Det er småpenger i den store sammenhengen. Det handler tross alt om Norges fremtid. Men det er store penger for alle de nye, små aktørene som lever av å dyrke entreprenørskap.

Offentlige subsidier er blitt en viktig del av den nye gründerkulturen i hovedstadsregionen. Bare ved å sjekke to pengestrømmer har vi funnet tilskudd på 200 millioner kroner. Den ene elven er alle pengene som går gjennom StartupLab. Den andre er penger som går gjennom programmet Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus, festlig nok forkortet RIP Oslo og Akershus.

Men la oss begynne i det små, slik alle gode gründere en gang har gjort. Vi åpner døren til Tøyen Startup Village. Det ser ut som en helt vanlig kafé. Vi bestiller en enkel cortado. 37 kroner. Vi setter oss på den doble barstolen ved vinduet. Innovative mennesker vil ha doble barstoler.

Dersom dette hadde vært en ordinær kafé ville den for lengst vært sendt til skifteretten. Ved årsskiftet hadde selskapet en negativ egenkapital på 4,1 millioner kroner og stedet har drevet med underskudd siden oppstarten. Men det er alt for mye som står på spill til at Tøyen Startup Village kan slås konkurs, så kreditoren Entra Eiendom smører seg med tålmodighet.

I 2016 og 2017 kunne Tøyen Startup Village notere seg for overføringer via ulike tilskuddsordninger på 1,7 millioner kroner. For inneværende år har de i tillegg høstet ytterligere 700.000 fra en fylkeskommunal ordning og har dermed passert 2,4 millioner kroner i offentlig støtte.

SUBSIDERT: StartupLab og Rolf Assev står for en stor produksjon av nye teknologigründere. De skal redde fremtiden for norsk næringsliv. Foreløpig kommer mye av pengene fra staten. Foto: Siv Dolmen

Det spilles moderne, alternativ country på stereoanlegget og baristaen er på fornavn med flere av dem som kommer innom. Det er lun stemning i vekstlandsbyen.

Mesh i Oslo var pioneeren innen det å etablere et hus for entreprenørskap, hvor gründere kunne få en skrivepult, men hvor det også ble utviklet arrangementer og møteplasser slik at nettverk kan bygges over tid. De lærte Oslo at alle med hårete vekstambisjoner trenger et miljø. Ifølge Innovasjon Norge fikk Mesh tilsammen 3 millioner kroner under oppstartsårene. Stedet har også høstet penger fra andre ordninger.

Et annet samlingspunkt, 657 Oslo, kom sent ut av tilskuddsjakten, men har nå fått opp farten. 657 Oslo høster penger fra Innovasjon Norge, Oslo kommune og Kulturrådet. Summen for årene 2017 og 2018 er på 2,6 millioner kroner.

Men det finnes ikke noe få gründerhus og noen få ordninger. Det er dukket opp titalls møteplasser og en jungel av tilskuddsordninger.

70 millioner fra byråkratiet

Det er ikke mye trøst i en enkel cortado, den er borte på et blunk. Pengesekken vi finner hos Fylkeskommunen er derimot stor. Her sitter det innovasjonsbyråkrater med rause programmer. Byråkratene velger hvert år ut mellom 20 og 30 møteplasser som skal få penger gjennom RIP Oslo og Akershus.  

For årene 2017 til 2019 er det delt ut 70 millioner kroner fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gjennom dette programmet.

Det er altså ikke et eneste vekstselskap som har fått disse pengene, det er kun møteplasser: Inkubatorer, akseleratorer, programmer og arrangementer. Flere av innovasjonsbyråkratene i Norge har vært på studietur til Silicon Valley og her har de lært at de må bidra til å bygge et økosystem. Det må bestå av gründere, engleinvestorer, fond, fageksperter og rådgivere. Og gjerne en god barista.

