Etter konkursen i sommer ble Dolphin Drilling gjenfødt som et helt nytt og gjeldfritt riggselskap med en flåte på tre borerigger som opprinnelig ble bygget på 70-tallet.
De ble riktignok fullstendig ombygget i 1999 og 2008, men likefullt er det de eldste, halvt nedsenkbare riggene på norsk sokkel.
Paradoksalt nok viser det seg at de tidligere Fred. Olsen-riggene også er de grønneste.
Det fremgår av en oversikt analyseselskapet Rystad Energy presenterte på Kristiansand-konferansen i september.
Riggene «Borgland Dolphin» og «Bideford Dolphin», rangeres som aller grønnest med utslipp på mellom 30 og 40 tonn CO2 per dag.
Paradoks
Mens Dolphin Drillings 70-talls-rigger topper listen til Rystad Energy, er det fire vesentlig mer moderne rigger tilhørende Seadrill og Transocean som tapetserer bunnen.
Aller verst er den 2009-bygde riggen «Transocean Spitsbergen» med et utslipp på rundt 130 tonn per dag. De øvrige, alle med et utslipp på over 100 tonn, ble ferdigstilt i 2008.
– Paradokset er at de eldre riggene er mye mer miljøvennlige enn de nye, konstaterer konsernsjef Bjørnar Iversen i Dolphin Drilling.
Årsaken er at Dolphin-riggene er mindre og ankres opp til havbunnen med kjettinger, mens de nye riggene er større og bruker et såkalt dynamisk posisjoneringsystem (DP) for å holde seg på plass under boreoperasjoner, noe som øker drivstofforbruket betydelig.
Ifølge Iversen har Dolphin-riggene et drivstofforbruk på 8-12 tonn i døgnet, mens en stor DP-rigg bruker i området 80-120 tonn. Det gir store utslag på regningen til operatøren.
Tror på ny vår
– Når du er oppankret bruker du mye mindre energi enn når du bruker DP eller DP-assist (en kombinasjon av kjetting og DP, journ.anm.). Mange gjør nå tiltak for å få ned utslippene på de nye riggene, men det er umulig å få det ned på nivået til de eldre, sier Iversen.
Fokuset de siste årene har vært på stadig større DP-rigger, men nå tror Iversen at kostnadseffekten og det økende miljøfokuset vil medføre en vridning mot forankrede rigger i det såkalte midwater-segmentet.
– Ser man på det store bildet, tror jeg at forankrede «fit for purpose»-rigger vil få en ny vår på norsk sokkel, der det primært er havdyp på ned til 500 meter, sier riggsjefen.
Han medgir at det selvfølgelig er segmenter med enda dypere vann der det ikke er mulig med forankrede rigger, men poengterer at det kun gjelder 5-10 prosent av norsk sokkel.
Et annet moment er at forankrede rigger har større behov for ankerhåndteringsskip ved flytting, samt mindre lagringsplass. Det vil igjen kunne medføre økt behov for forsyninger.
– Ankerhåndterere bruker nesten ikke drivstoff til sammenligning, og supplyskipene er blitt så grønne at heller ikke det er et argument, hevder Iversen.
– Fremtiden på norsk sokkel er forankrede rigger og ikke DP-rigger, rett og slett av miljøhensyn, fastslår Dolphin Drilling-sjefen.
Godt posisjonert
Av Dolphin Drillings tre rigger jobber «Borgland Dolphin» nå for i3 Energy på britisk sokkel, før den i februar skal til norsk sokkel for å bore en produksjonsbrønn for Shell på Knarr-feltet.
«Bideford Dolphin» har nettopp gjennomgått sin 5-års klassing, og er klar for nye oppdrag, mens «Blackford Dolphin» foreløpig ligger i varmt opplag.
Bjørnar Iversen er positiv til utsiktene for å sikre flere kontrakter og forteller at riggene markedsføres for arbeid både i Norge, Storbritannia, samt resten av verden.
– Som markedet ser ut nå er det litt stille i første halvår 2020, men bedre i andre halvår. Kundene på norsk sokkel har primært ønsket seg store, nye DP-rigger, men som sagt tror vi det vil svinge mot forankrede rigger. Ergo vil det slå bra ut for oss, sier han.
– Vi har lavere utslipp og kan ha lavere dagrater. Lønnsomheten for kundene våre blir bedre og det samme blir CO2-regnskapet. Det tror vi er et konkurransefortrinn for våre rigger, og vi anser oss godt posisjonert for å få de på kontrakter i 2020.
