– Nei, nei. Hvor er det du skal? Vi skal ikke dit! 

Å følge med på hvilken grå Tesla Model X som tilhører reportasjefølget og hvilke grå Model X som tilhører alle andre på E18 i Bærum denne grå formiddagen, er vanskelig.

For det er mange grå Tesla Model X ute og kjører, og et øyeblikk der så det ut til at testbilen plutselig var på vei til Fornebu – ikke fjellet.

Les også

Testet: Porsches nye superelbil

Oslo/Gøteborg: Porsche Taycan er tyskernes nye superelbil, og den prøver veldig hardt på å være alt det du drømmer om. Men lykkes den med det?

Det er forøvrig mange som eier en Jaguar I-Pace også, og etterhvert har nordmenn fått opp øynene for Audi e-tron. Så langt er det levert ut over 4.100 stykker i Norge.

Utstyrsforundring

Nå skal også nordmenn gå berserk på den nye elbilen Mercedes-Benz EQC.

Eller skal de egentlig det?

For å finne svaret på om det er en Tesla Model X, Audi e-tron, Jaguar I-Pace eller nye Mercedes-Benz EQC du skal ha, har vi tatt dem med på en liten roadtrip.

Via Notodden og Tuddal til veien forbi Gaustatoppen, videre ned til Rjukan og tilbake til Oslo igjen.

Det er kjørt både langsomt og forsiktig, raskt og vigorøst. Og noen klare tendenser tegner seg.

KUNNE SETT BEDRE UT: Audi e-tron er en fet bil, men må utstyres riktig for å bli virkelig kul. Med de rimeligste felgene kan det tenkes at andre biler i denne testen ser barskere ut. Foto: Håkon Sæbø

Blant annet er det åpenbart at testens Audi er spesifisert slik en gjerrig tysker ville likt det. Her er det taktrekk farget som farfars slips. Kommunegrått og intetsigende – en farge som kun eksisterer slik at kundene føler de må, eller i det minste bør velge noe annet.

Felgene er hentet rett fra en gammel Passat, kan det se ut som, og bilen er ikke lakkert helt ned.

Sjakktrekket med å la folk betale ekstra for lakk, har Audi holdt på med i årevis, men det overrasker litt at noen faktisk våger seg til å bestille en e-tron uten lakk på de mest vesentlige steder. Men denne e-tron-utgaven er altså slik. 

TREG OG DEILIG: Audi e-tron er i de fleste situasjoner svært stillegående. Den er også testens tregeste bil, og det merker du. Foto: Håkon Sæbø

Det bugner ikke med utstyr, slik det gjør i Mercedesen, selv om prisen ikke er så ulik.

Interiørlysbonanza

I nye EQC det så mange forskjellige pyntelys i interiøret at selv den mest garvede danskebåtentusiast kan bli svimmel. Men Mercedes-kundene elsker interiørlys i infernalske farger, og det er litt fengende også, innrømmer vi.

Spennende er det i tillegg at interiøret har flere sømmer enn Ingrid Alexandras nye bunad, og det er i testbilen dratt på med et mangefarget interiør som nesten svir litt i øyet. 

Her er det blått, sort, gull, sølv, hvitt og blankt sort. Her er det mye av alt.

SØMMER SEG: Mercedes-Benz EQC har et spennende interiør med mange sømmer og farger. Du kan selvfølgelig velge en versjon mer litt roligere interiør, skulle du ønske det. Foto: Håkon Sæbø

Dette er selvfølgelig noe du kan velge selv, på samme måte som at Audien kan utstyres bedre enn det testbilen representerer.

En mellomting hadde kanskje vært ideelt?

Uansett, det er flere kule detaljer som trekker opp hos Mercedes-Benz, og det er mye å like når du sitter i EQC og ser deg rundt. Blant annet er rattet sportslig og lekkert.