Les intervjuet med TheFactory-grunnlegger Ingar Bentsen

Det kryr av kjente og ukjente møteplasser i oversikten over hvem som har fått penger fra fylkeskommunen: TheFactory, Young Sustainable Impact, Oslo Blockchain Cluster, Angel Challenge, Aleap og Charge har vært noen av vinnerne de seneste årene.

KULT STED: Ingar Bentsen i TheFactory har endelig knekt koden. Nå får han offentlige penger gjennom ordningen RIP Oslo og Akershus. Foto: Andreas Klemsdal

Også Shifter Media, som står bak nettavisen Shifter.no, høster fylkeskommunal støtte. Shifter og IKT-Norge skal sammen arrangere møter, der oppstartsbedrifter skal få møte representanter fra etablerte bedrifter. For å arrangere seks slike møter á fire timer i løpet av 2019 har Shifter Media fått tildelt 500.000 kroner.

Tilskuddene kan bidra til å vri gründerens oppmerksomhet fra forretningsutvikling og over til å forsøke å vinne skjønnhetskonkurransene

Hans K. Hvide

– For mye sminke

– Velmenende byråkrater er ikke nødvendigvis gode investorer, sier Hans K. Hvide. Han er professor ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på offentlig politikk og entreprenørskap.

Det er lett å sette ut pengesekker, men det er svært vanskelig å vite om det har den effekten vi ønsker.

– Det blir veldig fort skjønnhetskonkurranser ut av dette her. De som vil sikre seg penger forsøker å overbevise byråkrater om at akkurat de er verdige støtte, sier Hvide.

Og det er ikke gitt at byråkrater forstår hva som er riktig og vil fungere ut fra et forretningsperspektiv.

– Og det er her det kan gå galt. Tilskuddene kan bidra til å vri gründerens oppmerksomhet fra forretningsutvikling og over til å forsøke å vinne skjønnhetskonkurransene, sier Hvide.

Han er skeptisk til at en fylkeskommune i så stor grad legger premissene for et entreprenørmiljø.

– Denne modellen har gang på gang vist seg å fungere svært dårlig. Den viktigste effekten av disse ordningene er at de som vinner skjønnhetskonkurransen får mer penger å rutte med. Om det øker entreprenørskapet vet vi lite om.

Han låner et uttrykk fra andre siden av Atlanteren.

– Det blir fort en form for «rent-seeking».

Hvide understreker at det selvsagt finnes eksempler på at offentlig pengebruk gir vekst i næringslivet. Problemet er at for hver suksess er det mange statlige fiaskoer.

Han viser til arbeid utført av den verdensledende forskeren Josh Lerner ved Harvard Business School. Lerner finner at svært mange offentlige forsøk på å øke entreprenørskap feiler, spesielt når byråkrater skal plukke vinnere. Dette kan koste skattebetalerne milliarder. Så hva er løsningen?

– En bedre modell er at det private tar beslutninger mens det offentlige er med som medinvestor.

Tilbake til Tøyen. Den som står oppført som daglig leder og kontaktperson for Tøyen Startup Village i Brønnøysundregistrene heter Tom Kuyken. Han er barista og var på kaffelandslaget i 2018. Han får vi ikke tak i. Vi henvender oss til styreleder i selskapet, som henviser oss til en annen person, som igjen henviser oss til Fredrik Syversen. Som er direktør for næringsutvikling i IKT-Norge og en av initiativtakerne. Han kan forsikre om at Tøyen Startup Village er sikret videre drift i fire år til gjennom en avtale med Entra eiendom.

– Tøyen Startup Village har skapt samfunnsverdier langt utover de tilskuddene vi har fått. Etter at det ble etablert for fire år siden har 200 mennesker hatt sin arbeidsplass her og det har vært jobbet med etablering av rundt 75 selskaper. Vi har vært i en kontinuerlig utvikling og det er skapt mye læringsverdi i prosjektet for alle parter, inkludert alle aktørene i oppstartsøkosystemet i Tøyenområdet. Vi har blant annet huset selskapet Too Good To Go som har vunnet en rekke priser, opplyser Fredrik Syversen.

