Øivind Horpestad, Kristian Lundkvist og Jan Haudemann-Andersen var hovedmennene som dannet børsselskapet NRC for få år siden. Etter fjorårets voldsomme opptur har trioen pøst ut aksjene sine i år.
Det begynte med Kristian Lundkvist allerede i slutten av januar i år da kursen var rundt 62.
Da Lundkvist var ferdig tømt i mars med 260 friske millioner på konto, begynte Øivind Horpestad å måke ut aksjer, og innkasserte 85 millioner etter å ha solgt for 30 millioner i 2017. I september var han ferdig. Da begynte Jan Haudemann-Andersen.
I samme periode har aksjen kollapset – fra en topp på over 80 kroner i slutten av 2018 til gårsdagens kurs på bare 50 kroner.
Solgt for 600 mill.
«Vi selger oss ned i NRC etter nesten fem års eierskap som følge av omdisponering av likviditet og investeringer i andre prosjekter, herunder Kahoot! og Vaccibody. Vi fortsetter imidlertid som en større aksjonær i NRC og undertegnede fortsetter som styremedlem», sa Jan Haudemann-Andersens våpendrager Harald Arnet til Finansavisen etter å ha lempet ut aksjer.
Midt i september reduserte investeringsselskapet Datum aksjebeholdningen fra 5,1 til 2,3 millioner aksjer til en kurs på 62 kroner. Det innbragte 162 millioner kroner for Haudemann-Andersen. Kort tid senere solgte han ytterligere 1,3 millioner aksjer til en kurs på 55, hvilket innbragte 55 millioner.
Haudemann-Andersen har tjent mye på NRC-eventyret.
Samlet har trioen solgt for 600 millioner kroner. Haudemann har bare 1 million aksjer igjen til en verdi av 50 millioner. Horpestad og Lundkvist er ute.
Aksjen gikk fra 12 kroner til over 80, og det er tidligere fremholdt overfor Finansavisen at Haudemann-Andersens kostpris trolig har ligget rundt 20 kroner aksjen.
Innsidere får skylden
Blodbadet har skjedd samtidig som nærmest en samlet analytikerstand har anbefalt sine kunder å kjøpe NRC-aksjen. DNB-analytiker Simen Mortensen er én av dem.
– Det har vært frykt rundt innsidesalg gjennom det seneste året som har presset ned kursen på NRC. Samtidig har det vært et år der selskapet ikke har levert marginer i tråd med de målene de har annonsert, sier Mortensen.
– 2019 blir et svakt regnskapsår for selskapet. Selskapet begynte året med oppkjøpskostnader som basert på nye regnskapsregler belastes resultatregnskapet, hvilket ikke alle investorer er vant til å se.
– I tillegg har NRC hatt svake marginer i Sverige der man har slitt med et tørt anbudsmarked etter at man manglet regjering i slutten av andre halvår i fjor.
– Samtidig har NRC holdt kostnadsnivået oppe fordi de hadde fått inn ordrer som skulle produseres i 2020. Når gründerne velger å ta profitt på høyere kurser enn i dag, har kursen falt, sier Mortensen.
– Aksjen har alle egenskaper
Han er fortsatt positiv til NRC-aksjen.
– Vår oppfatntning er at vi ser at selskapet har et svakt regnskapsår i år, men at ordrebacklogen for 2020 ser bra ut, så vi tror mye av det som skjer i år ikke vil være likt i 2020.
– Aksjen har egentlig alle egenskapene vi ser etter. Selskapet har en fin miljøprofil, stigende budsjetter fra myndighetene på prosjektområdene og fulle ordrebøker. Det handler om å kunne levere. Leverer de på målsatte marginer slik vi har sett at de klarer historisk er NRC en av de rimeligste aksjene innen denne sektoren.
Han innrømmer dog at kursutviklingen har vært annerledes enn den retningen han har trodd.
– Vi, og stort sett alle andre meglerhus, har anbefalt kjøp av aksjen hele veien. Det har vært en favoritt, og selskapets balanse har i tillegg bedret seg gjennom året. De har gjort mye riktig, sier Mortensen som fortsatt har klokkertro på NRC.
Mistet kontrollen
NRC ble unnfanget i 2011 da Horpestad i sin daværende jobb ble nektet å satse som entreprenør innen jernbanesektoren. Horpestad startet selskapet Team Bane sammen med to medgründere.
Horpestad kom i kontakt med investoren Kristian Lundkvist etter at han hadde kjøpt seg inn i det tidligere børsnoterte kartselskapet Blom, hvorpå Blom kjøpte Team Bane og Svensk Järnvägsteknik hvorpå de gjorde en emisjon på 100 millioner kroner. Navnet ble endret til NRC, og Jan Haudemann-Andersen gikk inn som den største investoren i selskapet.
Sammen gjorde de oppkjøp i en rasende fart. Men etter kjøpet av finske VR Track mistet trioen kontrollen over selskapet i det den finske staten ble største eier. Haudemann mistet muligheten til å fortsette som «dealmaker», og selskapet ble i større grad fundert på organisk vekst fremfor oppkjøp.
Det passer åpenbart ikke hverken Lundkvist, Horpestad eller Haudemann-Andersen.