ANNERLEDES: Mercedes-Benz EQC gir deg noen pussige, men også fascinerende interiørdetaljer. Det virker som tyskerne her har tenkt at både gull og sølv er det elbilkundene vil ha. Og det kan jo hende de har rett? Foto: Håkon Sæbø

Villet skjermorama

Om EQC er for kråka og e-tron for funksjonæren, må Model X – som du øyner på ethvert gatehjørne – være for teknofreaken og elbilnerden.

Den digre skjermen i Model X er en fornøyelse å glane på. Den er stor som en amerikaners mage, og rask som en mellomdistanserakett. Og ikke minst svært logisk.

Vil du ha noe, trykker du på symbolet for dette, og du finner raskt nok funksjonen du jakter på. Helt uten å måtte tenke spesielt mye.

LUKSUSBIL: Noen tror at Teslas biler har et dårlig interiør, men det kunne ikke vært mer feil. Model X har påkostede materialer og føles både futuristisk og kul når du stiger inn. Setene er gode, og du merker at dette er en bil som koster. Foto: Håkon Sæbø

Men det er samtidig minst like forlokkende at selve bilen er monstrøs. 

Her er det plass til mange bager og jakthunder av ymse art. Her er det plass til langrennsski og seks pesete menn med kondomdress, hadde det vært slik at de noen gang kjørte i samme Tesla.

At det er mye plass, er det ingen tvil om.

Over i Jaguaren er plassen langt magrere. Da bilen første gang ble vist i Los Angeles for tre år siden, fabulerte britene om svært generøst med plass, noe som egentlig ikke er tilfellet. 

Men det I-Pace mangler av plass i baksetet, veies opp for i rene kjøreegenskaper.

Med snuten vendt mot fjellet, i et legendarisk plaskende regnvær, er det I-Pace vi er enig om at kjører best. 

GØY PÅ TUR: Både Mercedes-Benz EQC og Jaguar I-Pace har underholdende kjøreegenskaper. Foto: Håkon Sæbø

Styringen er ikke bare presis, den er rask også. God tilbakemelding fra rattet og solid akselerasjon gjør I-Pace til testens mest underholdende bil. Fra 0 til 100 km/t skal gå unna på friske 4,8 sekunder, og bare Model X er raskere med sine 4,6 sekunder. 

I praksis er det Jaguaren som oppleves kvikkest av dem alle.

Kule kjøreprogram

Moro bak rattet er fordelaktig, men dette alene holder ikke når konkurrentene her betraktes.

For når vi hopper fra bil til bil, bytter på og tester de mange funksjonene disse elbilene leveres med, blir det innlysende at EQC kommer med et smart kjøreprogram som savnes i de andre bilene.

Hendlene på rattet styrer regenereringen, men ikke bare opp og ned. Du kan i tillegg velge et Auto-program slik at bilens sensorer bestemmer når det skal bremses og når det skal trilles. 

At du på egen hånd kan velge å trille, er meget behagelig.

For dem som har kjørt en Rolls-Royce, eller noe annet tungt, dyrt og kraftfullt, vil følelsen gjenkjennes. 

EQC kjører glimrende på de svingete veiene mellom Tuddal og Rjukan.

Tyngde

Når det er lastet på med store batteripakker, som alle disse bilene har, er det uunngåelig at også vekten er høy. Men det er ikke kjedelig å kjøre elbil, for vekten er plassert i bunnen av bilen og elmotorene er satt foran og bak. Vektfordelingen er nær optimal.

Det gjelder alle bilene, og tett etter I-Pace – målt i ren moro – kommer Mercedes-Benz EQC.

Overraskende nok er Mercedesen den eneste i testen uten luftfjæringer både foran og bak, for EQC leveres kun med luft på bakakselen. 

Det betyr at du ikke kan heve bilen når snøen pakker seg under, og det betyr igjen at konkurrentene har et fortrinn om du har en eksepsjonelt dårlig vei til hytta eller jaktterrenget.

