– Arbeidsmarkedet er bunnsolid, sier Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets, om de amerikanske jobbtallene for oktober.
«Nothing spooky about October,» skriver likeledes økonomene i BNP Paribas.
– Tallene er kjempebra. Men horisonten er mye mørkere, sier sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank.
Klart bedre enn ventet
Netto sysselsettingsvekst i USA var 128.000 i oktober. Det var mer enn de 85.000 som var ventet, ifølge anslag innhentet av Bloomberg, og jobbveksten i de foregående månedene ble dessuten justert opp med nær 100.000.
Arbeidsledigheten steg et tidels poeng til 3,6 prosent, men må ses i sammenheng med at yrkesdeltagelsen gikk opp til det høyeste nivået siden august 2013 (63,3 prosent). Børsene steg litt etter jobbtallene, mens renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen steg 0,02 prosentpoeng til 1,71 prosent.
– Taler jobbtallene for at Federal Reserve er ferdig med å kutte renten?
– Det korte svaret er ja, sier Magnussen i DNB Markets.
– Det betinger at arbeidsmarkedet fortsetter å være bra. Men det er mye sterkere enn vi kunne se for oss for kort siden, særlig på grunn av oppjusteringene. Arbeidsmarkedet er veldig lite påvirket av handelskrigen.
Federal Reserve senket onsdag renten med et kvart prosentpoeng til intervallet 1,50–1,75 prosent, men betonte at et nytt kutt vil være avhengig av utviklingen i økonomien fremover.
Planlegger å ikke ansette
Det blir ikke noen flere rentekutt basert på oktoberjobbtallene alene, fastslår Børsum i Swedbank, samtidig som han uttrykker pessimisme.
– Arbeidsmarkedstallene er kanskje de viktigste makrotallene, men de er fortsatt etterslepende, sier han.
– Vi venter tre rentekutt til fra Fed neste år, fordi det kommer til å gå mye dårligere i den innenlandske økonomien.
Samtidig som de løpende sysselsettingstallene holder seg oppe, melder servicebedriftene at de ikke planlegger å ansette, ifølge innkjøpssjefsindekser (PMI-en) for tjenester.
– Svakheten i industrien, som nå ser ut til å gi seg, er i ferd med å bre seg til andre deler av økonomien. Og da får den ben å gå på, sier Børsum.
Swedbank-økonomen venter ikke noen full stans, som for eksempel under finanskrisen.
– Det er bra at arbeidsmarkedet ennå ikke er blitt verre. Det kommer til å gå gradvis verre, ikke bratt verre. Det er også bra, sier han.
– Kanskje kan Trump si neste år at arbeidsledigheten er nær historiske bunner og bli gjenvalgt på det. Men han har økt usikkerheten gjennom sin handelspolitikk og annen politikk, og det gjør at bedriftene vil holde igjen i investeringer og ansettelser.
PMI-en for tjenester kommer neste uke. PMI-en for amerikansk industri kom fredag, og viser en økning til 48,3 fra 47,8 i september. Septembernivået var det laveste siden finanskrisen, og fortsatt under de 50 som markerer skillet mellom tilbakegang og ekspansjon. Men indeksen viser tegn til stabilisering, mener SEB, og påpeker at delindeksen for ordreinngangen nå stiger på ny.
GM-streiken trakk ned
Veksten i sysselsettingen i oktober er isolert blant de laveste det siste året, men er trukket ned med over 40.000 av streiken i General Motors. Justert for det ligger oktoberveksten på 170.000 og på snittet siste seks måneder, påpeker Magnussen.
En takt på over 200.000 i måneden lot seg ikke opprettholde over tid, ifølge DNB-økonomen, som anser at en takt på 170.000 nye arbeidsplasser er mer enn nok til å holde arbeidsmarkedet stramt.
Lønningene steg 0,2 prosent i måneden etter å ha ligget flatt i september. Det var litt lavere vekst enn ventet, men nok til å jekke årsveksten opp 0,1 poeng til 3 prosent.
Det gir en reallønnsvekst på 1 prosent eller kanskje litt mer, påpeker Magnussen.
– Men at lønnsveksten blant arbeiderne er på 3,5 prosent er nesten viktigere, sier han.
