Norske pensjonssparere hadde ved utgangen av 2. kvartal i år 97 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis, viste tall fra Finans Norge tidligere i høst. Beholdningen hadde da steget 33 milliarder kroner på bare to år.
Fem grep som øker pensjonen
– 5-6 år i én jobb
Alle som har sluttet i en bedrift med innskuddspensjon, har et pensjonskapitalbevis. For hvert arbeidsforhold utstedes et nytt bevis som viser hvor mye bedriften har spart for deg i sin pensjonsordning mens du jobbet der.
Når nordmenns beholdning av pensjonskapitalbevis har steget så kraftig, er det en funksjon av to ting: At børsene har steget, og at vi bytter jobb oftere enn før.
– I studier vi gjorde for regjeringens perspektivmelding i 2017, fant vi at en jobb i Norge varer i 5-6 år. Dette betyr at hver enkelt har mange jobbskifter i løpet av livet, sier professor i arbeidsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Kjell Gunnar Salvanes.
– De fleste skiftene er i de første årene etter at en starter å jobbe. Etter at en etablerer seg med familie og barn i 30-årene, er det færre skifter, legger han til.
– Mange betaler for mye
Når du bytter jobb, kan du ikke forvente at ny arbeidsgiver håndterer pensjonen du sparte opp hos den forrige. Derfor er det du selv som overtar kostnadene ved forvaltningen av pensjonskapitalbeviset.
Og du betaler mange ganger det bedriften betalte.
– Finansbransjen er i lommebøkene hos bevisstløse forbrukere som ikke er klar over at de belastes med inntil nesten fem prosent i årlige, faste administrasjonsgebyrer på sine pensjonskapitalbevis. Våre undersøkelser viser at to av tre forbrukere ikke aner hva de betaler i slike gebyrer, sier fagansvarlig Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no, en tjeneste fra Forbrukerrådet.
Hun anslår at nordmenn i dag sitter på rundt 1,7 millioner pensjonskapitalbevis. Mange sitter på flere bevis hos samme pensjonsleverandør og/eller har dem spredt på flere ulike.
– Når vi samtidig vet at hvert tredje pensjonskapitalbevis har en saldo på 10.000 kroner eller lavere, er det klart at mange betaler uforholdsmessig mye for administrasjon av sine pensjonskapitalbevis, fortsetter Realfsen.
– Vi ser mange eksempler på at kunder med flere bevis hos samme leverandør ender opp med å betale flere administrasjonsgebyr til denne leverandøren, skyter daglig leder Asbjørn Erdal i Duvi Pensjon inn.
Artikkelen fortsetter under tabellen.
Så mye spiser gebyrene av pensjonen din
| Pensjonsprofil | Adm. gebyr | Forv. gebyr | Sum årlig gebyr | Avk. 5 år |
| KLP P50 | 0,00% | 0,40% | 0,40% | 5,55% |
Nordea Liv Indeksforvaltning 50 |
1,00% | 0,30% | 1,30% | Ikke tilgj. |
DNB Pensjonsprofil Indeks 50 |
1,00% | 0,50% | 1,50% | Ikke tilgj. |
DNB Pensjonsprofil 50 |
1,00% | 0,95% | 1,95% | 4,23% |
Nordea Liv Bærekraft 50 |
1,00% | 0,99% | 1,99% | Ikke tilgj. |
Storebrand Balansert Pensjon |
2,00% | 0,95% | 2,95% | 3,96% |
Eika Moderat (Danica) |
2,00% | 0,92% | 2,92% | 3,35% |
Kombinert Balansert (Gjensidige) |
4,89% | 0,89% | 5,78% | 1,66% |
Handelsbanken 50 (Gjensidige) |
4,89% | 1,10% | 5,99% | 2,21% |
Sparebank 1 Moderat |
4,99% | 1,15% | 6,14% | 1,77% |
Forutsetninger
Gebyret som ødelegger
Gebyrsjekken av pensjonskapitalbevis hos Finansportalen.no avslører Gjensidige og Sparebank 1 som verstingene (se tabell). Nærmere fem prosent i året i administrasjonsgebyr på 10.000 kroner er mye når KLP, Nordnet, Skagen Fondene og Duvi Pensjon tar null.
