Skal Stalin styre butikkene?

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er visstnok ikke fornøyd med konkurransen i dagligvaremarkedet, og han har opprettet et nytt ekspertutvalg, bestående av professorer, som spesielt skal se på innkjøpsprisene de enkelte butikker og kjeder betaler til leverandørene.

Vil like eller likere innkjøpspriser bety noe for forbrukerne, nyetableringer og konkurransen generelt? Det som er den store, stygge ulven, er det de kaller prisdiskriminering.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen må gjerne mene det er liten konkurranse i butikkene, men vi er helt uenig. Det er (i hvert fall i Oslo hvor vi gjør våre innkjøp) butikker på hvert hjørne, det vrimler av varer og varianter av alt og det kjøres priskonkurranse hele tiden. 

Dagligvareforretningene må være blant dem som bruker mest penger på reklame (bortsett fra Norsk Tipping). Det kan tenkes at det i en butikk mangler en ostesort fra Frankrike eller en kjøttbit fra Danmark eller Sverige, men konkurranse er det.

Tøff konkurranse på detaljleddet må det også være i Røe Isaksens hjemby Porsgrunn.

På denne bakgrunn er det nesten komisk at statsråden vil vurdere like innkjøpspriser for alle kjøpere. For oss er det opplagt at en butikk eller dagligvarekjede som kjøper en million pizzaer eller Coca Cola-flasker, bør betale mindre pr. pizza og flaske enn butikken som kjøper 10 pizzaer. Hva butikkene skal betale må avgjøres i forhandlinger mellom leverandør og butikk. Og etterpå skal butikkene konkurrere om forbrukernes gunst.

Blir man stor, får men selvfølgelig en fordel, og det gir leverandøren - Tine, Orkla eller Coca Cola - fordeler ved logistikk og distribusjon.

Vi forstår at det gir små og nye butikker og kjeder noe høyere kostnader, men slik bør det faktisk være. Når selv Rema 1000-eier Ole Robert Reitan klager over at NorgesGruppen, som er størst i landet, får bedre innkjøpsbetingelser enn Rema 1000, da blir det nesten uvirkelig.

Skal Stalin overta styringen av landets dagligvareforretninger?

Dagligvareforretningene konkurrerer ikke bare om innkjøpsprisene, men kanskje like mye på god beliggenhet (som for eksempel Meny på CC Vest), sortimentet (noen er bedre på frukt enn andre og noen er bedre på oster og fisk) og ofte parkering.

I tillegg til beliggenhet kommer leiepris for lokalene. Etablerte butikker nyter kanskje godt av gamle leiekontrakter og en form for rabatt fordi kjeden leier mange lokaler av samme gårdeier, og det ville være ganske morsomt om nye etablerere skulle kreve samme lave husleier eller (Gud forby) gode lokaler.

Tro det eller ei, det er ikke lett å starte en avis eller et tidsskrift heller, i konkurranse med etablerte aviser og andre medier.

Vi tror at hvis Orkla skulle bli lovpålagt å selge sine varer til samme pris til alle, stor eller liten butikk, så ville prisene gå opp. Så tøffe eller «slemme» er de i Orkla. Nå må Orkla forhandle med alle, og de risikerer å bli skviset. Det er også absolutt tenkelig at Orkla ville redusere kvaliteten, men det vil de aldri innrømme.

Det er i tråd med Høyres grunnsyn at konkurranse er bra, men den løsningen næringsministeren ser ut til å følge, eller finne argumenter for å innføre, er en klar tilsidesettelse av konkurransen.

Man skal ikke straffes fordi man er god og stor som NorgesGruppen (Meny, Kiwi, Joker og Spar).

Man skal ikke straffes fordi man er god og stor

Det kan faktisk tenkes at god ledelse, hvor man unngår store strategiske feil, er like viktig som billigere brød i disken.