– For oss går bærekraft rett på kjernevirksomheten. God fiskehelse resulterer i et bedre produkt til en lave pris. Når vi jobber langsiktig er det ofte god økonomi i bærekraft, sier Renete Kaarvik, som er økonomidirektør i Grieg Seafood.

For Grieg Seafood handler bærekraft hovedsakelig om å drive havbruk på en måte som tar vare på havet og økosystemet under vann også for generasjonene som kommer etter oss.

– Særlig handler det om å forbedre fiskevelferd og å redusere miljøavtrykket i vår drift. For eksempel jobber vi med å ha lave lusenivå gjennom forebygging, vi har nulltoleranse for rømming, vi har ulike helsetiltak gjennom laksens livssyklus for å øke overlevelsen, vi jobber med å unngå å påvirke ville dyr og vi skal kutte klimautslipp.

Bærekraft handler også om å løse utfordringene selskapet har både i produksjon og resten av verdikjeden.

– Det er vi ikke i mål med, det er noe vi jobber med hele tiden, og den norske havbruksnæringen er helt fremst i verden med å utvikle nye metoder for å produsere mat i havet. Fisk har lavt klimaavtrykk, og når vi løser utfordringene våre kan havbruk gi enda mer bærekraftig mat.

Integrert rapportering

I 2018 begynte Grieg Seafood med integrert rapportering. Her samler oppdrettsselskapet finansielle tall og nøkkeltall på klima og bærekraft.

– Vi gjør dette slik at våre interessenter, både i finansmarkedene våre og i lokalsamfunnene våre, enkelt kan se oss i kortene og følge med på vår fremgang.

I havbruk er det ifølge Kaarvik ofte slik at en forbedring av bærekraftsparametrene også er god business.

– For eksempel gjør mer forebyggende arbeid mot lakselus at vi kan avluse mindre, som er en av de store kostnadsdriverne i produksjonen. Bedre fiskehelse gir også økt overlevelse og selvsagt også økte volumer som vi kan selge. Bærekraftsarbeidet vårt er dermed viktig for aksjonærene våre å følge med på, og da er integrert rapportering naturlig. Vi skal være ærlige på hvor langt vi har kommet, og rapportere fremgangen vår på dette slik vi gjør med de finansielle tallene.

Sjekker tallene

Grieg Seafood vil ha et stempel på at de faktisk gjør som de sier og det mener de at de får gjennom samarbeidet med PwC.

– Det er viktig for oss at en uavhengig tredjepart, som PwC, sjekker tallene våre, slik at våre interessenter kan være sikre på at det vi rapporterer er korrekt. Dette gjelder både fullstendighet og nøyaktighet av det som rapporteres, og også at omregning til klimagassutslipp blir riktig. PwC utfordrer oss også på å forbedre rapporteringen. De er i forkant av de store trendene, og har blant annet forbedret vår interne prosess med datafangst.

Direktør Hanne Sælemyr Johansen i PwC sier at deres oppdrag som revisor i dette tilfellet har vært å verifisere KPI-ene som Grieg Seafood presenterer til Global Salmon Initiative og CDP, samt til investorer og eksterne interessenter gjennom sin integrerte årsrapport. For å kunne gjøre dette må PwC i første omgang kjenne til kildene til dataene de verifiserer.

– Vi kartlegger da selskapets rutiner knyttet til datafangst for KPI-er på bærekraft og klimautslipp gjennom å blant annet intervjue nøkkelpersonell. Det at vi gjør en sentralisert revisjon for alle konsernets regioner gjør at vi kan utfordre på konsistens i prinsippanvendelse og rapporteringsrutiner på tvers av regionene i konsernet. 

Det er revisjonsberetningen som er sluttproduktet til PwC og det er den som er synlig i markedet, men en svært viktig del av revisjonsselskapets  prosjekt er å identifisere forbedringspotensialet i rutiner og prosesser som de legger frem for selskapets ledelse. 

– Grieg Seafood har satt tydelige målsetninger for sine KPI-er innenfor bærekraft og klima. Skal en bruke KPI-ene som styringsverktøy er det viktig å kunne være trygg på at de har tilfredsstillende kvalitet, sier Sælemyr Johansen.

LANGT FREMME: I Norge har man noen av verdens fremste forskningsmiljøer på havet. Foto: Grieg Seefood

Sterke forskningsmiljøer

Mens Norge har produsert mat på land i tusenvis av år, er det forholdsvis nytt å produsere mat i havet på den måten Grieg Seafood gjør det i dag.

– En hovedutfordring er at mange sammenhenger i havet fremdeles er ukjente for oss mennesker. Jo mer kunnskap vi får om havets økosystem, jo mer kan vi produsere mat i havet på naturens premisser, sier Renete Kaarvik

I Norge har man noen av verdens fremste forskningsmiljøer på havet, som er en av grunnene til at den norske laksenæringen er helt fremst i verden med å utvikle bærekraftig matproduksjon i havet. 

– Det tar imidlertid tid å skaffe kunnskap og utvikle ny teknologi, men jeg mener at sjømatnæringen har kommet langt på vei siden de startet opp på 60-70-tallet.