BARE LITT LUFT: Mercedes-Benz EQC har ikke luftfjæringer både foran og bak. Det betyr at det er den eneste bilen i testen som ikke kan heves, når snøen blir hard og vanskelig, eller jaktterrenget kaller. Foto: Håkon Sæbø

Men Mercedes-Benz skal ha ros for å ha laget en elbil som lar deg ha mye moro bak rattet, godt hjulpet av at bilen oppleves som en av testens raskeste.

Mer tyngde

Det er Teslaen som oppleves tyngst og dessverre også mest tungrodd på veien.

– Den minner meg litt om en gammel Mercedes-Benz GL. Den duver avsted, er en av kommentarene som dukker opp.

Men enten Tesla Model X minner deg om en tilårskommen GL, eller får deg til å tenke på en knirkete skolebuss, er det vanskelig å krangle på rekkevidden.

Den fantastiske rekkevidden som bør få selv den sureste elbilmotstander litt på glid.

For Tesla Model X Long Range har et mektig batteri og en glimrende effektivitet. Med rundt 100 kWh har den både best rekkevidde og størst batteri her.

GÅR LANGT: Tesla Model X kan indikere en rekkevidde på over magiske 500 kilometer. Det gir en egen ro i sjelen. Foto: Håkon Sæbø

Over 500 kilometer indikeres i skjermen foran deg, og det gir en betryggende følelse av frihet. Ikke minst når det tas med at Tesla har sitt egne ladenettverk, noe ingen andre bilprodusenter er i stand til å konkurrere med.

Andreplassen for batteristørrelse tar Audi e-tron med sine 95 kWh, og etter denne følger I-Pace med 90 kWh.

Minst batteri er det Mercedes-Benz EQC som har, men rekkevidden ligger på omtrent samme nivå som de europeiske konkurrentene. Alle presenterer en rekkevidde på i overkant av 400 kilometer, men skal den være mulig å oppnå, må kjørestilen du har anlagt etter mange år med E-klasser og A6-er legges helt vekk.

Kjører du fort og gasser på, noe som er artig i alle disse bilene, vil du se at rekkevidden daler. Eksempelvis lover I-Pace 365 kilometer ved start i Oslo, men på Rjukan er det forsvunnet 38 kilometer i estimatet.

VIL IKKE: Jaguar I-Pace tok ikke imot strøm da vi skulle lade på Rjukan. Slikt irriterer når du har dårlig tid. Foto: Håkon Sæbø

«Hvorfor kjører jeg ikke bare en Range Rover med V8 dieselmotor», tenker du muligens i slike situasjoner. Og vi klandrer deg ikke. Rekkevidde på luksuriøse elbiler er viktig.

Alle vet det.

Når det samtidig dukker opp irriterende ladeproblemer med Jaguaren, som nesten velter hele biltesten, er det fristende å glemme Teslaens noe late kjøreegenskaper. 

For rekkevidde av den trygge og gode sorten – det fenger.

Vi strever samtidig med å ikke forarge oss for meget over Audiens bråkete drivlinje. I lave hastigheter suser og uler det som på trikken, og det er uheldig i en så dyr og ellers elegant bil. 

Kanskje det er fordi bilen forøvrig er så stillegående? Eller kanskje det er en feil ikke alle Audi e-tron-biler har? Uansett er ikke dette godt nok, Audi.

DIGG: Skjermene du får i Audi e-tron er veldig lekre. Foto: Håkon Sæbø

Det som imidlertid er godt nok, og vel så det, er de lekre skjermene i Audi e-tron. 

De sjarmerer med den største autoritet.

Berøringsflaten til skriving, som er nederst, er skarp og presis – akkurat slik du forventer av en så kostbar bil. Å skrive inn en navigasjonsdestinasjon eller navn fra kontaktlisten, er enkelt.

