Fusjonsavtalen mellom Telenor og Telia ble signert den 19. oktober 1999 – altså 20 år siden på lørdag. Men igjen skulle det vise seg at nordmenn og svensker ikke evner å komme til en felles enighet rundt det å dele eiendeler (heller ikke olje i Nordsjøen og Volvo-aksjer gikk igjennom).

Frank Maaø har i en årrekke vært telekomanalytiker i DNB Markets, men for 20 år siden var han faktisk innleid konsulent på prosjektet.

– Det var mange kokker og mye søl i den fusjonen, sier Maaø.

Telia ga bort 2G

– Jeg var med på teamet som skulle sikre realiseringen av synergier på tvers av hele 11 forretningsområder i den fusjonen, både kostnads- og inntektssynergier, sier Maaø.

Han forteller at det var en synergi det var lite snakk om, men som Telenor beholdt effekten av: Inntektssynergiene innenfor mobilområdet i Norge.

SKULLE SKAPE SYNERGIER: Daværende konsulent og nåværende telekomanalytiker Frank Maaø i DNB Markets. Foto: Olav Gram Degnes

– Som en del av prosessen ga Telia fra seg den tredje 2G-lisensen, som det tok svært lang tid før noen ville overta. Og takket være det fikk Norge nyte godt av en 20-årsperiode uten et fullverdig tredje mobilnettverk, noe som har gitt en eventyrlig avkastning, sier Maaø.

Ved fusjonstidspunktet eide Telenor selskapene Telenor Norge, Grameenphone (Bangladesh) og Canal Digital av det konsernet fremdeles eier pr. nå. 

Tidlig i Asia

Samtidig med fusjonsforsøket etablerte Telenor seg i Malaysia (1999) og Thailand (2000). Dette var ifølge ledelsen i Telenor et resultat av trangen til å lete etter nye muligheter. 

– Disse to selskapene har siden vært svært viktige for Telenors utvikling i Asia, som nå i denne regionen består av virksomhet i fem land, med mer enn 171 millioner kunder og som står for rundt halvparten av Telenors totale inntekter, sier konsernsjef Sigve Brekke i Telenor til Finansavisen.

Børsnoteringsprosessen var også i gang som en del av fusjonsløpet og Telenor var dermed forberedt på raskt å gå på børs som selvstendig selskap. 

– Dermed kan man si rent kontrafaktisk, at uten den kansellerte Telia-fusjonen hadde historien om Telenor-aksjen sett helt annerledes ut, sier Maaø.

Gruser Telia på børs

For i løpet av de seneste 20 årene har Telia og Telenor individuelt vokst seg store, med en markedsverdi på henholdsvis 187,6 milliarder og 263,2 milliarder kroner. 

Begge selskapene har i perioden betalt ut utbytter, hvor Telenor er den soleklare vinneren. Sammenligner man aksjekursene siden begge ble børsnotert i år 2000, har Telia-aksjen utbyttejustert steget med snaue 24 prosent. Telenor derimot kan vise til en utbyttejustert kursoppgang på over 850 prosent!

– Verdien på børsnoteringen den 4. desember 2000 var 74 milliarder kroner, ifølge Telenors årsrapport, sier telekomtoppsjefen, og legger til:

– Jakten etter nye muligheter har pågått i Telenor siden, sist uttrykt gjennom oppkjøpet av finske DNA i år, som gir Telenor en enda bedre posisjon i Norden – og enda flere muligheter til å utforske, sier Brekke.

Mye drama

Daværende konsernsjef Tormod Hermansen i Telenor har senere hevdet at deler av Telia-ledelsen forhandlet parallelt med finske Sonera, mens Telia-sjef Lars Berg plutselig hoppet av for å bli sjef i tyske Mannesmann (som senere ble til Vodafone i Tyskland). 

– I tillegg kalte den svenske næringsministeren Björn Rosengren Norge «den siste sovjetstat» og sa også på svensk TV at «alt er politikk» i Norge, sier Maaø.

Samtidig hadde Telias fastnettsjef Marianne Nivert ifølge Fredrik Baksaas sagt at hun så på Norge som bare en 36. region, der hun hadde 35 fra før. Og i dette klimaet skulle bytteforholdet være 60 prosent i favør av Telia, og hovedkontoret skulle ligge i Sverige.

Fusjonen ble kansellert allerede etter fem dager, mens den offentlige «skilsmisse»-avtalen ble undertegnet den 16. desember 1999.