Realverdien av BNP pr. person i USA er 90 prosent høyere enn i Slovakia. Samtidig er BNP pr. capita i delstaten New York 100 prosent høyere enn i Mississippi, viser IMF-rapporten World Economic Outlook.

Slike fattige regioner finnes i de fleste land, viser IMF-rapporten. De 10 prosent fattigste regionene i Norge har et BNP pr. capita på 80 prosent av medianregionen, mens de 10 prosent rikeste ligger 50 prosent over medianen. Italias fattigste regioner ligger 40 prosent under medianen, mens Sveriges rikeste regioner ligger 60 prosent over Sveriges median.

Vant i «Rustbeltet»

Uten sitt gjennomslag i de fattige regionene og delstatene i USA, som tradisjonelt gjerne var demokratenes hjemmebane, ville ikke Donald Trump vunnet presidentvalget i 2016. 

Les også

Fortsatt langt igjen til ny resesjon

En «Trump-effekt» vil øke husholdningenes forbruk og forhindre en snarlig amerikansk lavkonjuktur, ifølge nobelprisvinneren Robert Shiller.

«Rustbeltet» og andre fattige regioner i USA kjennetegnes av nøyaktig de samme trekkene som fattige regioner i de fleste andre land. 

De preges av tradisjonell industri eller primærnæringer, har lav arbeidsproduktivitet og høy arbeidsledighet. På grunn av den svake økonomien har befolkningen svakere helse og lavere utdanning enn i naboregionene.

Når økonomien utsettes for sjokk, er svake regioner langt mindre omstillingsdyktige, og nedturene blir langvarige.

Lovet handelsbrems

Grunnlaget for å forsøke å gjøre noe for Ohio, North Carolina og West Virginia var derfor forståelig. Uten å nevne navnet «Trump» en eneste gang, viser imidlertid IMF hvordan Trump lovet feil medisin, et løfte han langt på vei har fulgt opp.

Trumps oppskrift var blant annet å sparke igang det som nå er blitt en full handelskrig med Kina og en tiltakende handelskrig med EU.

Les også

USA åpner for å diskutere «fiendtlig handling»?

USA virker villig til å diskutere den nye straffetollen på europeiske varer, ifølge Frankrikes finansminister, som kaller tollen en «fiendtlig handling».

IMFs analyse viser at dette ikke bare er ugunstig for amerikansk eller global økonomi, men også uten positiv effekt på de svake regionene. IMF finner ikke dekning for at endrede handelsvilkår kan forklare hvorfor noen av regionene har sakket så mye akterut.

Taper på teknologi

Derimot kan mye av det økte gapet mellom regionene forklares av teknologiske endringer. Automatisering og andre arbeidsbesparende teknologiske endringer slår hardest ut i de svake regionene. Når de også i gjennomsnitt er dårligst rustet til å takle endringer og omstillinger, blir skadevirkningene langvarige.

I stedet for handelshindringer, peker IMF på sin tradisjonelle løsning på de fleste økonomiske problemer: 

Mer effektive, åpne og fleksible markeder. Samtidig understreker IMF at dette må skje sammen med et sosialt sikkerhetsnett.

Regionale, skreddersydde krisepakker kan virke, men IMF peker på at slike tiltak i praksis fort kan hindre den nødvendige omstillingen.