Det hadde vært hyggelig å kunne si det samme om EQC-ens berøringsflate, men den er ikke alltid like stabil. Her kan den gode gamle Windows 98-aggresjonen plutselig snike seg innpå, og akkurat som du på 90-tallet hamret musen med sånn kule i skrivebordet, får du trang til å slå denne tidvis dumme berøringsflaten med knyttneven.

MYE SKJERM: Mercedes-Benz EQC fås med to store skjermer. Berøringsflaten som styrer denne skjermen henger ikke alltid helt med. Foto: Håkon Sæbø

Det er ikke alltid dårlig, men burde vært bedre. Det burde vært minst like god som i Audien og Teslaen.

Heldigvis er det ikke like elendig som infotainmentsystemet i Jaguaren. Det er uten tvil testens minst tiltalende, og oppleves både tregt, ulogisk og lite luksuriøst. Du sitter forøvrig sportslig og godt i Jaguaren, men plasten er stedvis i overkant fremtredende, og den later ikke til å være like godt skrudd sammen her som i de to tyske bilene.

Det er synd, for designen kan godt likes, men det hjelper ikke når ett av de mer synlige elementene feiler: Hjulet for å justere temperatur er løst og føles billig. 

Det er kult med en skjerm på selve knappen, men ikke når det går på bekostning av kvalitet.

En vinner?

Mye av poenget med å kjøpe en dyr bil, er at den lar deg føle deg så velstående som du faktisk er. Og her snubler Jaguar litt, når så iøynefallende elementer i interiøret lugger.

IKKE HELT PÅ HØYDEN: Vi elsker Jaguarens kjøreegenskaper, men savner at interiøret fikk like mye oppmerksomhet da bilen ble utviklet. Her finnes det et forbedringspotensiale. Foto: Håkon Sæbø

På tross av de glimrende kjøreegenskapene blir det umulig å la Jaguaren vinne.

Helhetlig er I-Pace en svært god elbil, men den burde vært bedre. 

Det samme gjelder Audi-en med den enerverende lyden fra drivlinjen og Mercedesen som har en for knapp bakkeklaring for folks hytteveier. Det stemmer at Audi e-tron lader svært raskt, men det skuffer at strømforbruket er høyt. Det er snodig at ikke de europeiske elbilene er bedre.

LADER OPP: Audi e-tron har 150 kW lading. Det betyr at du ikke behøver å bruke så lang tid hver gang du skal hurtiglade. Foto: Håkon Sæbø

Det vi egentlig skulle ønske oss er en elbil med Audiens interiørkvalitet, Teslaens størrelse og rekkevidde og Mercedesens og Jaguarens kjøreegenskaper.

Den bilen finnes ikke, og det må understrekes at det forøvrig ikke finnes noen tapere i denne testen. Noen blir sikkert forbanna over at «sin bil» ikke roses opp i skyene, men slik er livet. Disse bilene er ikke perfekte. 

Utstyres Audien av noen som har sans for det estetiske, med lakk helt ned og de lekre detaljene du kan få, er e-tron en utrolig fet bil med enorm luksusfølelse.

Kjører du fort i svingene med en EQC merker du at Mercedes-Benz vet godt hva de driver med, på tross av at bilen ikke har understellet mange ønsker seg.

TRÅR IKKE FEIL: Uansett hvilken av disse elbilene du velger, får du en svært god bil. Mange liker Model X' gode plass, mens Audi e-tron frister med et lekkert interiør. Foto: Håkon Sæbø

Men hvilke egenskaper er viktigst i familiens hyttelbil? Det er mulig du ikke behøver Model X’ mektige plass, men det er ingen tvil om at Teslas ladenettverk og rekkevidde imponerer stort.

Kjører du mye i byen, og stort sett alene, er kanskje ikke dette bilen for deg, men skal alle egenskaper veies sammen, virker Model X fremdeles som det beste kjøpet.

Pass bare på å nærme deg riktig, grå bil i parkeringshuset, for nå er det mange av dere.