Denne modellen har gang på gang vist seg å fungere svært dårlig.

Hans K. Hvide

Millionlabben

Vi drar til vestkanten og her er pengesekkene større. I 2013 fikk Alexander Woxen ideen til å etablere et miljø som kunne få fart på gründerånden i Forskningsparken i Oslo. Navnet ble StartupLab.

Seks år senere er StartupLab vinneren av kretsmesterskapet i statsstøtte. Siden 2014 har de ifølge regnskapene dratt inn 52 millioner kroner i offentlig støtte. Regnskapene fra 2014 til 2017 opplyser om «offentlige tilskudd», mens samme post i 2018 er omdøpt «offentlige og private tilskudd». Samlet over disse årene er det kommet inn 52 millioner kroner, ifølge notene.

Gründerne av inkubatoren eier 60 prosent av selskapet, som er blitt lønnsomt og leverer et årsresultat på rundt 3 millioner kroner hvert år. Alexander Woxen mener StartupLab må betraktes som en FoU-inkubator og sammenlignes med Universitetenes TTO’er (Technology Transfer Office). Disse har generelt en stor andel offentlig finansiering og for StartupLab sin del dreier det seg om rundt 20 prosent av omsetning. Når det gjelder tallet på 52 millioner, kan ikke det utelukkende anses som et offentlig tilskudd. Det reelle tallet er en del lavere, mener Woxen.

– Det er misvisende. Notehenvisningen er feil og ble senere rettet opp, sier Woxen.

Det han regner som offentlig tilskudd til StartupLab er et bidrag på fem millioner kroner hvert år fra SIVA. I tillegg får StartupLab i noen penger fra den omtalte RIP-ordningen.

– Alt annet er oppdragsbasert.

Woxen mener at når StartupLab for eksempel bygger en fysisk lab for prototyping og produksjon og får bidrag fra offentlige institusjoner til dette, så er det ikke uvanlig at man søker om finansiering. Det er en kombinasjon av nødvendig finansiering og risikoavlastning for utvikling av et tilbud. Som et oppdrag for en oppdragsgiver.

– Ikke ulikt Equinor som får offentlig støtte fra Enova for noen av sine miljøprosjekter, påpeker han.

– Vi er en teknologinkubator med et samfunnsoppdrag fra SIVA. Vi skal bidra til at blant annet studenter og forskere fra Universitetet i Oslo og NTNU greier å kommersialisere sine arbeider. Det er en del av oppdraget SIVA betaler for.

Ellers er Woxen helt enig i at det kan være lite produktivt for dette miljøet å bruke for mye tid på å se bra ut for de som bevilger penger. Det er resultatene og verdiskapningen som i større grad bør avgjøre hvor pengene bør gå. Men det er jo ikke den nye vinen.

– Når det gjelder gründerne, er ikke nødvendigvis gründerpriser synonymt med suksess. Når jeg møter gründere er jeg opptatt av de skal snakke hva de gjør og ikke hva de sier at de skal gjøre. På den måten innfrir de alltid på forventningene.

Selskapene som er innom StartupLab har også enorm suksess når de søker etter penger hos Innovasjon Norge. På sine hjemmesider har Startuplab presentert et 60-talls selskaper. Vi har funnet tilskuddene til 48 av disse selskapene. Samlet har disse 48 fått tilskudd fra Innovasjon Norge på 77 millioner kroner. I tillegg har de fått lån på 20 millioner kroner.

Ifølge StartupLab skal det være vel anvendte penger, da gründerkrybben hevder å ha bidratt til å skape 1.600 arbeidsplasser.

Forøvrig har StartupLab også et lån fra Innovasjon Norge på 9 millioner, til investeringer i oppstartsbedrifter. Lånet er rente- og avdragsfritt. Ved realisasjon av porteføljen skal lånet tilbakebetales. Dersom bedriftene ikke lykkes slettes gjelden.