Siden de fleste leverandører har et tak på administrasjonsgebyret, utgjør det relativt lite når pensjonskapitalbevisene kommer opp i sekssifrede beløp.
Forskjellene er ikke like store for forvaltningshonoraret. KLP tar 0,4 prosent, mens du med et stort bevis kan komme ned i 0,3 prosent i Nordea. Sparebank 1 er dyrest med 1,15 prosent.
Noen betaler altså over seks prosent av saldoen i gebyrer – hvert år. Og kanskje til og med på flere bevis.
Da skal det mye til for at det ikke vil lønne seg å bytte pensjonsleverandør. 30 år med rentesrenteeffekter kan øke beholdningen i dine pensjonskapitalbevis 3-4 ganger (se figur).
Slå sammen bevisene
Duvi Pensjon har lenge irritert seg over hvor mange som roter seg bort i dyr forvaltning av pensjonskapitalbevis, og at de ikke selv vet det.
– Å passe på et pensjonskapitalbevis er like enkelt som fondssparing, og bør ikke koste mer. De store pensjonsleverandørene sender ingen regning. De bare trekker fra kostnadene i beholdningen din, og konsekvensene ser du ikke før du mottar kontoutskriften, sier daglig leder Asbjørn Erdal.
Oversikt over dine pensjonskapitalbevis får du ved et raskt søk på Norsk Pensjons nettsider.
Det soleklare, kostnadsbesparende grepet alle kan gjøre er å slå sammen bevisene og flytte dem til én leverandør du gir fullmakt til. Sammenslåingen og flyttingen lar seg enkelt gjøre ved å fylle ut et samleskjema du finner hos de fleste selskaper.
Besparelsen ligger i at administrasjonsgebyrene blir lavere med bare èn avtale.
– Velger du i tillegg en leverandør som tilbyr globale indeksfond, vil du kunne få de laveste gebyrene totalt sett, og dermed få mer i pensjon selv, sier Realfsen i Forbrukerrådet.
Artikkelen fortsetter under figuren.
DNB gjør det automatisk
Av de 97 milliarder kronene nordmenn har i pensjonskapitalbevis, forvaltes over halvparten av DNB og Storebrand. Her sitter åpenbart mange på flere bevis.
I DNB skjer sammenslåingen automatisk.
– Dette har vi gjort i flere år. Vi vasker våre registre to ganger i året, slik at ingen skal betale gebyrer for mer enn ett pensjonskapitalbevis. Vi har kunder som har spart 2-3.000 kroner i året på at vi slår sammen pensjonskapitalbevis for dem, sier Ståle Frausing, leder for pensjonsprodukter i DNB Wealth Management (bildet).
– Vi innførte tak på kostnadene for noen år siden for å unngå at ansatte med små bevis fikk uforholdsmessig høye kostnader. Uten dette vil kundene kunne oppleve negativ avkastning, legger Frausing til.
Alt på ett sted – snart
Ifølge Forbrukerrådet vil yrkesgrupper med høyt innslag av korttidsengasjementer og lav lønn være overrepresentert blant kunder med små pensjonskapitalbevis, for eksempel hotell- og restaurantarbeidere.
– At folk sitter med mange små bevis og betaler altfor mye i gebyrer er et stort problem, og også hovedmotivasjonen for at ordningen med egen pensjonskonto er vedtatt og etter planen vil bli innført fra 1. januar 2021, sier Realfsen.
På pensjonskontoen vil du kunne samle all din pensjonssparing på ett og samme sted, ikke minst pensjonskapitalbevis fra dine tidligere arbeidsgivere.
Estimatene på hva forbrukerne vil spare i gebyrer på pensjonskontoen, varierer fra 300 til 800 millioner kroner i året.
Nye regler for obligatorisk tjenestepensjon
