Det gjelder deg 

Det gjelder meg

Det gjelder alt som er 

Ekspander eller dø

Raga Rockers, «Ekspander eller dø» (1984).

For inaction is also a decision.

Mario Draghi, 11. oktober

Torsdag leder Mario Draghi sitt siste rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB).  Hvis det er én ting han ønsker seg i avskjedsgave, er det mer ekspansiv finanspolitikk fra Tyskland. Det får han ikke nå.

Under rentemøtet i september gjorde ESB litt av hvert: Kuttet renten til minus 50 basispunkter, styrket renteguidingen, vedtok nye kjøp av obligasjoner, endret detaljene i billiglånene til bankene, og innførte to trinn i de negative rentene på bankenes reserver i sentralbanken. Rentepolitikken nærmer seg grensen for hva den kan gjøre, men ESB gjør det klart at kjøp av obligasjoner eller andre aktiva vil bli gjort så lenge det trengs for å støtte opp om en ekspansiv finanspolitikk.

Oktobermøtet blir til sammenligning ganske begivenhetsløst. Men i mellomtiden har det skjedd mye rett under overflaten. Referatet fra septembermøtet viser at en tredjedel av hovedstyret i ESB var negative til å gjenoppta obligasjonskjøpene. Sentralbanksjefene i de nasjonale sentralbankene i Tyskland (Jens Weidmann), Frankrike og Nederland var blant skeptikerne. Og Tysklands Sabine Lautenschläger trakk seg fra ESB-rådet 25. september, etter alt å dømme i protest mot den ekspansive linjen.

Det er muligens ikke tilfeldig at de kritiske ESB-røstene løfter seg akkurat nå som Draghi er i ferd med å gi roret videre til Christine Lagarde. Men de skal ikke håpe på for mye gjennomslag, for Lagarde tilhører den samme ekspansive skolen. 

I 2012 sa Draghi at ESB innenfor sitt mandat ville gjøre «whatever it takes» for å bevare euroen. Det går en klar linje derfra til hans forsvar for ekspansiv politikk fredag for halvannen uke siden:

«For manglende handling er også en beslutning. Når effekten av manglende handling er å kompromittere mandatet som er tildelt beslutningstakerne fra lovgiverne, er beslutningen om ikke å handle en beslutning om å feile,» sa Draghi.

«Det er mange tilfeller der beslutningstakerne må handle vel vitende om at konsekvensene av deres beslutninger er usikre. Men de gjør det i trygg overbevisning om at å gjøre ingenting vil føre til et utfall som er betydelig verre og som får dem til å bryte med mandatet.»

Gitt at renten er nær grensen for hvor lavt den kan gå og større fokus på finanspolitikk, venter renteforvalter Konstantin Veit i Pimco likevel at ESBs fokus herfra vil være på guiding, billige lån til bankene (TLTRO) og kjøp av aktiva.

Men hvilket fokus på finanspolitikk? Tysklands finansminister Olaf Scholz sørget for å unngå å love noe nytt under møtet mellom G20-landenes finansministre under den årlige IMF-konferansen søndag. Tyskland hadde forberedt et detaljert forsvar, ifølge Bloomberg: regjeringen til Angela Merkel gjør allerede store investeringer, inkludert 54 milliarder euro frem til 2032 for å motvirke klimaendringer.

USAs finansminister Steven Mnuchin har offentlig foreslått at både Tyskland og Kina stimulerer mer, men bak lukkede dører under G20-møtet unnlot han ifølge Bloomberg-kilder å kritisere Tyskland direkte.

En forhastet finanspolitisk respons er ikke veien å gå, sa Scholz til pressen.

Så kanskje får Draghi en fin vase som avskjedsgave i stedet.