Null risiko, med andre ord.

Gjennom mer enn ti år har Finansavisen intervjuet gründere i sitt ukentlige Gründerintervju. Tidligere fikk vi stadig fortalt historien om at dersom du skulle få offentlige midler måtte du være kvinne og bo på bygda. Dette gjelder ikke lenger. Den mannlige teknologigründeren med bosted i Oslo kan nå høste millioner.

FINNER TILSKUDD: Knut Wien har høstet et par millioner til ordningen Angel Challenge. Sammen med sin samboer Maja Adriansen har de samlet fått over 8 millioner kroner utbetalt i offentlige midler til ulike initiativer. Foto: Andreas Klemsdal

Radarparet Maja Adriansen og Knut Wien har også funnet formelen for å få penger av virkemiddelapparatet. De to står bak selskaper som Startup Norway, Startup Extreme og Angel Challenge. Angel Challenge har fått totalt 2,1 millioner kroner gjennom RIP Oslo og Akerhus til et program som skal spleise engleinvestorer og gründere. Den store gründerekspedisjonen Startup Extreme - en todagers festival med både faglig innhold og fest - har til sammen blitt støttet med 5,8 millioner kroner av Innovasjon Norge. I tillegg har Startup Norway tidligere fått 500.000 kroner.

Glad i næringsstøtte

NHO har i forbindelse med regjeringens gründerstrategi møtt opp hos næringsministere og krevd økt finansiering av inkubasjon og oppstartsmiljøer. Rune Foshaug som er avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO kan forstå at det nå ser ut som det kommer penger fra veldig mange kanter.

– I tillegg til de store som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, så finnes det mange kommunale og fylkeskommunale ordninger. Men det er ikke noe nytt at disse bidrar til næringsutvikling.

Les også: Kvinnelige gründere med supervekst

Foshaug mener støtte til oppstartsmiljøer er god bruk av offentlige penger.

– Det er helt nødvendig at det offentlige bidrar med midler til miljøer som gjør det lettere for oppstartsbedrifter å kobles opp mot kapital og nettverk. Vi må huske at Oslo hadde et problem. Vi hadde ikke gode oppstartsmiljøer. Nå er det etablert en infrastruktur for entreprenørskap i hovedstaden og det er gledelig, sier han.

– Men er det riktig at offentlig ansatte innovasjonsbyråkrater skal styre så mye av utviklingen?

– De bestemmer ikke innholdet. De bevilger pengene for at økosystemet og innovasjonsinfrastrukturen skal fungere. Det er et viktig skille.

GRÜNDERTØYEN: Tøyen Startup Village ville nok havnet i skifteretten dersom det var en ordinær bedrift. Fredrik Syversen i IKT-Norge mener stedet har livets rett, også med 4 millioner i negativ egenkapital. Foto: IKT-Norge

Tomt for venture

Oslo og Akershus ble i 2017 rangert som nr. 27 av 220 europeiske regioner på EUs innovasjonsmåling, noe som plasserer regionen på nivå med Gøteborg og Helsinki. Det er likevel stor avstand til Stockholm og København som ligger på henholdsvis 3. og 4. plass i denne målingen. På topp finner vi to sveitsiske regioner.

RESTEMAT: Too Good To Go og Mette Lykke er den største suksessen som er kommet ut av Tøyen Startup Village.

Oslos paradoks er kapitalgapet. Det finnes knapt et venturefond i hovedstaden, samtidig som byen er hovedsete for verdens største fond, Oljefondet. Regionen har relativt sett mindre venture- og såkornkapital enn det som ellers ville vært normalt, gitt størrelsen på næringslivet.

Imens har vi fått unge, moderne gründere som ser ut som de er like avhengige av subsidier som en kornbonde i Hedmark.

Og cortadoen gir kortvarig glede.