lagmannrett, kom de frem til at daglig leder og styret hadde gjort det de kunne.

– Vi er fornøyd med dommen. Den viser at så lenge man håndterer det korrekt, så skal det mye til før man blir stilt til ansvar, selv når økonomien er problematisk, sier advokat René Ibsen i Andenæs Aaløkken Veum Advokatfirma.

Han hadde saken for maleren som var både styreleder og daglig leder.

– Samtidig er det viktig å ha oversikt og ta tak i problemene. Man må ha en kontinuerlig kontroll på selskapets økonomi.

Det spesielle i denne saken var at lagmannsretten mente at det var ledelsen og styret som hadde det korrekte tidspunktet for insolvens, ikke bostyrer og tingretten.

– Ja, lagmannsretten mente at styret og ledelsen begjærte oppbud til riktig tid.

– Burde ikke en bostyrer vite når det er?

– Det er ikke alltid så lett å beregne, forklarer Ibsen.

Tingretten tok også feil av tidspunktet, ifølge lagmannsretten.

Når er selskapet insolvent?

Insolvens er et av stikkordene her. Konkursrådet definerer insolvens slik:

«Når skyldneren hverken har kontanter nok til å dekke regninger (illikvid) og heller ikke eiendeler som ved salg kan dekke gjelden (insuffisient)».

Oppsummert kan man si at skyldneren er insolvent når det ikke er nok til at alle kreditorene får dekning.

Daglig leder og styreformann hevdet i denne saken at selskapet først ble insolvent i september 2017, tre måneder etter at tingretten mente selskapet var det.

Dette ga lagmannsretten ledelsen rett i.

Flere saker

«I de senere år har det vært en stadig økning av saker om personlig styreansvar i norske rettssaler», heter det fra advokatfirmaet Harris.

Tendensen er at stadig flere også blir ilagt personlig ansvar, slår de fast.

«Undersøkelser viser at det blir anlagt flere saker enn tidligere av både kreditorer og selskapers konkursbo. De hevder at styret har unnlatt å begjære oppbud i situasjoner hvor selskapet er insolvent. Sakene illustrerer at styreansvar i forbindelse med situasjoner med konkurser er høyst reelt», påpeker de.

Gjorde det rette

I dommen fra lagmannsretten fremgår det blant annet:

«Lagmannsretten er etter en samlet vurdering av den oppfatning at styrets vurderinger fremstår som saklige og vel begrunnede ut fra den foreliggende situasjonen». 

De mener at styret eller ledelsen hadde tatt tak i problemene og satt i verk tiltak for å redusere kostnadene. 

Dessuten var selskapet tilført 200.000 kroner i frisk kapital, påpeker retten. 

Ikke bare det: Selskapet arbeidet aktivt med å få nye oppdrag, og lagmannsretten anser det sannsynlig at selskapet ville fått flere av disse.

God oversikt

Lagmannsretten slår fast at selskapet hadde god oversikt over den økonomiske utviklingen gjennom kontinuerlig føring av regnskap og utarbeidelse av ukentlige «cashflow oversikter». 

De mener også at ledelsens vurdering av at selskapet var solvent, skjedde på et forsvarlig avklart grunnlag:

Lagmannsretten anså det «utvilsomt at maleren så positivt på selskapets fremtid i begynnelsen av juni 2017 da han gjennom sitt selskap Total Fasad AS skjøt inn 200.000 kroner i selskaper som senere gikk konkurs». 

Han ville ikke gjort dette dersom han ikke hadde ment at selskapet ville greie seg gjennom den vanskelige fasen, mente retten. 

Flügger må nå betale rundt 350.000 kroner i saksomkostninger til motparten. 

Maleren hadde bestilt varer for rundt 200.000 kroner, eksklusive merverdiavgift. Det var dette beløpet Flügger ville ha erstattet.

Mulig anke

Det er usikkert om dommen vil bli anket.

Lagdommerne i saken var Anne-Mette Dyrnes, Einar Kaspersen og Halvor Aas. Det var advokat Tom Alexander Bergmann Hermansen som hadde saken for Flügger.